- Matfylket Rogaland bygger ned mest matjord

- Jeg vil si til jærbuen at «den kloke mann bygde huset sitt på fjell». Kommende generasjoner vil dømme oss hardt for at vi har bygd ned den beste matjorda vår - en ødeleggelse som aldri kan rettes opp igjen, sier Dagfinn Høybråten (KrF), stortingsrepresentant for Rogaland og visepresident i Stortinget, til Bondebladet.

Og nå vil de bygge ned enda mer av matjorda i Rogaland. Dette skjer altså i det området som produserer mest mat her i landet og som attpåtil kaller seg Matfylket, påpeker Høybråten.

Bondebladet har satt søkelyset på flere områder på Jæren der kommunene ønsker å ta matjord både til utbygging av boliger, som på Frøyland i Time, og til firefelts motorvei over dyrka jord på Figgjo i Sandnes kommune. Også i kommuner som Stavanger, Sola, Klepp og Hå er matjorda truet av nedbygging til bolig- og industriformål og til veier.

Vi har et ansvar

- Mitt utgangspunkt er at vi har et samfunnsoppdrag i vid forstand, ved å bevare den matjorda som vi har igjen i Norge. Et særlig ansvar i denne samenheng har vi i forhold til dem som kommer etter oss, slår Dagfinn Høybråten fast.

Høybråten peker på at bare i løpet av hans egen litt over 50-årige levetid har Norge bygd ned over 10 prosent av matjorda vår.

- Dette er rett og slett dramatisk, sier han.

Sør-Trøndelag nest verst

Da Dagfinn Høybråten satt i regjering, ble det bestemt at nedbygging av matjord skulle reduseres med 50 prosent.

- Vi har oppnådd dette på landsbasis, men ikke rundt de store byområdene. Det er urovekkende når vi vet at den beste matjorda faktisk ligger rundt våre største byområder som Oslo, Stavanger/Sandnes og Trondheim - og presset på å ta matjorda er voldsomt i disse områdene, holder Høybråten fram.

Selv om nedbyggingstakten er redusert på landsplanet, så øker den i Rogaland. I dette fylket bygges det ned dobbelt så mye matjord som den neste på listen over verstingene, som er Sør-Trøndelag. Med andre ord; Rogaland som ønsker å kalle seg Matfylket er det fylket som tar for seg mest av matjorda, slår Høybråten fast.

Les også: Ny motorvei vil rasere landbruket

Krever en skikkelig debatt

- Vi trenger en skikkelig debatt om hvor dette bærer hen. Det kommer jeg til å reise bredt i Stortinget, sier Dagfinn Høybråten.
Det er bestandig slik at utbyggerne primært ønsker det billigste alternativet og den mest attraktive beliggenheten.

- Men nå har utviklingen gått så langt at tankegangen må endres. Bak hele pressituasjonen ligger en forestilling om at når flere skal bo i bynære områder, så kreves det boligbygging og veier. Spørsmålet er ikke om dette skal skje, men hvordan det skal skje. Det må selvsagt gjøres noe med veisituasjonen, ikke minst mellom Sandnes og Ålgård som Bondebladet omtalte i forrige uke - men det er ikke dermed sagt at vi skal ta den beste matjorda.

Høybråten vil ikke gå inn i de konkrete trasevalgene som nå diskuteres, men tror det er vilje lokalt til å diskutere ulike løsninger.

- Det finnes alternativer, og de må vurderes både når det gjelder veiplanene og utbyg-gingsplanene i Rogaland. Merkostnader må ses i forhold til å bygge ned matjord som ikke kan rettes opp igjen.

- Og - dersom man i noen tilfeller er nødt til å ta matjord, må det stilles krav om skikkelig erstatning både for jorda og for nydyrking til bøndene, sier Høybråten.

- Sistnevnte løsning er ikke ønskelig, fordi nydyrket jord vil det ta mange år for å gi samme avling som den nedbygde jorda.

Fastlandsforbindelser

Når det gjelder boligbygging på Nord-Jæren, så trekker Høybråten også fram at fastlands-forbindelsen Ryfast over til Strand kommune blir vedtatt til våren - og senere kommer Rogfast over Boknafjorden til nordfylket. Da vil pendleravstanden ytterligere krympe inn, og mulighetene til å tenke helhetlig regionalt vil bli større. Tilgangen til uproduktive arealer vil da åpne for helt nye muligheter.

Krever holdningsendring

Dagfinn Høybråten mener det må en holdningsendring til i kommunene.

- Jeg skjemmes over at min egen generasjon har tatt 10 prosent av landets matjord og dermed fratatt framtidige generasjoner noe som ikke kan erstattes. Dette særlig med tanke på befolkningsveksten som vi vet kommer. Det er en regelrett arroganse som de aktuelle kommunene her viser i forhold til kommende slekter, sier Høybråten.

Kristelig Folkeparti vil nå kreve nye juridiske virkemidler for å sikre et bedre jordvern.

- Vi har allerede juridiske virkemidler på plass, men de er ikke sterke nok i forhold til matjorda. Det er et stort paradoks at vi har et sterkere juridisk vern for verdifull skog - som er forbybar - men ikke for jorda som ikke kan fornyes når den først er bygget ned. Derfor må den beste matjorda få et sterkere juridisk vern, framholder Dagfinn Høybråten.

Kommunepolitikerne argumenterer ofte med at akkurat deres utbygging er nødvendig å gjennomføre på dyrka jord. Slike påstander er ikke holdba-re, mener Høybråten, som derfor vil ha tøffere nasjonale grep på plass for å sikre matjorda.

- Jeg forventer en mye sterkere debatt om hvordan vi kan stoppe den vanvittige nedbyggingen, sier Dagfinn Høybråten.

- Rammevilkårene må rett og slett bli strammere fra statens side når det gjelder dette, og det må nok kommunene forberede seg på vil skje. Det må i framtiden ikke kunne gå an å ta korteste vei over et dyrket jorde. Dét vil det ikke være snakk om! slår Dagfinn Høybråten fast.

Les også: Utrygg framtid for ny bonde