Ny motorvei vil rasere landbruket

Det er selfølgelig tragisk at Vegvesenet ikke tar hensyn til jordvern. Men det de tar hensyn til, over alle andre hensyn, er kostnader. Så skal alt legges i tunnel, øker kostnadene så mye at veien ikke lenger er lønnsom. Så kan en spørre seg om det er verdt å ofre matjord. Det kommer an på. Hvis veien bygges slik at det tilfører landbruket generellt i regionen bedre vilkår, så må man vel si at det uansett vil være lønnsomt i lengden. Et sted må jo veien gå, og skal prisen være overkommelig, så er jorder dessverre et svært ønskelig område å bygge. Dette gjøres i England, Danmark og alle andre land som har motorveier. Når det er sagt, så er det fullt mulig for Statens vegvesen å utforme vegen slik at den passer bedre inn. Legg den lavere i terrenget, lag kryssene slankere, osv. Her tror jeg det er mulig å inngå kompromiss. Det snakkes om å ta jordvern opp på et høyere nivå, vel husk at dette er en vei som skal tjene hele Norge, ikke bare Stavanger.  

Rogaland er verstingen her i landet når det gjelder nedbygging av matjorda vår. I dette fylket bygges det ned dobbelt så mye matjord som det nest verste fylket, som er Sør-Trøndelag. Og her snakker vi om et fylke som ønsker å kalle seg Matfylket!!!!  

Salg av jord og nedbygging av matjord: kortsiktig tenking for å få kjapp økonomisk gevinst. Veldig merkelig å tenke på når vi veit korleis den forrige generasjon sleit med steinen, og sleit seg ut, for å få dyrka denne jorda, og for å få "endane til å møtast". Forstå det den som kan... 

Det er flott at Dagfinn Høybråten vil reise bredt saken som gjelder ødeleggelsene av matjorda vår. 

Det er kjempeflott at stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten holder fram i Bondebladet at vi trenger en skikkelig debatt om hvor dette bærer hen. og vil reise dette bredt i Stortinget. Det er bestandig slik at utbyggerne primært ønsker det billigste alternativet og den mest attraktive beliggenheten. Jeg er helt enig med Høybråten i at nå har utviklingen gått så langt at tankegangen må endres. Bak hele pressituasjonen ligger en forestilling om at når flere skal bo i bynære områder, så kreves det boligbygging og veier. Spørsmålet er ikke OM dette skal skje, men HVORDAN det skal skje. Det må selvsagt gjøres noe med veisituasjonen, ikke minst mellom Sandnes og Ålgård som Bondebladet omtaler her - men det er ikke dermed sagt at man skal ta den beste matjorda når det finnes alternativer.  

Vi skal arbeide for å bevare matfylket!!!! 

Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten har reist følgende interpellasjon til landbruksministeren: Det bygges fortsatt ned mer matjord enn det mål skiftende regjeringer har satt. Den kraftigste nedbyggingen skjer i regioner som forvalter landets beste matjord. I et femtiårsperspektiv er ti prosent av dyrkingsjorda nedbygd. I dag er det bare 1,65 mål fulldyrket jord tilbake til hver av oss. Utbyggingspresset øker mest i områder der vi også finner den beste jorda og blir forsterket av vernebestemmelser som er innført for skog og strandsone. Dersom målet om å beholde selvforsyningsgraden og øke matproduksjonen skal nås, mener forskere at matjorda nå må vernes mot ytterligere nedbygging. Vil regjeringen sette nye og mer offensive mål for å hindre nedbygging av Norges beste matjord, og er statsråden villig til å prøve nye virkemidler for å få dette til? I forbindelse med saken vises det til oppslagene i Bondebladet. Det skal bli svært interessant å høre hva Lars Peder Brekk svarer!!!  

Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten har reist følgende interpellasjon til landbruksministeren: Det bygges fortsatt ned mer matjord enn det mål skiftende regjeringer har satt. Den kraftigste nedbyggingen skjer i regioner som forvalter landets beste matjord. I et femtiårsperspektiv er ti prosent av dyrkingsjorda nedbygd. I dag er det bare 1,65 mål fulldyrket jord tilbake til hver av oss. Utbyggingspresset øker mest i områder der vi også finner den beste jorda og blir forsterket av vernebestemmelser som er innført for skog og strandsone. Dersom målet om å beholde selvforsyningsgraden og øke matproduksjonen skal nås, mener forskere at matjorda nå må vernes mot ytterligere nedbygging. Vil regjeringen sette nye og mer offensive mål for å hindre nedbygging av Norges beste matjord, og er statsråden villig til å prøve nye virkemidler for å få dette til? I forbindelse med saken vises det til oppslagene i Bondebladet. Det skal bli svært interessant å høre hva Lars Peder Brekk svarer!!!  

Også i Randaberg går det i disse tider med mye jord :En starter nå arbeidet med ny reguleringsplan for Harestad på ca. 730 da (dette er mye i en liten kommune på 24 000 da) På dette området tenker en seg : Ny skole , Utvidelse av eksisterende komunalt sentralidrettsanlegg , Nytt "privat" idrettsanlegg til Randaberg I.L.,Ny fotballhall står ferdig i disse tider, ny barnehage , samt en del boligbygging. Den opprinnelige tenkte boligbyggingsdelen har imidlertid krympa på grunn av det som her er nevnt . I tillegg er ca 30--40 % av bolig området igjen avmerka som grøntareal / frilufts- areal. Summen av alt dette vil raskt kreve nye arealer videre på mer jord. -- Ellers er ny firefelts E-39 under planlegging (planen ventes ferdig i febr. - mars 2012) Her kommer en svær "trafikkmaskin" i Harestad-Øst, og sannsynligvis må to gardstun jevnast med jorda ( hos Leif Dyngeland og Trond Helge Sande ). Dette òg blir et kjempestort innhogg i en liten kommune. Arealet til dette krysset var tidligere også tiltenkt boligbygging, på lengre sikt. .Randaberg er i ferd med å bli en bykommune, som så fint kallar seg "Den grønne landsbyen", og handelsnæringa bruker dette for det det er vert. Men det er aldri snakk om jordbruket i denne sammenheng,det bør etter vår meining "ligga i botn" for Den grønne landsbyen. Randaberg har tidligare hatt godt rykte på å vera flinke med arealdisponering, men det har forlengst snudd. Og politikerar og planleggerar er blitt svært så utbyggingskåte. Vi setter vår lit til at dere jurnalister har fokus på disse sakene. For det er viktig at sentrale politikere blir informert om dette. Lokalt er det sterke krefter som jobber mot oss !! Her på Nord-Jæren er det i dag desverre bare fylkesmannen som i praksis driv jordvern ! Eg trur at arealdisponering/kommuneplan må styrast av sentrale statlige organ. Fylkesmannen er ikkje hard nok. Har heller ikkje tru på storkommune som løysning, ein ser at i dei kommunane som har uproduktive arealer , Sandnes og Time, er det store problemer. I tillegg kjem kampen om veksttyngdepunkt.  

Det er en forbrytelse mot menneskeheten å bygge ned dyrka mark! 

Om det er noe som skulle vært fredet idag, så er det jo matjorda... Tror faktisk det er en av grunnene til at så få politikere tør å diskutere her. De møter seg selv i døra i senere runder.....!!? 

Den beste landbruksjorda fer til andre formål, ikkje berre på Jæren. Det er tragisk. Grunneigarane får stort sett ikkje marknadspris heller. Det offentlege ekspropierer anten det er til veg eller Biltema etc.etc.. Hadde prisen på dyrka jord vore høgare, hadde nok utbyggjarane vurdert å skyte ein fjellknaus eller to. No lagar dei ikkje eingong parkeringshus rundt varehusa, men ein kjempediger parkeringsplass. Dette viser jo også litt korleis samfunnet verdset matproduksjon. dvs. svært lite. 

Det er krise at Norge bygger ned og bygger ned og ned og ned av matjorda, når vi egentlig skal bygge opp!!!!! 

Hvis det først skal bygges på landbruksord burde det settes krav om 12 etasjer og p-hus, så man slipper framtidige ekspropriasjoner. Disse næringsbyggene settes jo bare opp i 1-2 etasjer fordi tomteprisen er så lav. Alternativt kan man ekspropriere næringsbygg og bygge de høyere. 

Realitetsorientering: Vi trenger jordbruksareal, nærings- og boligareal og areal til infrastruktur. Min mening er at jord til vei og bane må aksepteres, jord til handel og industri må unngås så langt som mulig og nedbygging av jordbruksareal til boligformål i utgangspunktet forbys. Veier må vi ha, boliger kan bygges andre steder.  

Nydyrking er mulig, men de tar seg ikke råd til å flytte den gamle matjorda. 

Jeg er vanligvis en varm tilhenger av lokalt selvstyre, men når det kommer til omdisponering av dyrket mark har ikke norske kommuner vist seg oppgaven voksen. Lokalpolitikere lar seg blende av løfter om arbeidsplasser og ny infrastruktur, og den viktigste arven vi skal gi til våre barn bygges ned. Løsningen her er en nasjonal godkjenningsinnstans underlagt Landbruksdepartementet, og med meget klare og strenge retningslinjer. 

Jeg har lest innlegget ditt idag, meget godt. Jeg ringer deg til helgen.