Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondetopper misliker engangspurker

Bondeorganisasjonene kunne tenke seg nytt målepunkt.

Gode purker: Norsvin selger genmateriale fra norske purker verden rundt. – Den nye purka TN70 har bedre holdbarhet. Det virker meningsløst å slakte henne etter første kullet, sier Geir Heggheim. (Arkivfoto: Norsk Landbruk)

Bondebladet skrev i forrige uke om hvordan smågrisprodusenter velger såkalt engangspurkeproduksjon for å produsere mer. Flere av toppene i norsk landbruk er kritisk til produksjonsformen.

– Når det gjelder engangspurker, så er det en driftsform som er med å utfordre regelverket som er en del av rammeverket i den norske modellen. Det setter vi veldig høyt, sier Geir Heggheim, styreleder i Norsvin.

– Det er nettopp dette rammeverket som gjør norsk landbruk annerledes enn landene rundt oss, hvor alt er avregulert og bonden går konkurs fordi han er helt uten beskyttelse når tingene butter imot, legger han til.

Undergraver

Den norske modellen er Heggheim opptatt av å verne.

– Vi må ikke sage av grenen vi sitter på, som har skapt suksesshistorien norsk landbruk. Konsesjonsregelverket er helt avgjørende for at vi har hatt en spredt produksjon i hele landet, og fordelt på mange produsenter. Dette har gitt oss en dyrehelse helt i verdenstoppen. Se på MRSA-saken: Mange andre land har gitt opp kampen mot MRSA, at vi har greid å ha kontroll, mye av grunnen er at vi har en spredt produksjonen, sier Heggheim.

Heggheim mener de som bruker engangspurker nyter godt av norske priser, samtidig som de øker produksjonen langt utover hva det norske konsesjonsregelverket legger opp til.

Engangspurkeproduksjon

Norsk smågrisproduksjon er regulert på antall avlspurker du har i grisehuset til enhver tid.

Ved å slakte ut purka så snart første kull er avvent, og time det med at ei ny purke griser rett etter, kan du få mange flere kull.

Ved å gjøre dette kan du øke produksjonen fra ca. 4000 til oppunder 15 000 solgte smågris.

Som Bondebladet skrev i forrige uke blir det stadig vanligere å drive med engangspurker.

– Dette har noe til felles med å reise til Sverige og handle billig mat, med høye norske lønninger. De som driver med engangspurker har samme rammeverk og beskyttelse som andre bønder i Norge, men tilpasser produksjonen for å ha en større produksjon enn regelverket legger opp til, sier han.

Klarere regelverk

Også lederen i Norges Bondelag misliker at omfang- et av engangspurker stadig vokser.

– Når stadig flere benytter engangspurker, utfordrer dette markedsbalansen. Med utstrakt slakting av purker etter kun ett kull er det større fare for overproduksjon, og at bonden ikke oppnår målpris. Når noen utfordrer regelverket, forstår vi frustrasjon hos de øvrige svineprodusentene, som risikerer lavere pris som følge av overproduksjon, sier Lars Petter Bartnes.

Han ønsker seg et tydeligere regelverk.

– Utgangspunktet må være et regelverk som ikke gir grunnlag for omgåelser og gråsoner mellom hva som er innenfor eller utenfor. Når engangspurkeproduksjonen øker, blir det en langt større produksjon enn det som er intensjonen med reguleringen. Lovens formål er å legge til rette for spredning av svineproduksjonen på flere gårdsbruk. Dette gjøres ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent, mener Bartnes.

Annet målepunkt

Det var ikke landbruket som ønsket seg dagens målepunkt.

– I 2004 da konsesjonsgrensa sist ble endret, mente Bondelaget, sammen med resten av landbruksnæringa, at det beste målepunktet ville være antall omsatte smågris. Begrunnelsen for forslaget var å unngå produksjon med engangspurker. Regjeringa avviste næringas forslag. Vi ønsker fortsatt å endre målepunktet, sier bondelagslederen.

Bondelaget ser for seg to alternative måter å regulere smågrisproduksjon på.

– Vi ser to aktuelle muligheter, hvis målepunktet skal endres. Det ene er å regulere på antall omsatte smågris, og den andre løsningen er å regulere på både innsatte avlspurker og slakta/omsatte purker, sier Bartnes.

Vanskelig timing

Annonse

Selv om Bondelaget ikke ønsket seg dagens målepunkt, har de ikke flagget saken høyt i årene som fulgte. Dersom nytt målepunkt skulle bli solgte smågris, kan det være vanskelig å endre målepunkt i dag.

– Vi tok som nevnt opp dette i 2004. Svineprodusentene har i perioden etter dette vært utsatt for mange perioder med overproduksjon. For å unngå at dyktige smågrisprodusenter taper på en omlegging av målepunktet, har det vært en utbredt oppfatning at antall avvente smågris vil måtte settes på et høyere nivå enn gjennomsnittsavdråtten. Det vil innebære en økning av konsesjonsgrensene. I perioder med overproduksjon vil dette være problematisk. Dette er hovedårsaken til at vi ikke har foreslått endringer de seinere åra. Norges Bondelag mener det er uklokt å heve konsesjonsgrensene nå, sier han.

Kjøttsamvirket om engangspurker

Sveinung Svebestad, styreleder i Nortura, er mer nøktern i sin vurdering av engangspurkeproduksjon.

– Vi kjenner til det, og det handler om at regelverket er slik at muligheten er der. Da velger noen å utnytte det, sier han.

Svebestad mener likevel engangspurkeproduksjon strider mot hensikten med husdyrkonsesjonsregelverket.

– Da regelverket ble innført, så en ikke for seg at en ved å tilpasse seg kunne komme opp i en slik produksjon, slik sett er det helt klart imot intensjonen. Det tror jeg alle skal være ærlige nok til å si, sier Svebestad.

Han har rett i at det strider mot intensjonen, men i departementets høringsnotat fra 2002 går det klart fram at de var klar over problemet.

– Departementet mener man her har funnet et smutthull i regelverket, og at en slik produksjon ikke er i tråd med regelverkets intensjon. Det må derfor anses som en fordel dersom konsesjonsbestemmelsene kan endres slik at engangspurkeproblematikken reduseres, skrev departementet i høringsnotatet.

Vi endte likevel opp med målepunkt på innsatte purker, og omfanget av engangspurker har vokst mye siden.

Vil ikke telle smågris

Svebestad er skeptisk til å ha smågris som målepunkt.

– En av utfordringene er at det er vanskelig å finne noe godt målepunkt. De valgte mordyr. Solgte smågris er ikke noe godt målepunkt det heller. Det er veldig målbart, men konsekvensene av effektivitetsutvikling gjør at du må møte effektivitetsforbedring med å redusere purketallet, sier Sveinung Svebestad.

Bondelagets andre forslag, å måle både purkene som er satt inn i avl og omsatte/slaktede purker, er han derimot åpen for.

– Det kunne nok vært brukende, og vært bedre om det ble brukt den gang en utarbeidet regelverket, mener Svebestad.

Neste artikkel

Utfordrer jordloven