Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fatland på engangspurketoppen

Slakteriet har en uforholdsmessig stor andel av engangspurkene.

Omstridt, men vanlig: Engangspurkeproduksjon er et smutthull i husdyrkonsesjonsregelverket. – Vi er opptatt av at produsentene skal velge en driftsform som både er god og som er innenfor regelverket, sier adm.dir.. Terje Wester i Fatland. (Illustrasjonsfoto: Øystein Heggdal)

Å drive med engangspurker kan en grisebonde gjøre i forskjellig grad, men av de 25 som har høyest rekruteringsprosent i 2016 leverte 11 til Fatland. Fatlanddirektør Terje Wester har ingen idé om hvorfor det er slik.

– Nei, vi er ikke direkte inne i driftsopplegget til de forskjellige produsentene og påvirker valget av produksjonsform. Men vi er selvsagt opptatt av at de holder seg innenfor gjeldende regelverk og forholder seg til konsesjonsregelverket slik som det er. Så det har jeg ingen tanker om, sier Wester.

Gir råd

Engangspurkeproduksjon er et smutthull i husdyrkonsesjonsregelverket, og Fatlanddirektøren sier de kjenner et ansvar for å ikke undergrave konsesjonsregelverket.

– Ja, selvsagt gjør vi det. Vi er også opptatt av at produsentene skal velge en driftsform som både er god og som er innenfor regelverket. Samtidig vet vi at når regelverket er utformet slik det er i dag, er det en del produsenter som bruker muligheten til høy rekrutteringsprosent. Men det er selvsagt ikke noe ønske fra vår side, og sikkert heller ikke fra andre slakterier, å undergrave konsesjonsregelverket, sier Wester.

Han mener det er viktig at hver bonde selv tar ansvar for hvordan de forholder seg til konsesjonsregelverket.

– Nå tror jeg det er viktig å skille på ansvaret i forbindelse med produksjonen. Ansvaret for produksjonen er det bonden som har og står for. Vi i Fatland er sterke tilhengere av bønder som er selvstendige næringsdrivende, og som driver gården selv, sier han.

Les også: Stortingspolitikere slakter engangspurkepraksis

Kjøttsamvirket

Mens Fatland har 11 av de 25 på engangspurketoppen, har Nortura åtte. I tillegg har Prima Slakt, som er 100 prosent eid av Nortura, fire på topp 25. Tre av disse fire har vært leverandører til Prima allerede før Nortura kjøpte slakteriet.

– Vi har markedsandel på nærmere 70 prosent av svinemarkedet, så vi har relativt lite av det i forhold til markedsandelen vår, sier Odd Magne Karlsen, fagsjef gris i Nortura.

Han sier samvirkeselskapet på ingen måte er noen pådriver for at flere skal begynne med engangspurker.

– Det er en konkurranseulempe for oss at vi er ganske konservative. Mange ser det slik at skal du bygge ny svineproduksjon i dag, er utgiftene til produksjonen per produksjonsenhet mindre jo større du driver. Det er en del som sliter med å få lån i banken når de foreslår et relativt konservativt driftsopplegg, sier Karlsen.

Bondebladets leder: Undergraver svinenæringen

Innenfor regelverket

Wester sier Fatland ikke gir bønder råd om å strekke regelverket.

– Vårt viktigste budskap til dem som driver, er at de skal drive innenfor gjeldende regelverk på best mulig måte. Slik får de best mulig driftsresultat, og kan selge fin smågris. Vi rådgir ikke på å tyne mest mulig ut av regelverket, men de har noen rammer å forholde seg til. Ut fra de rammene må bonden ta et valg om hva som er rett produksjonsform hos seg.

Direktøren er opptatt av at eventuelle endringer i konsesjonsregelverket skal gjøres på en forutsigbar måte.

«Ansvaret for produksjonen er det bonden som har og står for»

Terje Wester
Annonse

– Jeg skal ikke ha så mye personlige meninger i denne saken. Vi ser selvsagt også at under et annet regelverk, der det ikke er årspurker som er rammen for konsesjon, hadde det logiske vært å bruke purkene flere ganger. Selvsagt er det slik. Om det er etisk mindre forsvarlig å slakte dem etter ett kull enn etter tre kull, skal jeg ikke ha noen formening om, men selvsagt påvirker måten folk driver på dagens konsesjonsregelverk, sier han.

Les også: Ber Bondelaget ta ansvar for engangspurker

Sammenligner med purkering

Wester mener det er en parallell mellom engangspurkeproduksjon og purkeringer.

– Opp gjennom årene har smågrisproduksjonen utviklet seg og besetningene har blitt større, og de som har egne purkebesetninger har økt rekruteringsprosenten. Parallelt med dette har en del aktører etablert ganske store produksjonsvolum basert på purkeringer. Purkeringer kan du og se på som en mulighet til å tilpasse seg konsesjonsregelverket på. Det er også diskutert tidligere, akkurat som rekruteringsprosenten i enkeltbesetninger nå er det. Bakgrunnen for diskusjonen er gjerne det at det er en overproduksjon på svin, og en av grunnene til at det produseres mange smågris kan jo være at rekruteringsprosenten økes slik at en får mer smågris ut av en konsesjonsbesetning, sier han.

Mens engangspurkeproduksjon blir beskrevet som et smutthull i forarbeidet til konsesjonsregelverket, er det laget et eget opplegg for at purkeringene skal få ha flere purker. Wester mener likevel det er en form for tilpasning til regelverket.

– En annen grunn kan være at det begynner å bli en ganske stor andel purkeringer som og har tilpasset seg regelverket. Jeg er ikke med på å ta noe ansvar for at konsesjonsregelverket strekkes fra Fatland sin side. Det er jeg ikke, sier han.

Les også: Bondetopper misliker engangspurker

Må ha de som satser

Selv om Karlsen sier Nortura er konservative i forhold til engangspurker, er han åpen på at også samvirket er med i konkurransen.

– Vi trenger også de unge nye produsentene, og de andre som bygger ut. Vi må også være med å konkurrere om dem, men det må gjøres innenfor de reglene som er, og må kunne forsvares innenfor det, sier Karlsen.

Personlig har fagsjefen lite til overs for å produsere med engangspurker.

– Det er en elendig måte å produsere gris på. At du i en produksjon ikke er opptatt av holdbarheten er veldig uheldig, både dyrevelferdsmessig og økonomisk, legger Karlsen til.

Glidning

Hvis engangspurker er det som lønner seg mest, hvorfor rådgir ikke Nortura bøndene til å drive med det?

– Jo, det kan du si. Derfor må vi rådgi ut fra et økonomisk optimum. Vi ser at det i områder hvor det er bygget nyere fjøs, er et mye mer pragmatisk forhold til produksjonsformen. Listen med de 25 høyeste viser bare toppene. Det er en glidning i hele markedet, hvor mange har økt rekrutteringen fra 30 til 40 prosent, sier han.

Fagsjefen gir Fatland rett i at en del bønder allerede har bestemt seg for å drive med engangspurker, når de bestemmer seg for å bygge.

– Det gjør jo en del av de produsentene, det har de for så vidt rett i. Det er de produsentene som er veldig på, og du kan lure på om det de som er fremtidsbøndene, sier Odd Magne Karlsen.

Neste artikkel

Vil ha tilskot for å byggje mindre fjøs