Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruksmeldingen: Her er de viktigste endringene

Regjeringen uten flertall for mange forslag.

Spent: Lars Petter Bartnes var med på Bondelagets tradisjonelle frokost utenfor Stortinget i dag morges, noen timer før innstillingen ble klar. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo

Næringskomiteen på Stortinget har nå levert sin innstilling til jordbruksmeldingen. Regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF trengte to uker ekstra på og bli enige, men nå har de levert fra seg meldingen. Her er de viktigste punktene:

Melkekvoteregioner

Regjeringen foreslo i jordbruksmeldingen å endre antallet melkekvoteregioner fra dagens 18 til 10. Line Henriette Hjemdal i KrF avviste det blankt, og også Venstres Pål Farstad mente det måtte eventuelle endringer måtte vente på regionreformen.

Regjeringen skriver i en pressemelding at de har fått med seg samarbeidspartiene på en reduksjon, men ikke hvor mange.

Flertallet i komiteen går nå inn for en justert struktur hvor sammenlignbare produksjonsforhold skal ligge til grunn for 14 kvoteregioner.

– Regjeringen får ikke flertall for å redusere antallet melkekvoteregioner fra 18 helt ned til 10. Men støttepartiene har gitt støtte til å redusere antallet til 14, noe Senterpartiet er kritiske til, står det i pressemeldingen fra Sp.

Hvilke regioner som skal slås sammen og hvordan kartet blir seende ut skal partene i jordbruksoppgjøret bli enige om.

– Norges Bondelag vil sikre melkeproduksjon i alle fylker. Det er den eneste måten å videreføre landbruk over hele landet på, og å ta i bruk alle tilgjengelige arealer. Ved å redusere antall kvoteregioner, bidrar flertallet i komiteen til at norsk melkeproduksjon sentraliseres, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Skal sikre desentralisert produksjon

I KrF er de fornøyd med endringen.

– KrF er glad for at justerte melkekvoteregioner skal ta utgangspunkt i sammenlignbare produksjonsforhold for melkeproduksjon. Dette er viktig for at det også skal være mulig å produsere melk i fjellregionene og ikke bare på flatlandet. Det som må ligge til grunn for inndelingen må være produksjonsforhold, ikke kun administrative grenser for fylker. Jeg er glad for at faglagene i oppgjøret 2017 skal være med å fastsette de nye melkekvoteregionene. Kunnskapen faglagene sitter med blir viktig for at vi skal få regioner som sikrer desentralisert melkeproduksjon også i fremtiden, sier Line Henriette Hjemdal, landbrukspolitisk talsperson i KrF.

Markedsregulering

Et annet sentralt punkt i meldinga er forslaget om at Landbruksdirektoratet skulle overta rollen som markedsregulator for korn fra Felleskjøpet. Lekkasjer i forkant tydet på at dette var et punkt regjeringen måtte gi seg på.

Regjeringen ønsket også å avvikle markedsbalansering på egg, eple og matpotet. Det ble blankt avvist av næringskomiteen.

– Jeg er godt fornøyd med at flertallet i Stortinget har sagt ja til at markedsordningene for ku- og geitemelk, kjøtt, egg, korn, eple og matpotet videreføres, sier Hjemdal.

I meldingen ville regjeringen også gi Nortura en begrenset mottaksplikt fra de andre slakteriene. En slik plikt finnes for Felleskjøpet, men per i dag ikke for Nortura.

Forslaget er begrunnet med at også de andre slakteriene skal kunne levere til reguleringslager når det er overproduksjon.

– Der ble det ikke helt som vi ville, men vi kom et godt stykke på vei. Noe skal vi ha å kjempe for i valgkampen og. En enstemmig komité er enige om dobbel mottaksplikt for Nortura, slik Nortura og KLF har foreslått, sier Geir Pollestad (Sp), leder i næringskomiteen.

Investeringsfond

I regjeringsplatformen står det: «Regjeringen vil åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket.» Det punktet savnet næringskomiteen i meldeingen, og de ber regjeringen legge det frem.

– Norges Bondelag har hatt ambisjoner om at næringskomiteen skulle gi oss en bedre landbrukspolitikk. Vi har derfor foreslått konkrete forbedringer, som et investeringsfond. Investeringsfondet vil gi muligheter for bonden til å gjøre gode klimainvesteringer, sier Lars Petter Bartnes.

Geitemelk

Selv om ministeren ikke har fått flertall for å avvikle mottaksplikt på geitemelk har komiteen gått med på en utkjøpsordning.

– På geit er det flertall for en frivillig og tidsavgrenset oppkjøpsordning. Det gjør at vi får vekk en kostbar overproduksjon av geitemelk, får bedre balanse i markedet og en mer kommersielt rettet produksjon, står det i regjeringens pressemelding.

Inntektsmål

Det har i flere år vært strid om økt inntekt i bonden i forhold til andre grupper skal måles i prosent eller kroner. Nå har næringskomiteen bestemt at det er kroner som gjelder.

– Det er ikke nok for KrF at jordbruket sikres samme inntektsutvikling som andre. Både av hensyn til rekrutteringen og for å heve inntektsnivået i næringen er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet. KrF er fornøyd med at en samlet næringskomité støtter dette. Inntektsgapet kan bare reduseres hvis jordbruket får en inntektsutvikling som er mer enn kronemessig lik inntektsutviklingen i andre grupper, sier Line Henriette Hjemdal.

Pollestad mener dette er ny politikk.

– Gjeldende inntektsmål skal være å redusere inntektsgapet til andre grupper. Du kan ikke gjøre det uten å tette det kronemessige gapet, derfor er dette en ny dreining i politikken, sier han.

Svinekjøtt

Svinekjøtt skulle ifølge jordbruksmeldingen flyttes fra målpris avtalt i jordbruksoppgjøret til den såkalte volummodellen. Dette har de fått med seg Venstre på, og det bør dermed være flertall på Stortinget endringen.

– Det avgjørende er tidspunktet. Vi har mulighet til å drive reguleringseksport av svinekjøtt fram til 2021, og den muligheten faller vekk om vi går over til volummodellen. Det er kritisk viktig at dette ikke skjer før 2021, sier Geir Heggheim, styreleder i Norsvin.

Annonse

Venstre sikrer regjeringen flertall for å avvikle støtten allerede før det.

– Jeg forstår ikke hensikten. Det er ingen ting som tilsier at dette er en fordel for noen. Skal vi fortsette å styrke avtaleinstituttet og forhandle om målpris må det være noe innhold der. Hensikten med å ta ting ut av målprisen var å skaffe plass i gul boks, men der er vi ikke nå, sier Heggheim videre.

«Gul boks» er en referanse til WTO-avtalen, hvor produkter blir kategorisert i ulike bokser.

Opplysningskontorene

Opplysningskontorene for melk, kjøtt og egg samt frukt og grønt er finansiert av bøndene selv over omsetningsavgiften. Regjeringen foreslo at det kun frukt og grønt i fremtiden skal kunne finansieres på denne måten.

– Når det gjelder opplysningskontorene ingen har fått flertall for forslagene. Heller ikke en merknad fra Høyre og Frp om å legge dem med har fått gjennomslag. Det er et flertallet som omtaler et felles opplysningskontor, sier Geir Pollestad.

Her har landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) en annen oppfatning enn Pollestad.

– Det hører jeg han sier, men det er ikke uttalt flertall for noe forslag. Ser du på Venstres merknader så støtter de subsidiært forslaget i vår melding. Det betyr at det er flertall for å legge om opplysningskontorene slik vi foreslo i meldinga, sier Dale.

Velferd og rekruttering

Både avløsertilskuddet og tidligpensjon for bønder ble foreslått fjernet. Avløsertilskuddet skulle flyttes over til produksjonstilskudd. Det var et forslag som både fra landbruket og andre var bekymret for. Ifølge pressemeldingen fra Senterpartiet har regjeringen måttet gi seg på begge punkter.

Kostnadseffektivt

Stortinget har vedtatt flere hovedmål for landbruket, blant annet at vi skal ha økt matproduksjon, landbruk i hele landet, trygg mat, økt lønnsomhet, og god dyrevelferd.

På side 72 i jordbruksmeldingen foreslår regjeringen at "Hovedformålet med jordbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon." Dette punktet ble det ikke flertall for.

– Næringskomiteen stopper regjeringas ensidige fokus på kostnadseffektiv matproduksjon, og vil beholde markedsordninger og velferdsordninger. Dette er helt avgjørende for at vi fortsatt skal kunne ha landbruk i hele landet, og for å sikre forutsigbarhet og rekruttering til næringa, sier Lars Petter Bartnes.

Fra innmark til utmark

Jon Georg Dale ville også ha slutt på tilskudd til innmarksbeite, og heller flytte tilskuddet til utmark. Fasiten i dag er at det fortsatt skal være tilskudd til kulturbeite.

– De fire samarbeidspartiene er enige om å ha fortsatt tilskudd på kulturbeite, men ellers skal det flyttes til utmark. Formuleringen: Det skal fortsatt være tilskudd til arealer som ikke kan høstes maskinelt, sier landbruksministeren.

Droppe økomål

I regjeringens forslag er også målet om at 15 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk drevet innen 2020 droppet. Begrunnelsen for det er at regjeringen mener økt forbruk av økologisk mat må være drivkraften.

Regjeringen skriver i pressemeldingen sin at de har fått gjennomslag for å droppe økomålet, men har fått beskjed om å levere et nytt mål.

– Det er borte noen måneder, men Stortinget har gitt Dale beskjed om at ministeren skal komme tilbake med nytt prosentmål i løpet av noen måneder, sier Pollestad.

Dale er uenig med Pollestad i at han er nødt til å komme med et prosentmål.

– Jeg er bedt om å lage et konkret mål, og det skal jeg ta på alvor. Men det står ingen ting om at det må være et prosentmål, sier landbruksministeren.

I teksten Bondebladet har lest står det ikke spesifisert at økomålet skal være satt i prosent.

Seier eller nederlag?

Geir Pollestad mener landbruksministeren prøver å gi inntrykk av at han har fått gjennom mer enn han har.

– Dale er vel eplekjekk med tanke på nederlagene han har gått på. At han har sin egen tolkning av det Stortinget har blitt enige om bør han være forsiktig med. Jeg forstår at han har behov for å finne noen seire, men han bør være litt forsiktig, mener Pollestad.

Her er ministeren ikke uventet uenig med Pollestad.

– Når en sitter i mindretallsregjering må en være innstilt på å forhandle med Stortinget. Det var jeg, men jeg la fram det jeg mente var de beste endringsforslagene. Jeg er godt fornøyd med de endringene vi har fått flertall for, sier Jon Georg Dale.

Neste artikkel

Utfordrer jordloven