FORSVARER TILLEGGENE: Ole-Jakob Ingeborgrud har lest Bondebladets samvirkeserie med stor interesse. Han er enig i at samvirkene må jobbe med medlemskontakt, men forsvarer Norturas pulje- og kvantumstillegg.

Splittede bønder er kjedenes drøm

Samvirkedirektør Ole-Jakob Ingeborgrud har blitt både provosert og glad over det han har lest i Bondebladets samvirkeserie. Endelig får han svare.

En bunke med alle sakene i samvirkeserien, i farger og A3-størrelse, ligger på bordet når Bondebladet kommer inn på kontoret til Ole-Jakob Ingeborgrud, administrerende direktør i Norsk landbrukssamvirke.

De er ikke skrevet ut for anledningen, forsikrer han. For denne serien har engasjert ham.

- Det er en viktig serie, og en viktig debatt. Mange spennende synspunkter har kommet fram, med både pluss og minus for samvirke, sier han og blar gjennom noen av arkene.

- Et par av sakene har provosert meg en del, innrømmer han.

- Det handler om folk som ikke skjønner at bøndene vil ligge dårlig an uten samvirke, rent økonomisk.

- Blir husmannsforening

Nå skal han endelig få komme med sitt synspunkt på standpunkter, råd og utfordringer folk har gitt samvirke i serien.

En ting som vekket stor oppmerksomhet, var da Jørn Holene sa at dersom samvirke ikke tjente penger på foredling, kunne de ikke drive med det. Mange har støttet ham. Men Ingeborgrud er ikke blant dem.

- Jeg mener det er feil. Uten foredlingsvirksomheten har man tapt det verktøyet som er grunnlaget for å skaffe seg en rettferdig andel av verdiskapningen. Hvis ikke industrien og foredlingen går i pluss, må man stille større krav til administrasjonen, og sørge for rasjonalisering. Går man ut av foredlingen, er spillet tapt. Da er man en husmannsforening for kjedemakta. Dessverre gikk det den veien for Gartnerhallen for noen år siden. Det eksempelet må man huske på, og drive så godt at man ikke kommer i det samme uføret, sier Ingeborgrud.

- Det kan skje, forsikrer han.

Gavepakke til kjedene

- Kjedene er så sterke at i dag er risikoen reell for at flere enn Gartnerhallen kan komme i den skvisen. En slik situasjon kommer ikke i morgen, men den kan utvikle seg over ganske få år, advarer han.

Samvirket han er mest bekymret for, er Nortura. De er mest konkurranseutsatt. Verktøyene kjedene bruker for å undergrave Nortura, er kjedenes egne merkevarer og integrering bakover i verdikjeden, mener han.

- Risikoen er der for at kjedene en dag sier at "nå har vi ikke bruk for Gildevarer". Den beste medisinen er god merkevarebygging og effektiv drift, så forbrukerne kjøper samvirkenes merkevarer. Legger vi ned foredlingen, er det en gavepakke til kjedene. Da har de fått det som de vil, sier Ingeborgrud.

- De andre får ikke noe

Jørn Holene mente at makta til bonden ligger i råvarene, fordi det er der importvernet er, og ikke i sterke merkevarer. De som skal foredle varen, trenger slaktet. Nortura kan si at "dette er prisen", argumenterte han.

- Holene tar feil på et vesentlig punkt. Når kjedene har tatt rotta på foredlingen, vil de bruke samme taktikk videre bakover i verdikjeden. Kjedene vil hele tiden gjøre det de tjener penger på. Og det de tjener på, er å splitte bøndene og forhandle med dem én og én. Da er vi i kjedenes ønskeposisjon. Noen store produsenter i sentrale strøk får kontrakter, og de andre får ikke noe, sier Ingeborgrud.

Les også: - Foredlingsvirksomhet ingen selvfølge

Puljetillegg

Et annet tema som har vært oppe gjentatte ganger i samvirkeserien, er pulje- og kvantumstillegg.

Ingunn Sognnes startet debatten da hun i Bondebladet nummer 42/2011 advarte mot at for store forskjeller i prisene til bøndene kan undergrave samvirke og sende feil signaler til politikerne.

Tidligere bondelagsleder Bjarne Undheim ba landbrukssamvirkene huske på hvilken rolle de har. De delvis nuller ut landbrukspolitikken i Norge med pristilleggene sine, mente han.

- Samvirke må selvfølgelig ikke motarbeide vedtatt politikk. Tvert imot er de utøvere av landbrukspolitikken. Man må ta inn over seg at de må være konkurransedyktige i de sentrale områdene, der det er enkelt å hente inn store mengder, og i forhold til de store leverandørene. Å få tak i disse produsentene er avgjørende. For at samvirke skal ha makt i verdikjeden, må de ha stor markedsandel. Det var riktig og nødvendig politikk av Nortura å innføre pulje- og kvantumstillegg. Og dette må Nortura bestemme selv, gjennom demokratiske prosesser, sier Ingeborgrud.

- Politikerne bør ikke blande seg opp i det?

- Det er lett å være politiker og si noe prinsipielt. Det er vanskeligere å være Nortura og operere i en konkurransesituasjon. Politikerne må få lov til å ha meninger, men det må være Norturas medlemmer, gjennom de valgte organene, som bestemmer dette, sier Ingeborgrud.

Medlemskontakt

Ingeborgrud er imidlertid ikke uenig i all kritikken som har kommet i samvirkeserien.

- I flere av de kritiske artiklene har det vært sagt at det er viktig at samvirkene har god medlemskontakt. Dette er veldig viktig, sier han.

- Dette er så viktig at her må samvirke bruke ressurser, både i form av personale og penger. Det å forstå betydningen av å samarbeide i et samvirke er ikke arvelig. Det må tenkes gjennom og forstås av hver enkelt generasjon. Samvirkene kan godt bruke mer penger på unge bønder-samlinger, sier han.

Les også: - Samvirke nuller ut politiske mål

Motmakt

Veien til suksess for samvirkene mener han er brolagt med to prinsipper: God drift og godt medlemsarbeid, slik at bøndene forstår verdien av å støtte opp om samvirke.

- Hver enkelt bonde er en liten næringsdrivende, som kjemper mot mektige krefter i verdikjeden for å få sin rettferdige del av verdiskapningen. Skal bonden få det, er det nødvendig å bygge motmakt. For meg er det viktigste stikkordet her "samvirke". Det gjorde inntrykk på meg da jeg så argumentene fra den unge bonden som var intervjuet 2. februar, og fra kjøttprodusenten som kom tilbake til Nortura.  De hadde forstått at det er viktig å tenke langsiktig, sier Ingeborgrud.

For gitt

Han tegner et samfunns- og samvirkebilde der det har blitt mer børs og mindre katedral. Rundt 1990 skiftet den politiske vinden. Det ble gjort vedtak om at konkurransen skulle styrkes.

- Det betyr at samvirke skulle svekkes. Man ble mer opptatt av konkurranse, og mindre av den viktige jobben samvirke har utført. Kanskje tar man for gitt at den jobben blir gjort, og ser ikke at man må ha markedsandeler for å greie mottaksplikt og markedsregulering, sier Ingeborgrud.

Mer på spill

Hvor samvirkene står om 20 år, vet han ikke.

- Det avhenger helt og holdent av om det norske samfunnet legger til rette for fortsatt landbruk i Norge. Det er mer enn samvirkene som står på spill nå. Hele landbruket står på spill. Jeg vet ikke hvor mange bønder det er i Norge om 20 år. Det er avhengig av hva Stortinget vil. Vi ser tydeligere og tydeligere utslag av oljeøkonomien: Vi er så rike, tjener så godt, og alt er så dyrt, at alle vareproduserende næringer får utfordringer, sier Ole-Jakob Ingeborgrud.

Nøkkelord:

10 kommentarer til denne artikkelen

"Splittede bønder er kjedenes drøm" står det i overskrifta.Det er sikkert rett,men då må ein og ta med den "innsatsen" samvirke har gjort både for å få vekk bønder,men og å splitta!! 

arvid jøssang - 07.02.2012 12:17

Ingeborgrud snakker stort sett om samvirke som om det var noe som trer i kraft etter at råvaren er mottatt. Han evner i liten grad å ta inn over seg at virkeligheten er at lønnsomheten i råvareleddet er så dårlig at bøndene legger ned og at samvirke faktisk etter intensjonene skulle være garantisten mot nettopp en slik situasjon. Formålsparagrafene har ligget i dvale i tiårsvis. Effekten av nå å kjøre propagandakampanjer som er målrettet mot unge, veilede bønder til å satse stort, sverte konkurrentene og lage skremselsvisjoner for bøndene om hvordan det skal gå hvis man ikke er lojal med samvirke, uten at dette er forankret i en akseptabel produksjonsøkonomi for bonden, er gårsdagens korttenkte og nytteløse strategi. Samvirkets egentlige motivet, sikring av billigst råvaretilførsler, blir for lett gjennomskuelig. Har ikke samvirke fått det med seg , eller skjønner de ennå ikke årsaken til at bøndene stamper ut kalvene sine og legger ned fremfor å fore dem opp? Tiltak for å gjøre noe som fører til bedre produksjonsøkonomi til råvareleverandøren er egentlig essensen av intensjonene med samvirke. Her er Ingeborgrud hjertelig velkommen med konstruktive forslag og hurtigvirkende tiltak. Det er det eneste tiltak som også kan redde samvirke. 

O.J.Tilrem - 07.02.2012 13:21

Når vi som har levd en stund tenker samvirke som organisator for omsetning og foredling av bonden og skogeierens råvarer,har vi en betydelig bedre BARDLAST en dagens ferkinger(ledere på flere nivåer i samvirkeorganisasjonene).Det tenkes kvantum og omsetning,kvalitet og resultat av driften i alle ledd er FREMEDORD.Det er mangel på det sunne BONDEVETTET som bygger på langsiktighed i alle ledd.Noen må snart forstå at sammhold gir styrke.og eierne må komme tilbake i førersete.Det er for meg uhørt at alle adm,dir iflere ledd er ukjente personer som eierne ikke vet hvem er,(før de mottar fallskjermer og forsvinner.)Det går T,H,dersom ingen tar GREP.  

Kristian - 07.02.2012 17:33

En provosert Ingeborgrud sier: "Man må ta inn over seg at de må være konkurransedyktige i de sentrale områdene, der det er enkelt å hente inn store mengder, og i forhold til de store leverandørene. Å få tak i disse produsentene er avgjørende. For at samvirke skal ha makt i verdikjeden, må de ha stor markedsandel." Jeg blir faktisk provosert av det han sier her. Det er fordi jeg mener at hovedoppgaven for landbrukssamvirkebedriftene er å være pris-ledende. Det vil si at man gjennom effektiv og god drift samt tilpasning av den industrielle kapasitet er den som holder oppe prisen til bonden når det gjelder salgssamvirkene og nede prisen til bonden når det gjelder innkjøpssamvirket. Så er det naturligvis sånn at skal de andre aktørene få leveringer fra bøndene eller få solgt noe til bøndene så må de tilby bedre priser. Ellers er det sånn at det IKKE er konkurransen som utgjør den største forskjellen mellom sentrale områder og andre områder, men oppslutningen om denne tenkningen knyttet til samvirket. Det skulle være like viktig for bøndene i sentrale områder å slutte opp om samvirket som bøndene i andre områder. Jeg har ingen sans for at enkelte av eierne i et samvirke skal ha større utbytte fra sin samhandling med selskapet enn andre. Når det gjelder Nortura så betalte de først ut store deler av egenkapitalen til enkelte av sine eiere gjennom strategisk prising for så å kreve inn igjen samme beløp fra alle eierne når de hadde for lite egenkapital. Det er ikke rart at mange reagerte på dette.  

Rune Haram - 07.02.2012 19:37

Det som provoserer mest,er at folk som burde vite bedre,blander kortene til de grader.Hvordan skal samvirket være prisledende,dersom de ikke er konkuransedyktige ? Hvordan skal samvirket få oppslutning,og leveranser,dersom medlemmene ikke oppfatter betingelsene som konkuransedyktige ? Man kan saktens mene at "alle burde forstå" at samhold gir styrke - men hva hjelper det ,når de som ikke forstår mener noe annet ? Samvirket skal omsette jordbruksavtalene til økonomiske resultat for medlemmene .Det er ikke mulig å lage gull utav gråstein ; har samvirket skylda for det og ?  

Endre Østbø - 07.02.2012 20:57

Splittede bønder er kjedenes drøm. Mange bønder er inneforstått med hvordan systemet virker. Av og til kan en få inntrykk av at ikke alle synes at det er så viktig at det blir tydeliggjort hvem som har ansvar for hva, for det da er det lettere å holde debatten gående uten å bli alt for konkret - I min forestillingsverden starter det med jordbruksavtalen. Der skapes ramma, og på prisområdet for produkter med tollbeskyttelse kan en upresist si at en øvre prisgrense mures, med beskjed til aktørene videre: Hit, men ikke lenger, uansett hvilke muligheter som måtte være i markedet. For at det ikke skal bli glemt: Både NB og NBS er medlemsstyrt. Salgssamvirket har meg bekjent ikke endret formål: Det er å sikre avsetning til best mulig pris og gjennomføre markedsregulering på de produktområdene som fortsatt har dette. Og fortsatt er det slik, at det er de til enhver tid som er medlemmer, som er eiere og beslutningstakere. At eierskap krever engasjement og oppfølging, veit vi alle fra egen gard. Det fungerer også slik, at ethvert tiltak som innebærer kostnader med tilhørende manglende inntjening, eller utsettelse med kostnadssparende tiltak, eller rasjonalisering av organisasjon, er med på å undergrave samvirkes betalingsmulighet til bonden. Min vegring for å stille krav til trimming av mitt samvirke i form av nedbemanning, strukturrasjonalisering, effektivisering, herunder akseptere at nå er det "mitt" anlegg det gjelder, undergraver rett og slett mitt eget livsgrunnlag. Manglende forretningsmessig fokus, øker konkurrentenes handlingsrom på bekostning av oss alle. Som produsenteide og –styrte virksomheter, er det synd at det er nødvendig å minne om at hovedoppgaven er å minimalisere kostnadsbruken mellom råvareleverandør og neste ledd, og at det er råvareleverandørene som er eier og oppdragsgiver. Men jeg må selvfølgelig finne meg i at demokrati innebærer retten til å delta, men ikke alltid til å få rett. Det er fortsatt nok å jobbe med. Den aller viktigste forutsetningen for at dette skal gå i hop, ligger i avtaleramma. Er den samlet for trang, eller innretningen undergraver samvirkes muligheter til å nå eiernes (matprodusentenes) mål, blir (er) det bare smuler å slåss om, samtidig som de mange fagre målsettingene i bindsterke Stortingsmeldinger ender som meningsløse floskler og arkivfyll.  

Haagen Skjennum - 07.02.2012 22:10

Dei fleste bønder forstår at "samhold gir styrke",men det er færre og færre som forstår at dugnad gjer styrke.Både samvirke og faglaga har i godt samarbeid med LMD gitt meir makt til kjedane,heilt gratis!!Dette må direktøren i norsk landbrukssamvirke og ta sin del av ansvaret for! 

arvid jøssang - 07.02.2012 22:26

Hei Arvid, Dersom du ser tilbake i tid så har Nortura vært utsett for det ein kan kalle sabotasje,manipulasjon av muldvarper i lederposisjonen som ikke jobbet for samvirket. Dette er våres jobb og rydde opp i og gå videre med ny konsernsjef. Har kostet svært mye for næringen men me har lært hvor kynisk forretning har blitt og må begynne og bli like kyninsk tilbake.! Samvirke vil være bøndenes eneste framtid dersom ein skal være bonde i framtiden. Bønder har makt, nemlig og sende råvarene til våres Sammarbeids partnere og ikke konkurenter. 

Tobias - 08.02.2012 11:17

Ang Samvirke og foredling. Dette er da ikke et spørsmål om foredling eller ikke. Saken er jo den at skal samvirke f.eks Nortura ha styrke nok i markedet til å ta ut de priser landbrukspolitikken gir de mulighet til så må de ha en betydelig markedsandel - beregnet til rundt 70 % av råvareutbudet. Det er utenkelig at Samvirke i dagens situasjon kan ha 70% av hyllemetrene for kjøtt og eggprodukter i butikkene. Bare de største merkevarene som pølser er vel oppe i knapt 60 %. Derfor må samvirke være konkurransedyktig både på foredlin og på industrisalg av råvarer til annen foredlingsindustri. Salget av slakt og stykket vare må ha like stor fokus som foredlingen. Da må man også akseptere at industriomsetningen av og til kan tråkke egen foredling på tærne av og til. Man må altså kunne ri to hester samtidig. I denne sammenhen er det helt sentralt å forstå at det er oppslutningen blant produsentene som gir samvirke styrke. Har man ikke den hjelper det ikke hvor god man er ellers i varekjeden. Odfte blir styrene så oppslukt av foredlingen at de glemmer medlemssiden. Det kan bli fatalt 

Kåre Wold - 08.02.2012 11:40

Rune Haram,tidlegare nestleiar i Nortura sitt konsernstyre skreiv følgande:"Når det gjelder Nortura betalte de først ut store deler av egenkapitalen til noen av sine eiere gjennom strategisk prising for så å kreve inn igjen samme beløp fra alle eierne når de hadde for lite egenkapital".Håpar berre ikkje ein slik oppførsel har vore "pensum" på samvirke sine "Bli med" kurs no i haust. Tobias,for å bruka fotballspråket så har nok Nortura vore flinkast på "selvmål",men ikkje alle "supporterane" har fått dette med seg.  

arvid jøssang - 08.02.2012 23:58

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Fra forsiden




 
Bildegalleri Sann imydlå tædene

Sann imydlå tædene

Landsstevnet til Norges Bygdeungdomslag 2011 på Nærland på Jæren.

Gallerier

Vis alle
Bondelagets aksjonsdag 2011
Bondelagets aksjonsdag 2011 (29 bilder)
NBU Landsstevne 2010
NBU Landsstevne 2010 (29 bilder)
Vestlandet på dagsordenen
Vestlandet på dagsordenen (14 bilder)
Bonde for en dag
Bonde for en dag (9 bilder)

Mest kommenterte

Roar Grødeland vart "Årets unge bonde"

Svineprodusent Roar Grødeland frå Klepp i Rogaland er kåra til «Årets unge bonde 2010».

Markedet forsvant for økopoteter

Et prosjekt skulle sørge for at produksjonen av økologisk potet gikk opp. Men så forsvant markedet.

Nedgangen i talet på geitebruk må stoppast

Det er behov for meir geitemjølk her til lands. Då er det meiningslaust at produsentar som vil konve…

Økovekst i Coop Norge

Coop-butikkene solgte økovarer for 240 millioner kroner i 2010, en vekst på 4 prosent.

Norturas eiere lovpriser NorgesGruppen-avtalen

Nortura-eiere som Bondebladet har vært i kontakt med er svært positive til den nye samarbeidsavtalen…

Mest lest


Tusener kan miste seterretten

Har man ikke husdyr som beiter, faller retten til seter bort etter 20 år, mener Statens landbruksfor…


Krever milliarder fra Monsanto

Monsanto har ulovlig krevd avgift for genmodifiserte frø, har en domstol i Brasil kommet til. Om der…


Økte melkemuligheter – men ikke for alle

Norske melkebønder kan i inneværende kvoteår produsere fem prosent mer enn kvoten tilsier. De som li…


Turfolket tar seg til rette

Det kan høres festlig ut å finne en toppløs dame som ligger og soler seg midt i den modne kornåkeren…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

Leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag takka bøndene for innsatsen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Bøndene oppheva blokkaden av møllene

Transporten av matmjøl får igjen fraktast fritt. - Ein vellukka aksjon, seier leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.

Hilleren leverte landbruksmeldinga attende til staten

- Brudd var det eneste rette

- Melaksjonen rammer bøndene selv

Slakter dyrene i protest

Feil å aksjonere mot bakerne

Traktor og teknikk

Illustrasjonsfoto: Christian Juel Jørgensen

Når giret har låst seg

En leser lurer på hva han kan gjøre når giret for høg/lav og revers har låst seg i høygir. Vår traktorekspert Kjell Mangerud gir råd.

Traktoraksjon langs E6

Problemer med stikkesylinderen på Case-graver

Hvordan manipulere LS-styreporten

Skogsmaskinførere - en utsatt arbeidsgruppe

Det spirer og gror hos Väderstad

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.