Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bønder med miljøbur bekymra for økonomien

Omlegging til frittgående høns er dyrt.

Dyrt: – Skal vi virkelig hive ut fullt brukende bur og kjøpe ny innredning? Jeg tror det er kroken på døra for mange, sier Kristin Spanne Fausk. Selv har hun ikke penger til å legge om nå. (Foto: Privat)

Eggbønder er svært bekymra og frustrerte etter at Norgesgruppen besluttet å kun selge egg fra frittgående høns. Forskerne konkluderer ikke om hvilken driftsform som er best, og forbrukerne er lite bevisste. Kjedene hiver likevel ut egg fra miljøbur. Det blir dyrt for bøndene.

Ikke råd

Denne måneden kom nyheten: Norgesgruppen vil i løpet av 2019 gå over til å kun selge egg fra frittgående høns. Bunnpris kom med sin avgjørelse tre uker tidligere. Det betyr at Coop vil være den eneste kjeden igjen som selger egg fra høns i miljøbur.

Det vekker uro og økonomisk bekymring blant produsentene.

– Kommer det krav om at jeg må legge om, er jeg nødt. Hvis jeg har penger til det. Hvis ikke, må jeg slutte med høner, sier Kristin Spanne Fausk, eggprodusent med 7500 høner på Finnøy.

Innredede bur

Tilgang på rede, minst 15 cm vagle til hver høne, strøbad som stimulerer til å hakke, skrape og sandbade, drikkesystem og klosliper.

Minst 850 cm² burareal pr. dyr, herav minst 675 cm² bruksareal. Høyde: minst 45 cm. Utenfor bruksarealet høyde: minst 20 cm. Hvert bur: areal på minst 2000 cm².

I løsdrift er kravet maksimum ni dyr per kvadratmeter bruksareal tilgjengelig for dyra, og frihøyden minst 45 cm.

– Per dags dato har jeg ikke mulighet til å gjøre det, sier hun.

– Skummel utvikling

Tone Steinsland er styreleder i Rogaland Fjørfelag og styremedlem i Norsk Fjørfelag.

Hun forteller at hun får mange telefoner fra svært frustrerte produsenter.

Eggnæringa har allerede vært gjennom et stort løft. De tradisjonelle burene ble forbudt fra 1. januar 2012. Produsentene som ville fortsette, måtte velge mellom enten økologisk produksjon, frittgående, eller bur med miljøinnredning.

– Omlegginga kosta fem millioner kroner per produsent, og den kosta næringa to milliarder. Næringa tok hele kostnaden selv, forteller Steinsland.

– Innredningen skulle vart i 20-25 år. Å skifte den ut igjen nå, vil koste rundt to millioner kroner per produsent, og en halv milliard for næringa. Mange har mistet nattesøvnen. De produserer i en fullt lovlig produksjonsform, og opplever å bli sverta, sier hun.

– Vi som næring skal produsere det forbrukerne vil ha. Men 0,3 prosent av befolkningen er medlemmer i organisasjoner som Noah og Dyrevernalliansen. Likevel oppleves de som en ekstremt sterk stemme. Det er urovekkende om det er aktivistene som skal få bestemme alene, sier hun.

De som skal selge eggene må ha en klar strategi for hvordan de skal møte aktivistenes argumenter, mener hun.

– Aktivistene har kanskje et mål om at vi ikke skal spise animalske produkter i det hele. Dette er urovekkende for hele landbruksnæringa. Dyrevernerne tar ett steg av gangen. Talspersonene i næringa må komme sterkere på banen. Avgjørelser må være basert på fakta, ellers går vi en skummel utvikling i møte, sier Steinsland.

Dyrevernerne har bidratt

– Dyrevernalliansen startet samarbeidet med Norgesgruppen i 2015. I desember 2015 presenterte vi en rekke klare råd. Et av disse var å slutte med salg av egg fra burhøner, forteller Live Kleveland i Dyrevernalliansen i en pressemelding.

Helle Tollehaugen, kategorisjef i Norgesgruppen, bekrefter i pressemeldingen at kommunikasjonen med Dyrevernalliansen har hatt betydning for valget deres.

– Vi har nå besluttet å gjennomføre en markedstilpasning på bakgrunn av trender i markedet og ønsker fra forbrukerne. Dette, sammen med dialogen vi har hatt med Dyrevernalliansen over tid, gjør oss trygge på at det nå er riktig å si nei til egg fra burhøns, sier hun.

En ny dyrevernorganisasjon ved navn Anima har etablert seg i Norge. I første omgang vil de fokusere på å få slutt på burhøns i eggproduksjonen i Norge. De påvirket Bunnpris.

– Vår avgjørelse ble ikke utelukkende tatt på grunn av dialogen med dem, men oppfordringen fra dem har bidratt, sier Monica Eik-Nes i Bunnpris til Nationen.

Fordeler og ulemper med begge

Forskerne klarer derimot ikke å si hva som er best av å være frittgående høne eller høne i miljøbur.

«Dødeligheten er litt mindre, og helsa litt bedre, i miljøinnredede bur»

Randi Oppermann Moe, professor
Annonse

Randi Oppermann Moe er professor i dyrevelferd ved NMBU, og leder Forskergruppe Dyrevelferd der. Hun er europeisk veterinærspesialist innen dyrevelferd, dyreetikk og dyrevern, og departementsoppnevnt medlem av Rådet for Dyreetikk.

– Dyrevelferd er et veldig sammensatt begrep. En viktig del er at dyra skal være friske, føle seg bra, og være beskyttet mot smitte og skade. Det er også viktig at de får utløp for sterkt motiverte adferder. De ulike systemene er forskjellige. I miljøbur er det mindre risiko for smittespredning og at skadelig adferd sprer seg til mange individer. Dødeligheten er litt mindre, og helsa litt bedre, i miljøinnredede bur, sier Oppermann Moe.

– Men forskning viser at det er flere adferder det er viktig for høner å utøve: Å få strøbade, vagle seg på natta og verpe egg i et litt bortgjemt rede. I frittgående systemer har hønene mulighet til både dette, og andre viktige adferder. Disse tre adferdene skal også ivaretas i miljøinnredede bur, men det er ulemper i forhold til plassrestriksjon, og strøbadene er ikke optimale. Frittgående høner har bedre plass og større bevegelsesfrihet, men også større risiko for å skade seg, sier hun.

– Tanken med miljøbur er at man tar med seg fordelene med burdrift, og lager miniløsdrift. Tanken er bra, og miljøburene er en forbedring for dyrevelferden i forhold til tidligere bur, fastslår hun, men understreker at de fortsatt må forbedres.

– Hva syns du om Norgesgruppens avgjørelse?

– Jeg er opptatt av at både de helsemessige og atferdsmessige sidene av dyrevelferden ivaretas. Det er fremdeles en del uløste problemer også med løsdrift, sier professor Oppermann Moe.

– Kroken på døra for mange

Eggprodusent Kristin Spanne Fausk er provosert av kjedenes miljøbur-stopp.

– Det føles ekstremt urettferdig, og vanvittig provoserende. Jeg føler at dette er noe de har funnet på fordi det er hipt og «inn» i tiden. Jeg tror det handler om kunnskapsmangel hos forbrukerne og de i Norgesgruppen som trekker dette ned over hodet på oss. Hadde de hatt mer kunnskap, hadde de hatt mer respekt, og tenkt på hvordan de kan markedsføre egg fra miljøinnredning, sier hun.

Selv tok hun et bevisst valg da hun satte inn miljøbur i 2009. Hun hadde vokst opp med Pennsylvania-system med rundt 250 høner i hver binge, og hadde dårlig erfaring med det. Senere har hun hatt tradisjonelle bur. Miljøbur mener hun er et godt system.

– Det er som natt og dag. Jeg er sikker på at hønene har det veldig bra. De får dekket behovene sine, har sittepinne og strøbad. Høner er ikke vant til å gå i store flokker, eller gå langt. De holder seg i samme område. Det er tryggest. Hønene våre trives. Jeg forstår ikke hvorfor Norgesgruppen vil slutte med det, sier hun.

– Skal vi virkelig hive ut fullt brukende bur og kjøpe ny innredning? Det vil koste halvannen million. Det er ekstremt mye penger. Jeg tror det er kroken på døra for mange. Nå har jeg ikke mulighet til å bruke halvannen million. Det er ikke aktuelt. Jeg er i oppstartsfasen med ammekyr. Hvordan økonomien min er i 2019, vet jeg ikke, sier Spanne Fausk.

Les også: Uforståeleg eggvedtak

Frykter import og sjukdom

Sven Gabriel Ims fra Julebygda i Sandnes er ikke bare eggbonde, men også langvarig kjøpmann for Norgesgruppen. Han driver to Jokerbutikker.

Selv har han lagt om til frittgående.

– Min grossist sa at dersom du ikke legger om, får du ikke levere. For Rema 1000 sa «hopp». Og hopper du ikke da... Kjedene har en utilbørlig markedsmakt som ikke er sunn. Det ser jeg som er kjøpmann. Grossistene og produsentene er så redde at de lar seg rive med, sier Ims.

Han har aldri fått innspill fra noen kunde om at de kun bør selge egg fra frittgående høner.

– Jeg har ikke rygg til å skrifte innredning en gang til. Mange har ikke det. Legger de ned, kan vi få grassalt store hønsehus, eller kjøpe egg fra Europa. Er det slik vi vil ha det? Da vet vi hva som skjer. Da får vi større risiko for et ureint produkt. Jeg syns vi skal fortelle Norge at toget går nå. Vi må være voksne forbrukere og si fra at det er helt ok med egg fra høner i miljøinnreda bur, sier Sven Gabriel Ims.

Les en lenger versjon i Bondebladet nr 17/2017.

Neste artikkel

Få matfunn over grenseverdien