Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter vannverket vil legge bånd på drifta

Kjell Sølve Helland og familien frykter for gården.

Usikre: Kjell Sølve Helland og kona Iselin J. Helland er redd vannverket IVAR vil legge bånd på drifta deres om de tar Birkelandsvatnet som drikkevann. Med på bildet er også odelsjenta Sara på 11 måneder. Foto: Stian Eide

Vannverket IVAR vil ha Birkelandsvatnet som drikkevannskilde til en voksende befolkning på Jæren. Vannverket IVAR vil gjerne ha Birkelandsvatnet i Bjerkreim kommune som drikkevann. Vannet ligger omgitt av gårder, og bøndene er redd for at vannverket etter hvert vil legge bånd på drifta deres.

– For min egen del kan jeg si at vi kjøpte gård i nedslagsfeltet for tre år siden. Vi kommer til å investere en god del millioner for å skape en arbeidsplass. Det er ingen ting jeg heller vil enn at alle skal ha godt drikkevann, men jeg blir møtt med manglende forståelse for at jeg trenger forutsigbarhet. Det er ingen vilje til å gi en garanti om at jeg kan fortsette å drive som i dag, og da blir jeg bekymret, sier Kjell Sølve Helland.

IVAR står for Interkommunalt vann, avløp og renovasjon, og eies av 13 kommuner.

Utrygg

Helland bor med kona og datteren Sara på gården. Da han kjøpte gården var det igjen tre år på en leiekontrakt på jorda. Den gikk ut ved nyttår, og Helland tar dermed selv fatt på driften.

– Jeg vil bygge opp en besetning på rundt 20 melkekyr. I tillegg vil jeg på sikt ha en del sau, og så vil jeg bruke skogen i tillegg. Ved å bruke jorda skal jeg ha en arbeidsplass, og jeg synes det er viktig å fokusere på skape trygge arbeidsplasser. Jeg har kompiser som har søkt på 200–300 jobber og ikke får noe, sier han.

Jorda hans ligger på begge sider av en bekk som renner ut i Birkelandsvatnet.

– 80 av 104 mål ligger innenfor 50 meter fra elva. Kommer det restriksjoner mister jeg bruken av omtrent all jorda mi. Det er ganske ekstremt, men det er også mange andre som blir påvirket, sier Helland.

Berørte: Ekteparet Ivar Are og Sunniva Veen driver med melk. Gården deres ligger ved Ytra Vinjavatnet som renner ut i Birkelandsvatnet. Foto: Stian Eide

Jordbruksområde

Også Ivar Are og Sunniva Veen er bekymret for vannverkets planer. De driver et melkebruk ved et vann som renner ut i Birkelandsvatnet. Mens Kjell Sølve Helland er i oppstartsfasen, er ekteparet Veen kommet over den tøffeste investeringsfasen. Likevel betyr usikkerheten mye for framtidig drift av gården.

– Vi har vært oppe i 12 millioner i gjeld, men har kommet forbi det punktet. Eldste gutten vår er interessert i gårdsdrift, men hvem vil overta med slik usikkerhet? Hvem skal være framtidsbonden, spør Sunniva Veen.

For henne er det viktig å få fram hvorfor de er bønder.

– Vi har grasetende dyr som skal ete graset. Jeg vil folk skal forstå at vi bor her oppi fjellet for å utnytte ressursene og lage norsk mat på norske ressurser. Jo mer vi importerer, jo mer subsidier trenger vi. En dag kommer ikke båten med soya. Da trenger vi å bruke alt vi har av ressurser, sier Sunniva Veen.

Vil ha garanti ...

Kjell Øyvind Pedersen er administrerende direktør i IVAR, og mener bøndene ser spøkelser på høylys dag.

– Det er veldig usannsynlig at det kommer krav om noen klausulering på driften som ikke er der i dag. Vi har ikke behov for andre restriksjoner på lokal aktivitet, næringsvirksomhet, på landbruk eller husdyrdrift enn det som følger av plan og bygningsloven og EUs vanndirektiv. Hvis det ikke kommer fra EU eller norske myndigheter, vil ikke vi ha behov for det. Jeg mener det ikke er realistisk at det kommer. Kvaliteten på norske drikkevannskilder er som regel svært god i forhold til Europa, sier han.

Både Helland og Veen ønsker seg en garanti mot framtidige restriksjoner på drifta.

– Hvis det er så usannsynlig burde de kunne gi en garanti for at det ikke kommer restriksjoner. Jeg skulle ønske de kunne garantere at dersom så skjedde, ville de flytte uttaket til Store Myrvatn i stedet, sier Kjell Sølve Helland.

Store Myrvatn er den alternative kilden vannverket peker på i sin konsesjonssøknad. Det ligger høyt, og vil berøre færre jordbruksområder om det blir valgt.

... men får det ikke

En slik garanti vil ikke vannverket gi.

– Dette er den retorikken jeg har hørt så mange ganger før. Vi kan ikke garantere for hva verden for øvrig gjør, sier Pedersen.

Sunniva Veen har lite til overs for måten vannverket håndterer saken.

– Jeg føler de opptrer til dels arrogant. De går inn over hodet på deg og sier du ikke har noe du skal ha sagt. Jeg føler de har pekt ut Birkelandsvatnet for lenge siden, og noe alternativ er de ikke interessert i. Det kunne godt være positivt for dem og. På kort siden er det dyrere, men på lang sikt er det helt klart best for samfunnet, sier hun.

Bedre renseanlegg

– Vi ser at det har vært noen som tar til orde med skepsis, og det har delvis vært fremmet av kommunale representanter i Bjerkreim kommune. Nå er det lite innsigelser. Det er ingen som har vesentlige kommentarer til den tekniske siden, det er bare den psykologiske, «kan komme klausulering en gang i framtida», som står igjen hos noen, sier han

«De går over hodet på deg og sier du ikke har noe du skal ha sagt»

Sunniva Veen, melkebonde
Annonse

Denne frykten mener han er noe som henger igjen fra en annen tid.

– Forrige gang det ble bygget ut var det behov for klausulering, men det er 30 år tilbake i tid. Da var det dårligere renseteknologi, og vannet ble tatt inn på 23 meter. Nå er det en helt annen situa­sjon. Vi henter vann på 75 meters dyp og vi investerer vi en milliard kroner i selve vannverket. Dermed bygger vi et robust vannrenseanlegg med ekstra hygienisk barriere og vesentlig forbedret filterkapasitet, sier han.

Selv om Pedersen mener det er lite innsigelser har Bondelagets lokallag både i Bjerkreim og i de 13 kommunene som skal motta vannet gått mot at Birkelandsvatnet skal brukes til drikkevann. Det gjør også Bjerkreim kommune, og Bjerkreim Jeger- og Fiskeforening.

Vernet: Birkelandsvatnet er et vernet og nasjonalt lakseførende vassdrag. Foto: Stian Eide

Alternativt vann

Ekteparet Veen mener det finnes minst ett alternativt vann som er bedre egnet.

– Det er rundt 4000 mål dyrka mark og 41 gårdsbruk i nedslagsfeltet. Vi forstår jo selvsagt at folk trenger drikkevann, men de setter vann og matforsyningen mot hverandre. De kan i stedet ta Store Myrvatn som ligger så høyt at det ikke påvirker noe, sier Ivar Are Veen.

Store Myrvatn er utredet av vannverket, som mener det vil koste 850 millioner kroner å legge rør derfra. Kostnaden for Birkelandsvatnet er beregnet til 250 millioner. De har ikke søkt konsesjon for å bruke Store Myrvatn.

– Den summen forutsetter en trasé som ikke ser fornuftig ut. De har lagt den i en bue gjennom et fjellområde framfor å ta korteste vei fra A til B som ville kreve at de legger mye av rørene i vann. De har også greid å treffe på et kulturminne på den måten, det er litt som å treffe en nål i en høystakk, sier Ivar Are Veen.

Veen har bedt NVE se nærmere på denne trase­en, men Kjell Øyvind Pedersen i vannverket mener de har gjort en god jobb når de tegnet den.

– Vedrørende et eventuelt alternativ med vannuttak fra Store Myrvatn mener vi å ha tegnet inn en realistisk trasé. Jeg vet vi har fått kommentar på at vi kan legge den i rør andre steder, men da hopper man bukk over at vi har miljøvernmyndigheter i dette landet. I tillegg er det slik at for hver ny meter tunnel, så kommer det inn økt ny risiko i driftsfasen, sier han.

Ivar Are Veens forslag krever imidlertid ikke mye tunneler, det er i hovedsak senket ned i Birkelandsvatnet.

– Dersom det skjer noe med rør som er senket ned tar det lang tid å få reparert det, så det går også på leveringssikkerheten, sier Pedersen.

Rør som lekker

Mye av vannet som forlater vannverkets hovedstasjon når aldri forbrukerne. I Sandnes og Stavanger lekker opp mot 40 prosent av vannet ut før det når forbrukerne. Rundt 60 prosent av innbyggerne i IVARs område bor i disse to kommunene, så det er snakk om mye vann. Bøndene rundt Birkelandsvatnet mener kommunene i IVAR burde reparere rørene sine før de tar Birkelandsvatnet til drikkevann.

– Stavanger og Sandnes kommunale rørnett har betydelige lekkasje. Vi leverer vann til kommunene, litt som en grossist om du vil. Det er kommunene som har ansvaret for rørene. At det lekker ut mye vann gjelder ikke bare Stavanger og Sandnes, men alle større byer i Norge, sier Pedersen.

Stavanger og Sandnes eier over 60 prosent av IVAR. Pedersen er enig i at lekke rør bør repareres.

– Jo, og det jobbes det med så godt de kan. Her er også et delt ansvar, mye av problemet er knyttet til grenrørene fra de kommunale rørene fram til de enkelte hus. Da er det i mange tilfelle et privat ansvar, sier han.

– Trenger nytt vann

Pedersen mener likevel det ikke er noen tvil om at de må ha mer vann.

– Når vi tenker på lekkasjer må vi hele tiden mase på kommunene. Bransjeorganisasjonen Norsk Vann har også dette som tema ovenfor myndighetene. Det er urealistisk å tro at vi skal greie å fikse dette permanent. La oss si de har en ambisjon om å reparere en prosent av rørene i året. Det tror jeg de fleste har, selv om de færreste klarer det. Da vil det ta 100 år å reparere hele nettet, og da er du tilbake ved start. Det er et evighetsarbeid, selv om kvaliteten på dagens installasjoner er bedre enn de var for 100 år siden, sier Pedersen.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som til sist skal avgjøre om vannverket får konsesjon til å bruke Birkelandsvatnet. Fylkesmannen i Rogaland mener derimot det kunne være et bra alternativ med å tette rør.

– Fylkesmannen finner det lite tilfredsstillende at tiltak for å redusere de store lekkasjene i ledningsnettet ikke er nærmere utredet. Å stanse 35–40 prosent lekkasje fra deler av vannettet, kunne være ett godt alternativ til planlagt utbygging i verna vassdrag, store kommunale interesser og langsiktig beredskap. Vi oppmoder NVE til å greie ut hvilket lovgrunnlag som kan brukes for å forsere utbedring av slike omfattende lekkasjer, skriver de i sin høringsuttalelse.

Neste artikkel

Leverer tidenes beste halvårsresultat