Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

23 okser er «forsvunnet»

Mattilsynet og bonde i rettssak om manglende okser.

Strides om storfe: En årelang strid om forflytningsforbud for storfe på en landbrukseiendom i Rogaland, har endt opp i retten. Stridens kjerne er 23 okser Mattilsynet som partene ikke har fått stadfestet hvor er blitt av. (Illustrasjonsfoto: Linda Sunde)

En årelang strid mellom storfebonde Målfrid Ølberg og Mattilsynet har endt opp i rettssystemet. Saken gjelder gyldigheten av Mattilsynets vedtak om forflytningsforbud for storfe på Ølbergs landbrukseiendom. Den ligger i Sola kommune i Rogaland.

Skulle Mattilsynets forflytningsforbud bli stående, vil det ramme både drift, økonomi og dyrevelferd for svært mange bønder, mener Ølberg.

Var registrert i Husdyrregisteret

Forflytningsforbudet ble truffet i april 2015, som en følge av at i alt 23 okser var registrert i Husdyrregisteret, men ikke fantes i besetningen.

«4 kalver var ikke merket. 10 dyr hadde kun ett merke. 23 okser over slaktemoden alder kunne ikke gjøres rede for. Dette viser at merkereglene ikke er overholdt, og Mattilsynet har ikke tillit til at dyrene kan spores. Siden det her er store avvik i merking og rapportering, fryses situasjonen ved å gi forflytningsforbud inntil dokumentasjonen er kommet i orden», heter det i en tilsynsrapport datert 10. april 2015 og gjengitt i dommen.

Ølberg har klaget på vedtaket. Saken kom opp for Stavanger tingrett, etter påstand fra Ølberg om at forbudet måtte kjennes ugyldig og at Landbruks- og matdepartementet må betale erstatning opptil 1,5 millioner kroner.

8. januar 2017 falt dommen, der staten vant fram på alle punkter. Men Ølberg – som også er advokat og har ført sin egen sak – har nå anket dommen til lagmannsretten.

Rapporteringsplikt

Alle storfeprodusenter i Norge har plikt til å rapportere inn hendelser i dyreholdet til Husdyrregisteret.

Fødsler, kjøp og salg av dyr, døde dyr og dyr som blir sendt til slakt skal rapporteres, senest innen sju dager.

(Mattilsynet)

Svaret er ventet i nær framtid.

– Hvor er oksene?

Mattilsynet har fastholdt kravet. På spørsmål om hvor oksene er nå, snart to år etter vedtaket, svarer Ølberg:

– De er ikke i live. Enten er de blitt slaktet, eller så er de døde, eller så er de lagt inn i systemet ved en feil og ikke tatt ut igjen. Problemet med Husdyrregisteret, er at vi bønder ikke får beskjed om når noen legger inn endringer i systemet.

– Hva har du selv gjort for å følge opp kravet?

«For meg handler denne saken om rettssikkerhet for bønder»

Storfebonde Målfrid Pauline Ølberg
Annonse

– Jeg har fått krav om å framlegge en rapport som viser hvor disse dyrene er blitt av. Jeg har gjort alt jeg har kunnet gjøre for å finne feilene og årsakene til disse. Det er i dag helt umulig å si hva som har skjedd, og hvorfor dyrene fremdeles er registrert i Husdyrregisteret, sier hun.

Det er Bondebladet som har tatt kontakt med Ølberg, og ikke omvendt.

– Det prinsipielle i saken er om Mattilsynet plikter å ilegge forflytningsforbud ved ethvert avvik mellom Husdyrregisteret og dyra i besetningen, eller om Mattilsynet må foreta en totalvurdering av forholdene i saken for å ilegge forflytningsforbud. I forbindelse med søknader om produksjonstilskudd informerer Mattilsynet om at forflytningsforbud kan ilegges ved avvik. Jeg mener praksis viser at det ikke blir ilagt forflytningsforbud ved alle avvik i Husdyrregistert, sier Ølberg.

Har varslet LMD

Partene er uenige både i om forflytningsvedtaket skal oppheves, faktum i saken, saksbehandlingen og forståelsen av lovverket. For Ølberg handler saken om bønders rettssikkerhet.

– Vi skal ha de samme rettigheter etter forvaltningsloven som andre. Jeg hadde aldri tatt belastningen med en rettssak hvis jeg ikke var rimelig klar på at myndighetene har handlet galt. Jeg har også forsøkt å varsle Landbruks- og matdepartementet og Sivilombudsmannen om det jeg har opplevd, samt varsle Mattilsynets hovedkontor. Men de vil ikke gripe tak i saken.

I dommen hevder Ølberg at Mattilsynet selv opphevet forflytningsforbudet under en inspeksjon. Mattilsynet benekter dette.

– Jeg har lydopptak som viser at vedtaket ble opphevet 3. juli 2015. Jeg har også fått skriftlige bekreftelser fra Mattilsynet om at vedtaket faktisk ble opphevet. Mattilsynet hevder at opptaket kun sier at forbudet ville bli opphevet, og at de senere har endret mening. Dette gjør de på tross av sine etterfølgende bekreftelser på opphevingen, hevder hun.

Advokatfullmektig Kari Sigvartsen hos Regjeringsadvokaten har følgende kommentar til sakskomplekset:

– Dommen står på egne bein. Vi mener dette er en riktig og god dom. Ut over det har vi ingen kommentarer. Ankesvaret har en frist på tre uker, sa Sigvartsen til Bondebladet sist uke.

Neste artikkel

Mattilsynet-lederen: Vi har felles mål