Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Har lyktes med å svekke Tine

Reierstad bekymret over melkas konkurransekraft.

Tines konkurrenter mottar 130 millioner kroner for å konkurrere mot Tine. Tine taper nå markedsandeler. I en ny rapport anbefaler Landbruksdirektoratet at tiltakene fortsetter.

Tine anvender en mindre andel av den norske melka enn før.

Tine har en lavere andel av drikkemelksalget enn før.

Tine har en lavere andel av yoghurtsalget enn før.

Dette er en ønsket politikk: Gjennom prisutjevningsordningen får Tines konkurrenter rundt 130 millioner kroner i støtte i året, for å fremme konkurransen.

Nå har Landbruksdirektoratet evaluert ordningene, og anbefalt hva som bør skje med dem.

Foreslår videreføring

Det særskilte distribusjonstilskuddet (41,2 millioner) mener de bør videreføres på dagens nivå.

Les mer: – Vil umiddelbart gi melkebøndene 100 millioner mindre

De anbefaler også at de differensierte avgiftene og tilskuddene (65,6 millioner) videreføres.

Hvor mye penger som skal brukes, avhenger av hvilke mål man har for konkurransen, skriver direktoratet.

Den spesielle kapitalgodtgjørelsen har Dale nettopp bestemt skal følge Tines etterbetaling, pluss fem øre. Den skulle ikke direktoratet vurdere.

Landbruksdirektoratet ser ikke at det er behov for å foreslå ytterligere konkurransefremmende tiltak.

Ber om langsiktig nedtrappingsplan

Styreleder Trond Reierstad i Tine hadde håpet at rapporten skulle anbefale å senke den totale støtten, når de nå ser at den har virket.

– Rapporten dokumenterer at Tines utfordrere har tatt betydelige markedsandeler. Det burde være en indikasjon på at man kan begynne å normalisere situasjonen, ved å trappe ned ressursbruken til ordningen. Vår største bekymring er den norske melkas konkurransekraft. Rapporten dokumenterer også en sterk økning i importen. Å ha en ekstrabelastning på 130 millioner kroner er krevende å forsvare framover, sier Reierstad.

– Rådet mitt til regjeringa er at de lager en langsiktig plan for hvordan de skal trappe ned ressursbruken i ordninga, for å gi forutsigbarhet til alle parter, sier han.

– Stimulerer til monopolisering

«Det jeg syns er mest spesielt, er at man gir distribusjonstilskudd til selskaper som ikke selv distribuerer»

Trond Reierstad
Annonse

Reierstad reagerer på at Landbruksdirektoratet vil beholde det særskilte distribusjonstilskuddet på dagens nivå.

– Det jeg syns er mest spesielt, er at man gir distribusjonstilskudd til selskaper som ikke selv distribuerer. Det er ren subsidiering av kjedenes distribusjon, sier han.

Det samme reagerer Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag, på.

– Det har vært, og er, en kamp om distribusjonen. Distribusjonstilskuddet er en regelrett subsidiering av distribusjon gjennom kjedene, i konkurranse med Tines egen distribusjon. En ordning som stimulerer til monopolisering av distribusjonen er prinsipielt svært, svært krevende, og burde vært vurdert av politikerne. Er det riktig å bruke over 40 millioner kroner på å stimulere til distribusjon gjennom kjedene, spør Skorge.

Vil flytte kostnadene

Skorge mener det nå, sakte, men sikkert, er grunnlag for å redusere de konkurransepolitiske tiltakene.

– Landbruksdirektoratet har sett på perioden 2011-2016, og slår entydig fast at selskapene som konkurrerer med Tine har fått bedre lønnsomhet og større markedsandeler. Økonomien for disse selskapene er jevnt over god. I samme periode har importen økt. Da burde det opplagt være grunnlag for å anbefale reduksjon i de konkurransefremmende tiltaka. Det savner jeg. Det er en naturlig oppfølgning av analysene deres, sier han.

I forbindelse med jordbruksmeldinga sa næringskomiteen på Stortinget at man ikke skal svekke konkurransekraften til norsk melk.

– I forbindelse med utfasinga av eksportstøtte og artikkel 19 sa de at man skal jobbe med kompenserende tiltak, og pekte spesielt på melk. Da er det opplagt, ut fra de klare føringene fra Stortinget, at det ikke er rom for å øke utbetalingen over prisutjevningsordningen. Det vil opplagt svekke konkurransekraften til norsk melk, sier Skorge.

– Det beste kompenserende man kan gjøre, er å flytte kostnader fra pu-ordningen over på statsbudsjettet. Det er et opplagt virkemiddel som vil styrke konkurransekraften, og være et direkte avbøtende tiltak. Jeg vil utfordre politikerne på det. Er ikke tida inne for å avlaste prisutjevningsordningen, for å ivare konkurransekraften til norsk melk, spør han.

Liten tro på vilkår for pengene

Landbruksdirektoratet anbefaler at man vurderer å innføre vilkår for å motta differensierte avgifter og tilskudd. Et eksempel er at selskapene skal bruke en viss andel av tilskuddet til innovasjoner.

Per Skorge har liten tro på at det vil føre til mer innovasjon, men derimot mer byråkrati.

Trond Reierstad stiller spørsmålstegn ved hvordan man skal gjennomføre tilsyn med at vilkåret er fulgt. •

Neste artikkel

Utreder reguleringsordninger for svineproduksjon