Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brudd i jordbruksoppgjøret

Ingen satsing, skriver Bondelaget.

Klar for aksjoner: Flere traktorer rykket ut for spontanaksjon fra bakgården til Norges Bondelag i Oslo da det ble klart at forhandlingene endte i brudd tirsdag ettermiddag. Lars Halvor Stokstad Oserud var en av flere som stilte med traktor. (Foto: Stian Eide)

Partene kom ikke til enighet i årets jordbruksoppgjør. Saken blir oppdatert.

Regjeringa viser ingen vilje til å satse på landbruket, og følger ikke opp Stortingets landbrukspolitikk. Vi kan ikke skrive under på en jordbruksavtale som bidrar til å svekke norsk matproduksjon, sier Lars Petter Bartnes.

Jordbruket har forhandla med staten siden 5.mai, og i dag varsla jordbruket at de bryter årets jordbruksforhandlinger.

Dagen før årets jordbruksforhandlinger starta, vedtok Stortinget en ny landbrukspolitikk med hovedmål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Stortinget vedtok også et mål om å redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre yrkesgrupper.

– Regjeringa svarte med å tilby landbruket en lavere inntektsvekst enn andre grupper. De viste ikke en vilje til å møte oss på dette punktet i forhandlingene, og da var det ikke mulig å bli enige om en jordbruksavtale, sier Lars Petter Bartnes.

– Norges Bondelag kan ikke skrive under en jordbruksavtale som bidrar til å svekke norsk matproduksjon.

Større uforutsigbarhet

– Når regjeringa tar penger fra en bonde og gir til en annen, eller flytter midler mellom ulike deler av landet, er det ikke ei satsing på landbruket. Det gir bare større uforutsigbarhet for flere, og svarer ikke på Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser, understreker han.

– Staten svarer heller ikke godt nok på jordbrukets krav om å satse særlig på de små og mellomstore gårdene. Fordelinga som er foreslått er langt fra nok til å gi et løft til mangfoldet i norsk landbruk. Norsk landbruk trenger ei satsing som forhindrer at mer jord går ut av drift, og det har ikke regjeringa vært villig til å gi, sier Lars Petter Bartnes.

Forventer avklaring fra Stortinget

Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets jordbruksforhandlinger, går tilbudet fra regjeringa videre til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret for 2017.

– Jeg forventer at Stortinget nå griper muligheten til å avklare hvilken vei landbruket skal ta inn i framtida og gjør de endringer som er nødvendig for å få årets oppgjør i tråd med Stortingets vedtatte landbrukspolitikk, sier bondelagslederen.

Landbruksministeren mener det ikke var mulig å komme i mål innenfor et forsvarlig budsjett.

– Jeg er oppvekst på et småbruk blant bønder. Jeg har reist rundt på bondegårder den siste tiden, og sett at norske bønder gir verdens tryggeste mat. Det er ikke det faktum at vi ikke ønsker å gi inntektsvekst til bøndene som er grunnen til bruddet. Men en ansvarlig norsk regjering kan ikke gå vekk fra moderasjonslinja i en vanskelig tid, sier Jon Georg Dale til nrk.no.

Ingen satsing på små og mellomstore

Annonse

Et flertall i Næringskomiteen bestående av H, FrP, KrF og V slo i Innst. 251 S fast at:

«Inntektsnivået i jordbruket varierer betydelig mellom bruk, men er gjennomgående lavt.»

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS), Merete Furuberg mener dette utsagnet fra flertallet rettferdiggjør jordbrukets satsing på små og mellomstore bruk. Furuberg viser bl.a. til forslaget om å redusere bunnfradraget med 3 000 kroner og satsing på kornbruk under 400 dekar.

– Stortingsbehandlingen innebar tilnærmet fullstendig nederlag for regjeringens forslag til ny jordbrukspolitikk på mange sentrale områder. Ett av de aller viktigste punktene var at Stortinget vedtok et annet og mer ambisiøst inntektsmål enn regjeringens forslag. Stortinget vedtok at:

« ….. inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

For å kunne oppfylle dette inntektsmålet har jordbruket lagt til grunn at avtalen må innebære kostnadsdekning, kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper og en reduksjon i inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, skriver NBS.

– Ingen vilje

– I statens tilbud og gjennom de videre forhandlinger har ikke regjeringen vist vilje til å følge opp Stortingets viktige vedtak om et nytt inntektsmål for jordbruket. Forhandlingene i 2017 har i stor grad handlet om å operasjonalisere Stortingets vedtak, skriver NBS.

Statens tilbud inneholdt også en rekke forslag til omprioriteringer med svært store konsekvenser for enkeltbrukere.

Fakta:

Staten tilbød landbruket en inntektsvekst på 8100 kroner per årsverk.

Andre yrkesgrupper vil ha en forventa inntektsvekst på 16700 kr per årsverk i samme periode.

Jordbruksavtalen som vedtas i år gjelder fra 1. januar 2018.

Neste artikkel

– Mer liberalisering vil bli vanskelig å få gjennom