- Nortura gikk for langt

Norges Bondelags tidligere strateg og generalsekretær gjennom 14 år, Harald Milli, mener samvirkeselskapene ikke et øyeblikk kan glemme hvem de er.

- Samvirkene har en sentral rolle i å gjennomføre den vedtatte landbrukspolitikken. De betyr at de må drive kostnadseffektivt og rasjonelt, men aldri gå på akkord med politikken, sier Milli.

I hovedsak klarer de det, mener han. Men det har blitt begått overtramp. Norturas puljetillegg var for høyt tidligere, mener Milli.

Gikk for langt

Politikerne har laget et system som skal sikre bøndene tilnærmet like inntektsmuligheter, uavhengig av hvor de bor, peker han på.
- Da må samvirke se grensene for hvor langt de kan gå i å endre det politisk bestemte forholdet mellom store og små bruk, og mellom fjerntliggende og nærliggende bruk. Jeg skal ikke være bastant på hvor høye tillegg man kan gi til store aktører, men Nortura gikk åpenbart for langt i begynnelsen. Det anerkjente de også, siden de gjorde endringer i puljetillegget, sier Milli.

Mister forståelsen

- Nivået som er i dag, tror jeg det er forståelse for blant medlemmene - et stykke på vei. Men mange vil nok mene, også i dag, at tillegget til de store er i største laget. De største har rasjonaliseringsgevinster. Dersom de i tillegg får store rabatter når de kjøper kraftfôr og kunstgjødsel, eller tillegg når de leverer slakt, skaper det misnøye blant medlemmene og utfordrer det politiske systemet, sier han.

- Risikoen er at enkeltmed-lemmene ikke kjenner igjen sin egen bedrift. Som medlem forventer jeg mer likeartet behandling. Sorterer man mellom store og små, rakner mye av forståelsen og identiteten med samvirke, sier Milli.

- Det utfordrer også det politiske systemet. Samvirke skal passe på sin rolle innenfor systemet, ikke utfordre den. De skal ikke motvirke effekten av de politiske virkemidlene, og dermed undergrave dem, sier han.

Gått hver sin vei

Dette minner til forveksling på det Bjarne Undheim sa i Bondebladet i nummer 48 i 2011.
Undheim var leder i Norges Bondelag i 2002-2008, og Undheim og Milli satt dermed sammen som de to øverste i Bondelaget i seks år.

- Når samvirket gjennom sine prisinger eller andre ordninger nuller ut det som det politiske Norge ønsker å oppnå, kommer de i kollisjon med den politikken man ønsker å ha, advarte Undheim i Bondebladet, og pekte på nettopp Norturas puljetillegg.

Men mens Undheim valgte å melde seg ut av Nortura i 2010, har Milli en helt annen holdning.

- Enkeltbønder bedriver særdeles kortsiktig tekning når de velger å forlate samvirke og gå over til andre. For det er ingen andre enn samvirkene og bondelaget som kjemper for å få opp prisen til bonden, og dét klarer de ikke om de ikke har tilstrekkelig volum og markedsandeler. Å hoppe over til private, er over tid å undergrave sine egne muligheter. Det må bonden se, sier Milli.

- Det er fryktelig viktig at den enkelte tenker gjennom sine handlinger: Hva blir konsekvensen om alle gjør som meg?

Les også: Må finne de riktige tillitsvalgte

- Kommunikasjon viktig

Han kommer med et eksempel:

- Storfekjøtt er ute av målprissystemet. Det er Nortura som setter prisen. Skal Nortura klare å få prisen opp, som produsentene ønsker, må de ha muskler til det. Og dét gir bøndene til Nortura ved at de slutter opp om selskapet.

For å synliggjøre disse problemstillingene overfor bøndene, er det viktig å sørge for å ha god kommunikasjon med medlemmene, mener Milli.

- Eierne må hele tiden få informasjon, så de forstår hvilke valg samvirkene gjør på deres vegne, og hvorfor. Med konserndannelser kan avstanden fort virke lang. Da må man sørge for å ha systemer som gjør avstanden kortest mulig. Her er det betydelige forbedringsmuligheter. De er nødt til å finne møtesteder der medlemmene får treffe bedriften sin mer direkte enn i dag, mener han.

Skal ikke trås mye feil …

Milli er bekymret over at Nortura mister tilførsler.

- Nortura har vært gjennom store omstillinger. Det krever ressurser og ledelseskraft. Jeg skal ikke påstå det, men jeg skal reise det som et spørsmål, om Nortura i denne perioden har klart å ha nok fokus på den daglige og løpende driften. For det er små marginer, og veldig lett å tape penger, sier han.
Men det er ikke nok å rette oppmerksomheten mot marginene.

- Det er viktig å ha skarpt fokus på den daglige driften. Men man kan ikke tape av syne de langsiktige og strategiske målene samvirke har på eiernes vegne, og at de er sentrale instrumenter for å gjennomføre norsk politikk. Det skal ikke trås mye feil før motstanderne av samvirke er på banen i et forsøk på å sette systemene i spill.

Det så vi ikke minst i Tine-Ica-saken i 2005. Da var ulvene løs. Det er så små feiltrinn som skal gjø-res. Man må være bevisst på det hele tiden. Samvirke har i hovedsak klart å unngå dem, men smørmangelen som har vært, er ikke bra for omdømmet til Tine. Det setter lett Tines rolle i spill, sier Harald Milli.

Les også: - Samvirke spiller en viktig rolle i hele verden