- Bunnivået nådd for melkemengden

Hadde denne artikkelen komme på prent for nokre år sidan saman med alle andre avslutta mjølkeprodusentar sine avslutningsmanifest, ville truleg situasjonen for mange i landbruket vore anleis. Eg undrar på kvar dei er henne alle som skal leve av realitetane, det å produsere mat ut frå givne naturlege forutsetningar.Kva tid skal landbruksministeren med sitt hoff slutte å tru på sine fiksjonar utan grunnmur. Kvar er landbruksskulane, høgskulane, univerisitetet. Finn dei eit landbruk å rettleie og styre om nokre år? Kvar er fagpressa vår. Nationen, Buskap, Bondebladet og fleire. Bøndene kjenner realitetane og er leie deira glorifiserande artikklar om alle gründerane som har" fått til noko ".Kjappe klikk på datamaskina viser at deira insats til staten over skattesetelen har vore minimal. Ein gong lærde vi på skulen at landbruket i århundre vart drive av sjølveigande bønder. Ei omsynslaus og uplanlagd omstrukturering er no i gang. Mykje av landbruket vert no drive av folk frå austeuropa som har reist frå store kolkos (fjøsar som til forveksling liknar våre nye fellesfjøs) men no står tilbake over alt med knuste gapande vindauge. 

Bra artikkel og bra kommentar av Jarle over her! 

Er det et taktskifte på gang? Jeg lurer kraftig på hvorfor dette blir publisert i Bondebladet. Bondelaget lukker jo ørene for realitetene i det matproduserende landbruket og bruker heller tiden på å juble over 70% lønnsvekst de siste årene for melkebøndene og prøver så godt de kan å få med nye "næringer" i landbruket, slik som hest, stabbur og villsau. Bondelaget har jo også skrevet under hvert eneste jordbruksoppgjør de siste årene som har ført til denne situasjonen vi er i nå. Og når tidenes lønnsfest som vi melkeprodusenter har hatt de siste årene med Brekk i førersetet kan vi jo regne med dårligere oppgjør i framtiden. Tidenes lønnsfest under Brekk betyr mindre penger på kontoen til den jevne melkebonde ved årets slutt mens samfunnet rundt oss går videre oppover. Så hvordan vil det bli med normaloppgjør framover? Skal landbruket ha noen sjanse må jordbruksoppgjøret deles i to. Det ene kan kalles kulturlandskapsoppgjøret som tar for seg hest, stabbur, inn på tunet og alt annet som ikke produserer mat. Hvis samfunnet ønsker å ha en mann med traktor og beitepusser som vaktmester må det gå på dette budsjettet. Så må vi ha matoppgjøret som tar for seg de bøndene som produserer mat. betalingen til disse må komme fra produktene. Det vil si at en skal få mindre betalt for antall kyr og antall dekar en greier å ha, mens en skal få mere betalt for melk, kjøtt, egg og antall kilo for produsert. Senterpartiet har jeg mistet all respekt for, hovedsaklig grunnet fantasiminister Brekk og Bondelaget har også helt sluttet å tenke på de matproduserende bøndene. Samvirkene er også en het sak. Tine og Nortura har kort og godt ikke meninger. De bryr seg ikke om alle bøndene som slutter, de har ikke noen mening om dette. Ifølge Tine har ikke bruksnedleggelser og mindre melkekyr noenting med at det ble for lite smør til jul. Ihvertfall tør de ikke å si det. Men det er klart at når administrerende direktør er ute i fullt betalt permisjon og resten av ledelsen sitter på kurs i London er det vel ingen igjen der som kan si slikt. Hvor mange er egentlig ansatt i Tine, hvis en inkluderer inntransport og rådgivere? Det er under 10.000 melkebønder igjen nå, hvor mange Tine ansatte er det pr. melkebonde nå? har Tine greid å slanke organisasjonen sin tilsvarende antall melkebruk? Hvor mange forskere og byråkrater er det nå pr. bonde? Bør ikke disse funksjonene nedreguleres i takt med antall bønder? Slik det er nå virker det som om alle disse funksjonene prøver å øke sine bevilgninger og lovpålegge mest mulig slik at de berger egen arbeidsplass til tross for at de nesten ikke har kunder igjen. Jeg håper begynnelsen kan være å få på plass en oversikt over ansatte i Tine, Nortura, byråkrater og forskere med tilhørende bevilgninger fra jordbruksavtalen og sammenligne dette med år tilbake. Ta gjerne med lovpålagte tjenester som brannvarslingskontroll, taljekontroll, HMS systemer osv. 

Veldig bra skrevet Rune! 

Støtter innlegget til både Rune og Jarle! veldig bra skrevet! 

Når han har fått innlegget inn i Dagbladet, må vel også bondebladet kunne ta det inn?!  

Jeg er enig med Jarle og Rune. Eivind Holen har også desverre rett. Dette har jeg hevdet i lang tid. Håper folk snart våkner og forstår at nå er det alvor. Norsk landbruk er så utarmet at det ikke finnes økonomiske midler igjen å kjempe for. Vi har ingen streikekasse, den har vært utsatt for "Brekk" og er bunnskrapet. Hva er planene fremover? Noen forslag?  

Eg kan vera einig med Rune i att dagens lanbrukspolitikk treng ei kraftig fornying, men å dele budsjettet slik han vil trur eg betyr kroken på døra for norsk matproduksjon. Eg trur ikkje forbrukarane vil betale dobbel pris berre fordi det sat ein normann i traktoren eller bak dataen til mjølkeroboten, men dei vil sjå spor etter bonden dei støttar når dei kryssar landet i bil for å besøke bestemor. Det brasilianske kraftfôret gjer seg sikkert like godt i ein dansk gris som ein norsk. Men den australske sauen kan ikkje halde nede skogen i tusenvis av dekar med grislendt terreng. Ein mann med beitepussar kan sjølvsagt halde dyrkamarka grøn billegare enn bonden, men kva betyr dei små prosentane av landarealet? Eg meiner landbruket bør produsere på norske ressursar, det er det me kan selje på! produksjonen av mat må stimulerast til å gje mest mogleg pr dekar dyrka og stor bruk av utmark. Det skal vise i landskapet etter norsk landbruk, men det skal ligge mest mogleg mat bak pr dekar velstellt jord! Det er tross alt det som gjer den reelle sjølvforsyninga! 

Ti poeng fra meg Vestlending, kunne ikke sagt det bedre sjølv! Vi må satse på norske ressurser, dyrevelferd og mer involvering og innsyn fra forbrukerne. Bare slik kan norsk landbruk overleve i en evt. konkurranse med utenlandsk. 

Ti poeng fra meg Vestlending, kunne ikke sagt det bedre sjølv! Vi må satse på norske ressurser, dyrevelferd og mer involvering og innsyn fra forbrukerne. Bare slik kan norsk landbruk overleve i en evt. konkurranse med utenlandsk. 

Ti poeng fra meg Vestlending, kunne ikke sagt det bedre sjølv! Vi må satse på norske ressurser, dyrevelferd og mer involvering og innsyn fra forbrukerne. Bare slik kan norsk landbruk overleve i en evt. konkurranse med utenlandsk. 

Åge Bankhaug etterlyser planer og forslag framover. Kan opplysa at det har føregått og det føregår ein stille aksjon! Det er den stille avviklinga som me alle ser og som og har ramma Jærregionen med ca 10% avvikling av mjølkebruka det siste året. Avviklinga vil fortsetja så lenge ein har den førande landbrukspolitikken. Det vitner den nye landbruksmeldinga om. Aksjonen kan me kalla: "MONEY TALKS"! Den verkelege agendaen til den førande politikken er ikkje eit levande landbruk i heile landet, men eit landbruk som skal forsyna ein utskjemd befolkning med stabile tilførsler med billig mat der lønna til bonden er knapper og glansbilete. Den fronta politikken som forbruksminister Brakk er leiar for resulterer at deira verktøy samvirke får for lite av både mjølk og kjøtt. Resultatet er aukande inport der styresmaktene vil mista meir og meir kontrollen på matvareprisane KSL Matmakt og Snyt bonden Nyt Norge kan forandra logoen til NYT MATEN! 

Vestlending. Det er nettopp ved å dele budsjettet slik vi kan berge norsk matproduksjon. Slik det er nå er mange forbrukere klar over at jordbruket får 14,5 milliarder hvert år i støtte. Det de ikke vet er at det matproduserende landbruk bare får en liten andel av dette. Mye går til byråkrater, forskning og alt mulig rart av produksjoner som ikke har noe med landbruk eller mat å gjøre. Dermed kan Hegnar og Co sitte å beregne hvor mye det koster i subsidier for å produsere ett kilo kjøtt. Og det blir mye. Ved å flytte alt som ikke produserer mat bort fra jordbruksoppgjøret vil vi få en reell pris for å produsere mat. Da må gårdsbarnehager, Inn på Tunet og Hest over til Helsebudsjettet der det hører hjemme. Oppussing av stabbur skal inn under kulturbudsjettet. Opparbeiding av turstier hører kanskje inn under transport? Deretter kan landbruksavtalen omhandle matprodusenter og kun det. Vi må bort fra prinsippet om at vi først presser bonden til å legge ned melkeproduksjonen, etter få år legger han også ned ammekuproduksjonen og det blir stilt. Men så, plutselig skal han få penger til å beitepusse eller kjøpe noen geit. Hva er egentlig dette? Det sto en slik gladsak i lokalavisa for noen uker siden. En bonde satset på Afrikanske geiter. Disse skulle beitepusse egen eiendom og eventuelt leies ut til andre. Hele prosjektet ble fremstilt som en suksess. Men hva er realiteten her? Jo, først driver gården med melkeproduksjon. Dårlig økonomi fører til overgang til ammeku. Dårlig lønnsomhet der også fører så til overgang til Afrikanske geiter og absolutt null matproduksjon. Er dette en suksesshistorie egentlig? De Afrikanske geitene blir sikkert værende helt til omstillingsmidler, støtte fra Innovasjon og SMIL midler er brukt opp og så er det helt stopp. Hva er vitsen med slikt? Når jeg snakker om matproduksjon snakker jeg om alle bruksstørrelser. Om en har 50 sau eller 50 kyr skal det være mulighet. Men fokuset må hele tiden være på effektiv produksjon av varer og betalingen må stå i stil med vareflyten fra gården. 

AIE har eit særs viktig poeng,nemleg at kronikken til Eivind Holen kom først på trykk i Dagbladet.Det kan berre bety at Både Nationen og Bondebladet i første omgang ikkje har våga å setja det han skriv,på trykk.Holen "spolar" tilbake til byrjinga av 90-talet og tek opp eit tema som framleis er tabu,nemleg den aktive rolla som begge faglaga og Tine framleis har,for å byggja ned norsk melkeproduksjon."Verktøyet" for å få dette til har heile tida vore KSL som kjedemakta har fått servert på sølvfat frå dei same organisasjonane.No ser ein iallefall reultatet:Nedlegging og svindel!(nytnorge)