Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bartnes: – Gode og viktige signaler

Bondelagslederen glad for signaler om påplussinger.

Glad for signalene: – Jeg har tro på at Stortinget følger opp med sikte på reelt å utvikle inntekten i jordbruket for å redusere inntektsavstanden til andre grupper, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag – her før jordbrukets overrekkelse av kravet i årets jordbruksoppgjør. (Foto: Anders Sandbu)

– Dette er gode og viktige signaler for en satsing på norsk matproduksjon. Jeg er glad for at Stortinget er offensive på å oppfylle og følge opp egne målsettinger i jordbruksmeldingen, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Som Bondebladet omtalte onsdag formiddag, bryter nå støttepartiene med regjeringen. Både Venstre og KrF sier nemlig ja til å gi bøndene mer enn statens første tilbud (410 millioner i ramme), som nå ligger hos Stortinget. Det samme sier Ap og Sp, men uten å spesifisere eksakt hvor høyt de er villig til å gå. Ifølge jordbrukets tall, må rammen opp i minst 800 millioner pluss 15 000 kroner per årsverk, for å sikre en reell kronemessig tetting av gapet.

Tilbudet som nå ligger i Stortinget må med andre ord dobles.

Tetting av inntektsgapet mellom jordbruket og andre sammenlignbare grupper, og ikke minst hvordan dette skal skje, ble tidlig et hett tema under årets oppgjør. Stortinget skjerpet inntektsmålet i sin behandling av jordbruksmeldingen, som legger føringer for hele oppgjøret. Næringa mener statens tilbud ikke var et svar på disse føringene, mens staten mener den sågar oppfyller føringene bedre enn jordbruket selv gjør i sitt krav.

Les også: Flertall for å gi bøndene mer

Bartnes har troen

Torsdag 8. juni fremmer Stortingets næringskomité sin innstilling. Bartnes har troen på et bedre oppgjør når Stortinget har sagt sitt.

– Jeg har tro på at Stortinget følger opp med sikte på reelt å utvikle inntekten i jordbruket for å redusere inntektsavstanden til andre grupper. Dét er viktig for å kunne satse på en mangfoldig produksjon. Det betyr ikke minst å gi et løft for de små og mellomstore gårdsbrukene som samlet sett står for en vesentlig andel av norsk matproduksjon, sier lederen i Norges Bondelag.

Både KrF og Ap er i tillegg klare på at de ønsker endringer også i selve innretningen og strukturen på tilbudet som nå skal behandles i Stortinget. Bartnes er glad for disse signalene.

– Det er viktig å prioritere en styrking på struktur for å nå målene som Stortinget har satt. Innenfor markedsregulering, har statens tilbud forslag om å legge ned opplysningskontorene, legge om målpris på gris til volummodell og fjerne prisnedskriving på potetsprit. Samlet sett er dette et angrep på markedsreguleringen – et angrep jeg mener det er viktig at Stortinget går imot. Vi mener Stortinget må sørge for at verktøyene innenfor markedsreguleringen videreføres. Det er ekstremt viktig for markedsbalansen i de ulike produksjonene, utdyper han.

Annonse

Les også: Dale: – Bøndene viser seg fra sin beste side

Har skjedd to ganger før

Skulle det bli påplussinger, som alt nå tyder på at det blir, vil det imidlertid ikke være første, men tredje gang det skjer. Påplussinger ble det også i 2014, under tidligere landbruks- og matminister Sylvi Listhaugs (Frp) første oppgjør. Det bidro støttepartiene til. Men utenom det, må man gå flere tiår tilbake for å finne et tilfelle av endringer i statens tilbud.

– Det har skjedd to ganger før; i 2014, og i 1980, altså avtaleåret 1980-81. Også da ble avtalen behandlet i Stortinget. Da ble det en økt ramme, og det ble gitt føringer for partene.

– Svekker ikke instituttet

Bartnes anser ikke endringer i Stortinget som noen svekkelse av forhandlingsinstituttet:

– Instituttet står sterkt, men den reelle situasjonen er at vi har en mindretallsregjering som er avhengig av å søke flertall for sin politikk på Stortinget. Det er der saken står nå. En håndtering av oppgjøret som er styrt av det ytterliggående partiet Frp i jordbrukspolitikken, krever en ordentlig behandling i Stortinget. Prinsipielt skal Stortinget legge overordnede føringer og vedta lover. Men når regjeringen ikke har flertall for sin politikk, fører det til at Stortinget unntaksvis må gjøre en mer detaljert jobb. Og det er dét som er situasjonen nå.

Jordbruksoppgjøret landes med vedtak for 2018 den 16. juni.

Les også: Satte «Dale» i gapestokk

Neste artikkel

Bartnes: – Krevende situasjon