Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frihandelsavtaler i kø truer norsk landbruk

Arne Ivar Sletnes er bekymret for avtalesummen.

Denne måneden starter frihandelsforhandlingene mellom Efta og landbruksgiganten Mercosur. Blant medlemslandene er Brasil og Argentina. (Foto: Marcus Pasveer)

Denne måneden starter frihandelsforhandlingene mellom Efta og landbruksgiganten Mercosur, som Bondebladet skrev i nummer 21. Blant medlemslandene er Brasil og Argentina.

Det legges opp til en bred og ambisiøs avtale, og landbruksvarer er blant temaene, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet til Bondebladet.

– Dette er land som har kapasitet til å utkonkurrere norsk landbruk totalt, sier generalsekretær Per Skorge i Bondelaget.

Kina: Verdens største jordbruksprodusent

Arne Ivar Sletnes er fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke.

Les mer: – Kan ikke gi noe i møte med handelsblokk

– Om jeg må plukke ut en enkeltavtale, er det Mercosur som virker mest truende. Men den største trusselen er summen av alle avtaler Norge kan tenkes å inngå i årene framover, sier han.

Han peker aller først på Kina.

– Den diplomatiske konflikten mellom Norge og Kina ser nå ut til å være løst, og regjeringen har annonsert at de bilaterale handelsforhandlingene med Kina vil bli gjenopptatt rett over sommeren. Kina blir betraktet som et land med et enormt behov for å importere jordbruksprodukter, men de er tross alt verdens største jordbruksprodusent selv. Hvis bare en mikroskopisk del av det kjøttet som produseres i Kina, blir eksportert til Norge, vil det norske markedet bli mettet på et blunk, sier Sletnes.

Storbritannia: Lammeeksportør

Storbritannias uttreden av EU vil også få konsekvenser.

– Det er opplagt at norske myndigheter vil inngå en avtale med Storbritannia. Da kan vi forvente krav om tilgang på det lukrative norske matmarkedet. Storbritannia er nettoimportør av jordbruksprodukter, men er også en betydelig eksportør av flere produkter, blant annet lam. Det vil overraske hvis ikke Storbritannia ønsker å selge lam til et betalingsvillig norsk marked. Vi kan havne i en situasjon med betydelig overproduksjon, sier Sletnes.

– I tillegg må vi forberede oss på at Brexit kan føre til at EU mister markedsandeler i Storbritannia, og at EU må se seg om etter nye markeder, blant annet i Norge, sier han.

Storprodusenter på rad og rekke

Men det kan bli langt flere bilaterale avtaler.

– Det pågår reforhandlinger mellom Efta og Mexico, en annen stor landbruksnasjon. Mexico er storprodusent av svært mange jordbruksprodukter, blant annet korn, kjøtt og meieriprodukter. Ettersom Norge har fjernet tollen på indu- strivarer, er toll på jordbruksvarer et av viktigste temaene i de pågående forhandlingene. På grunn av helt andre produksjonsregler og betydelig lavere kostnader, vil meksikanske landbruksprodukter kunne bli solgt til skremmende lave priser hvis vi åpner for frihandel, sier Sletnes.

«Vi kan havne i en situasjon med betydelig overproduksjon»

Arne Ivar Sletnes
Annonse

– Men dette er kanskje bare starten, ettersom norske myndigheter er opptatt av at vi skal få bilaterale frihandelsavtaler med viktige land, sier han.

Deler av næringslivet har argumentert for at Norge trenger en avtale med USA.

– USA vil kreve at de får selge kjøtt, korn og meieriprodukter tollfritt til Norge. Hvis Norge tillater dette, vil norske produsenter bli fullstendig utkonkurrert, advarer Sletnes.

– Det er også snakk om å reforhandle den gjeldende avtalen med Canada. EU måtte gi Canada tollfrihet på de fleste landbruksvarer, pluss betydelige tollfrie kjøttkvoter, da de ble inngikk sin frihandelsavtale i 2014. Både storfe- og grisebønder i EU blir utkonkurrert av produsentene fra Canada. Det vil gå enda verre ut over norske bønder hvis vi åpner grensene for kjøtt fra Canada, sier Sletnes.

– Og går vi videre i fotsporene til EU, kan vi om ikke så lenge havne i forhandlinger med Australia og New Zealand, som begge er store eksportører av kjøtt og meieriprodukter. Disse landene kan enkelt dekke store deler av det norske markedet med meieriprodukter, lammekjøtt og storfekjøtt, sier han.

– Må beskytte landbruket

– Norske myndigheter må beskytte landbruket, uansett hvem de forhandler med. Men man må alltid gjøre innrømmelser, sier Sletnes, og er bekymret for summen av dem.

Riktignok er det ingen automatikk i at innrømmelser må komme på landbruksområdet.

– Men Norge har ikke noe særlig å gi på andre områder. Vi har fjernet tollen på stort sett alle industrivarer. Vi kan forvente at forhandlingspartneren vil komme med krav innenfor jordbruket. Men jeg mener at Norge ikke kan gi noe, sier han.

– Har du tillit til at myndighetene ikke vil gi noe?

– Jeg forventer at norske myndigheter legger til grunn Stortingets mål i jordbrukspolitikken, når de skal inngå handelsavtaler. Nye innrømmelser går på bekostning av norsk produksjon i dag, og i framtida, sier han.

Til høsten er det stortingsvalg. Sletnes tør ikke spå hvilken betydning det vil få.

– Flertallet av partiene på Stortinget stilte seg bak regjeringens handelspolitikk da de behandlet stortingsmeldinga om globalisering og handel i 2015, sier Arne Ivar Sletnes. •

Neste artikkel

Kina velger norsk