Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bygde sauefjøs over to plan

Bygde nytt fjøs over to blan. Fikk lokal byggeskikkpris.

Satser: Han bygde nytt fjøs over to plan i 2014, og ble belønnet med Sirdal kommunes byggeskikkpris. (Foto: Lars Olav Haug)

Arnt Åge Skreå og kona Torunn Fossen kjøpte garden i heimgrenda hans i 2009. De har dyrka opp 30 dekar jord hvor de tar to gode avlinger, og har godkjent søknad på 40 dekar til.

Hvis Sira Kvina kraftverk bygger en ny planlagt vei i området, kommer de til mer dyrkbar jord. Skreå forpakter også seks andre garder på til sammen vel 100 dekar.

I 2012 bestemte han seg for å bygge nytt fjøs og satse større på sau. Da både faren og onkelen ga seg med sau i 2014, overtok han de to flokkene på til sammen 55 dyr og satte dem inn i nybygd fjøs.

– Tradisjon og historie har mye å si. Det er mange i Sirdal som har vokst opp med sau, og da jobbmarkedet ble bedre etter årtusenskiftet var det lettere å flytte tilbake. Landbruk og turisme er gjensidig avhengig av hverandre for å skape ei levende bygd med god økonomi. Generasjonen før satt med brukene for lenge, og så måtte de legge ned. Den nye generasjonen har satset og bygd lettdrevne fjøs, sier Arnt Åge Skreå.

Han jobber som byggeleder i et lokalt tømrerfirma. Det synes han er en kjempefin kombinasjon, men han er avhengig av en snill sjef for å få ferie i lamminga. Han får også god hjelp av kona (jobber i barnehage) og pensjonistfar Alf Skreå.

Håpet er at en av døtrene Cathrine eller Hanne vil overta garden med årene.

Les også: Gikk sammen om fjøsbygging

Tegnet og bygde selv

Arnt Åge tegnet og bygde fjøset selv, og hadde ideer om at det skulle være lettdrevet og med god plass. NGI måtte sjekke tomta for rasfare («der gikk de første 80 000 kronene»).

Ellers var det avstand til bekken og skråningen bak som bestemte beliggenheten og grunnflaten. For å komme opp i ønsket størrelse måtte fjøset bygges over to plan.

Grunnflaten er på 31x15 meter, og plassen i annen etasje er 21x8 meter. Møkka går fra toppen og rett i kummen gjennom en y-sjakt midt i bygget. Dette er en egen konstruksjon som har fungert meget bra. Annenetasjen brukes til lammebinger.

Alle sauene har lammedato, og puljer på 50 flyttes opp for å lamme. Slik utnyttes plassen både nede og oppe.

Det er to rullende fôrbrett og balleriver som går på skinne i taket fra det ene brettet til det andre. Alle sauene slippes til fôret samtidig ved hjelp av en egen Skreå-konstruksjon, som også Anders Tjørom har benyttet i sitt nye fjøs. En sveiv er festet til et rør. Det 25 meter lange røret er naglet fast til en kryssfinèrplate som sveives opp og ned. Når alle sauene slippes til fôret samtidig ser man med en gang om et dyr mangler matlyst.

Annonse

– Jeg fôrer på et kvarter om morgenen. Det er en god måte å våkne på, sier Arnt Åge.

Les også: Politiet skjerper kampen mot saue-drepende hunder

Mange på besøk

Han merker stor interesse for fjøset over to plan. 800 interesserte sauefolk har vært på besøk, mange av dem busslaster med faggrupper på studietur. I lamminga er det mange hytteturister som kommer innom for å kikke.

Med full utnyttelse har fjøset plass til 300 vinterfôra sauer. Kostnadsrammen på 3,2 millioner, og Skreå gjorde alt bortsett fra forskaling selv. Innovasjon Norge og Sirdal kommune støttet prosjektet, og etter en byggeperiode på to måneder ble sauene satt inn i oktober 2014.

Flere lam gir mer penger

Skreå har 50 Spælsau og 115 Norsk Kvit Sau som skal lamme i år. Han mener det var større forskjell på rasene før, men registrerer flere tyngre lamminger på NKS. Sju værer sørger for å få inn nytt og spennende blod.

– Med lysing greier vi å tilpasse fôringa så lammene ikke skal bli for store, og søyene med flest lam blir satt for seg selv. Jeg har ca. 50 koppelam i året, og leverer 30 av dem i august som sommerlam. Mange lam gir god økonomi, men man kan ikke telle timer på koppelammene.

Han frykter overproduksjonen av lammekjøtt, men er forberedt på at det går i bølgedaler.

Rent og fersk kjøtt

Utmarka og beitemulighetene er av avgjørende betydning for både Skreå og de andre saueprodusentene i Sirdal. Gården ligger på 470 meter, med innmarksbeite innen en avstand på 1,5 km. Fjellbeite strekker seg opp til 960 meter, og til sommeren skal Arnt Åge sette opp en støl i området.

– Du får ikke renere og ferskere kjøtt enn lam fra Sirdal. Lammene slippes ut i heia når de er tre-fire uker gamle, og kjøres rett på slakteriet om høsten. Målet og drivkraften er å produsere kvalitet. Jeg leverer til Nortura, de har vært flinke med rådgiving og hjelper etablerere på en god måte.

– Jeg vil også trekke fram Saueskolen, som Birgitta Tjørhom startet. Bøndene besøkte hverandre til en fagkveld på hver gard med ris, ros og tips. Gjeterhundklubben er også i ferd med å gjenoppstå. Det er så mye mer moro når flere driver med det samme, sier Arnt Åge Skreå. •

Les også: Kjell Erik Berntsen ny NSG-leder

Neste artikkel

Krevende å bygge opp med sau nå