SMAKEN AV BREKK: Denne kalven liker smaken av Lars Peder Brekk. Men suger bøndene like ivrig til seg hans glade budskap om landbruksmeldinga?

Brekk: Meldinga bør under juletreet

Lars Peder Brekk mener landbruks- og matmeldinga den er så god at den bør ligge som en bestselger under juletreet hos landets bønder.

Uttalelsen kommer da Bondebladet på slutten av et langt intervju forsiktigvis undrer om det ikke muligvis kanskje kan tenkes ett eneste lite punkt i den 300 sider tjukke dokumentet landbruks- og matministeren skulle ønsket seg bedre. (Det var naturligvis naivt å vente et svar.)

Brekk gir uttrykk for å være storfornøyd med meldinga og har store vanskeligheter med å prioritere ett punkt han er særlig tilfreds med i meldinga. Det kommer trillende tre uten innpust:

- 1: Produksjonsmålet om sjølforsyning i takt med befolkningsveksten på alle slags bruk over hele landet. 2: En modernisert eiendomspolitikk, som etter Brekks mening vil styrke den private eiendomsretten. Og 3: At maten er en gjennomgangsmelodi i meldinga, slik at den dermed også favner forbrukernes interesser.

På salgsturné

Brekk er «bokselger» så å si på heltid nå om dagen. Bondebladet treffer statsråden under et lite pusterom på landbrukskontoret i Ringsaker under hans turné landet rundt for å presentere meldinga. Noen timer tidligere landet han på Gardermoen etter kveldsmøte med 100 nordnorske bønder i Tromsø dagen før. Og midt på dagen har han og stabsmedarbeider Gunnar Syverud allerede rukket et mediedekket besøk hos en designetablerer og en mjølkebonde med nytt fjøs på Nes.

 Mens Bondebladet får sitt, fylles Prøysenhuset på Rudshøgda med tilhørere fra landbruksfylkene Hedmark og Oppland til kveldsmøte som vil vare til langt på kveld.

Ikke forum for detaljer

Brekk har nok en anelse om at møtetemaet vil bli det samme som Bondebladet også tar opp:

- Bondelaget mener målene i meldinga er bra, men savner virkemidlene, og en klok mann som Reidar Almås har sagt akkurat det samme...

- Slike reaksjoner kommer alltid på stortingsmeldinger. Det var samme type reaksjoner vi fikk da vi leverte meldinga om landbruket og klimaet. Ei stortingsmelding er et retningsgivende dokument for politikken for lang tid framover. Det kommer stort sett ei hvert tiende år. Forventningene om anvisning av virkemidler i detalj høres ut som om dette skulle være et budsjettforslag eller et jordbruksavtaletilbud. Ei stortingsmelding er ingen av delene. Den legger rammene, forklarer Brekk i tålmodig pedagogisk stemmeleie.

- Jeg velger derfor å fokusere på det positive i Bondelagets reaksjoner. Det er et veldig bra utgangspunkt at målene stort sett blir godtatt. De virkemidler Bondelaget ønsker seg, er noe vi må jobbe videre med, sier han - før han trykker på knappen og gjentar for n'gang siden fredag 2. desember at meldinga har et produksjonsmål som er så ambisiøst som det går an.

- Andelen norsk mat til den norske befolkning skal være like stor til den norske befolkning når den om 20 år er blitt en million større - så langt det går an, produsert på norske ressurser med bruk av grovfôr og beite over hele landet...

- Ingen brodd mot Jæren

- Men fra Rogaland sies det at Jæren blir sittende med svarteper?

 - Hvorfor mener de det? Jeg ser ikke noen brodd mot Rogaland i meldinga. Tvert imot er den en kjempestor mulighet for volumprodusentene!

 Hvis det er miljømessige utfordringer det siktes til, er det noe som må løses uansett. Og er det distriktsprofilen de har problemer med, må jeg minne om at landbruk i Norge er ei politisk næring. Skal den ha legitimitet, må vi ha virkemidler som gir aktivitet også i de deler av landet der landbruket er uttynnet. Landbrukspolitikken har mange mål; ikke bare produksjon - den skal også sikre arbeidsplasser, kulturlandskap og andre fellesgoder.

Uviss kostnad

Statsråden avviser at det per i dag er noe svar på Bondebladets neste spørsmål om det er regnet på hva Sigbjørn Johnsen må punge opp med for å bekoste meldingas mål. Det har Regjeringa «ikke hatt mye fokus på», om vi skal tro Brekks formulering, og han vil heller ikke kommentere NILF-sjef Pettersens anslag i Nationen om at merkostnaden i forhold til i dag kan ligge rundt 3,5 milliarder kroner årlig. 

Utfordrer kommunene

Mer på hogget er landbruks- og matministeren imidlertid straks samtalen kommer til temaet jordvern.

Dette er et av de punktene der Bondelagets leder Nils T. Bjørke har vært hardest i klypa mot Brekks melding. Men på pressekonferansen etter framlegginga av meldinga, sa Brekk at han ville utfordre både kommunepolitikere på jordvern. Hva mente han med det?

- Det tar tusen år å bygge opp et tynt lag matjord, men bare noen minutter i et ubetenksomt kommunestyremøte å ødelegge det, svarer han.

Brekk setter sin lit til at aktiv bruk av plan- og bygningslovens verktøy skal virke. Han bebuder at verstingkommuner vil bli holdt særlig øye med. Og ved navns nevnelse peker han på Trondheim, Sandnes og Fredrikstad, som har særlig mye å svare for i statistikken over omdisponering.     

- Vi vil være strenge, sier han, og lover å gjøre sitt for at fylkesmennene skal bruke sin innsigelsesrett mot kommuneplaner som går for vidt så langt det er mulig. Ankesakene er det Miljøverndepartementet som avgjør, men Brekk mener MD er bedre enn sitt rykte.

- Av vel 30 saker som er anket ditt, er det veldig få som ikke følger våre råd, opplyser han.

Brekks utfordring omfatter også statlige veg- og jernbaneplanleggere, som har jordvern som en føring å ta hensyn til i Nasjonal transportplan.

- Tenk ut over grensa

Meldinga har likevel ikke gått lenger ned enn til 6000 dekar som maksimumsmål for årlig nedbygging. Som tidligere ordfører i Vikna vet Brekk også noe om hvilke krav som stilles om å legge til rette for lokal næringsutvikling og infrastruktur og han anser det ikke realistisk med noen nullvisjon for jordvernet i Norge.

- Jeg vet det er målkonflikter og at sakene er vanskelige, men kommunepolitikerne må bli flinkere til å samarbeide over kommunegrensene for å finne løsninger regionalt, lyder hans konstruktive bidrag til debatten.

Når det er sagt, utfordrer Brekk også landbrukets egne grunneiere til sjøl å bidra både til jordvern og nydyrking.

Tror på bredt flertall

Siste ord om meldinga er ikke sagt. Når den i løpet av vårsesjonen skal behandles på Stortinget, håper Lars Peder Brekk at det kan skje før jordbruksoppgjøret. Men han presiserer at det er Stortinget som har styringa på den prosessen.

- Hvilken oppslutning regner du med at den kan oppnå utenfor regjeringspartiene?

- Jeg mener at store deler av denne meldinga bør kunne samle oppslutning både fra Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre, sier han.

Med «store deler» regner Brekk først og fremst opp videreføring av elementene som gjerne refereres til under begrepet den norske modellen: importvern, samvirke, jordbruksavtaler og annet samarbeid mellom stat og næring...

Videre regner han med støtte til økt produksjon, utnytting av norske ressurser og reformene i eiendomspolitikken.

- Denne meldinga vil stå seg lenge, spår han.

Som skarpe lesere ser, mangler ett parti i Lars Peder Brekks prognose om parlamentarisk oppslutning.

- Fremskrittspartiet har jeg mindre tro på, sier han. 

14 kommentarer til denne artikkelen

Meldinga passer definitivt sammen med juletreet. Den har allerede begynt og "drysse" før tikronersribba som er framforet på soya fra Brasil er satt på steking. Og meldinga bør fortsatt følge med treet når vi runder trettende dag jul. 

Hvis ingen går i fella - 15.12.2011 16:57

Brekk sier: Ei stortingsmelding er et retningsgivende dokument for politikken for lang tid framover. Det kommer stort sett ei hvert tiende år, Samtidig sier han: Fremskrittspartiet har jeg mindre tro på. Vil det si at, hvis det blir regjeringsskifte om 2 år med Høyre, Frp og Krf?? på styringstaburettene og Frp som vi kjenner så godt om hva de mener om norsk landbruk, kan denne landbruksmeldinga legges brekk, unnskyld brakk, og bli gjenstand for kompromiss for å beholde regjeringsposisjon og landbruket står igjen som den tapende næringen i kommende statsbusjett? Ikke mye lyse fremtidsutsikter å legge til grunn for en investering. :-(((( 

Åge Bankhaug - 15.12.2011 18:37

Denne landbruksmeldingen kommer nok til å ligge under mitt juletre. Denne meldingen vil føre til at jeg dobler min totale inntekt og femdobler min timesbetaling. Og dette målet nås i løpet av et par år. Det nås selvsagt ved at jeg legger ned mitt melkebruk for en jobb i Nordsjøen. På sommeren vil jeg da få betalt for å kjøre beitepusser på arealet mitt, noe som passer fint i friperiodene og blir litt tilleggsinntekt. 

Rune - 15.12.2011 23:03

Landbruksministeren er kun brukanes som Brekk middel :-) en nyttig idiot for Jens Stoltenberg. 

Knut - 16.12.2011 09:42

Smørmangelen og fraværet av evnen til å fylle hyllene med kvalitetssmør fra kontinentet (ja, belgisk smør er bedre enn norsk) er lite annet enn sjokkerende. Minst like sjokkerende er det at til tross for stadig større overføringer til bondestanden og høyere matpriser evner man kun å fylle opp hyllene til en grad som kanskje var ansett som akseptabel i Sovjetunionen. Nei, takke meg til. Avskaff importvernet og bondestanden.  

Jævla bønder - 16.12.2011 11:33

Smørmangelen og fraværet av evnen til å fylle hyllene med kvalitetssmør fra kontinentet (ja, belgisk smør er bedre enn norsk) er lite annet enn sjokkerende. Minst like sjokkerende er det at til tross for stadig større overføringer til bondestanden og høyere matpriser evner man kun å fylle opp hyllene til en grad som kanskje var ansett som akseptabel i Sovjetunionen. Nei, takke meg til. Avskaff importvernet og bondestanden.  

Jævla bønder - 16.12.2011 11:34

Enda en tulling som ikke har skjønt at det er han som får subsidiene gjennom at staten sponser halve matregningen for han. Fjern gjerne subsidiene, så skal vi se hvem som vil savne dem mest når matprisen har steget med 50%. 

Fjern subsidiene,da - 16.12.2011 16:12

Hva i all verden prater du om??? Du har rett i at subsidiene isolert sett holder matprisene nede (dog finansiert av arbeidende nordmenn). Men nå var budskapet mitt mer at tollhelvetet avskaffes. selv med subsidier på dagens nivå vil bondestanden dø raskt ut og tørr, norskprodusert b-vareost erstattes av kvalitetsprodukter til en mer fornuftig pris :-)  

idioter - 18.12.2011 18:28

Kom til meg og stå i grøfta når det skal dyrkes til våren, så skal du nok få vite hvem som er arbeidende nordmenn. Jeg skal garantere deg at dagene skal bli såpass lange at osten vil smake fortreffelig uansett hvor den måtte komme fra og at du vil få et nytt begrep om hva som er fornuftig pris på matvarer. 

Bureiser - 19.12.2011 10:12

Kritikken går ikke mot at du står i grøfta og jobber hvert år. Tingen retter seg mot systemet, og er basert på erfaringer fra land med matkultur. 1) mat som dyrkes/produseres i et klima som i utgangspunktet ikke er egnet for det blir smakløst 2) kyr som ikke får spise annet enn kraftfor og "surgras" gjennom 8/12 måneder produserer melk med usmak som er uegnet til å lage gode sluttprodukter og 3) importvernet gjør det umulig å kjøpe gode polske pølser, spanske kvalitetsskinker, franske gromoster, deilig østerriksk schnitzel, britisk kvalitetsbacon ++++ Vi må ta til takke med birkebeinerskinke, kjønnsløs salami, norvegia og et glass melk. Sjelden har jeg vært så glad som da jeg kjøpte belgisk smør, forresten. Nam! 

norskprodusert=vondt - 19.12.2011 10:55

Forresten. To ting til. "Langtidsmørnet" serien fra Gilde sier alt om hvordan det står til i landbruket. Kvalitetsbiff nytes best fersk, en såkalt "mørningsprosess" må til kun på biffer som i utgangspunktet er seigere enn haile gebresselassi (eller hva nå den maratonløperen het). Sist men ikke minst vil jeg takke dere for "nyt norge" merkingen. Den gir en ypperlig anledning til å fylle handlekurven med minst mulig norskprodusert mat ;-) 

ikkenytnorge - 19.12.2011 10:59

Jeg kunne fortalt deg mye om franske oster, men den som passer best for ditt tilfelle er en som heter Reblocshon. Den kommer fra Savoi i de franske alpene. Navnet er en avledning fra et dialektsord som betyr "tyv". Den franske geisteligheten og embetsverk påla bøndene uhørte skattebetingelser . Noe som ledet til sult og til slutt revolusjon. Det var daglig vanlig at det møtte opp inspektører for å innkreve melk, kjøtt ,egg osv. Bøndene parerte dette med å melke kyrne litt, før, oppkreveren ankom. Denne melken laget de ost av. Oppkreverne ble etter hvert oppmerksom på forholdet og døpte denne osten for "tyvost". Italienerne har en ost som heter Talleggio som minner litt. Grunnen til at vi ikke har like gode oster i Norge er at det i mange tiår ikke har vært tillatt at bøndene får lage osten, men ting er i endring og noen av de norske gardsostene er riktig bra. Dine kunnskaper om smakelighet i planter er nok også dessverre stikk motsatt av det som er tilfelle i virkeligheten. Nok å minne om jordbærene. 

Bureiser - 19.12.2011 11:29

Jordbær og bærvekster er muligens unntakene som bekrefter regelen hva angår smak i planter. Kjøpte kål og ulike salatprodukter i valdres en gang. Økologisk og det hele. Smakte ingenting. På ostefronten kan jeg nevne avdem gardsysteri (særlig pultosten deres) og et ysteri på beito (husker ikke hva det heter) som eksempler på at det tross alt er håp for de bønder som velger å kutte båndene til monopolist og regulator tine. Forøvrig er reblochson en av mine personlige favoritter ved siden av Bleu d´Auvergne (sammen med en søt riesling. mmm) og Roquefort. Visste du at karteuserordenen ga navnet fromage de dévotion til roblechsonen noe senere? Dette fordi bøndene ønsket velsignelse av jorda si og fikk dette mot litt ost :-) Så kom ikke å si at de geistlige ikke gjorde opp for seg i den blå banan (i litt utvidet forstand).  

ikkenytnorge - 19.12.2011 14:06

Hvis du legger godviljen til kan mine noe harde innlegg tolkes som at jeg tror en "avskalling" av mye ulønnsomme tullegårdsbruk, i kominasjon med deregulering og åpning av grensene, hadde gitt forbrukere og gårdbrukere av den interesserte og motiverte typen mye godt. Mer moro med å lage egen mat for produsentene, og en mer interessant opplevelse for forbrukeren enn det knippe kjedelige standardprodukter vi nå serveres i enhver matbutikk.  

forøvrig - 19.12.2011 14:20

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Fra forsiden




 
Bildegalleri Sann imydlå tædene

Sann imydlå tædene

Landsstevnet til Norges Bygdeungdomslag 2011 på Nærland på Jæren.

Gallerier

Vis alle
Bondelagets aksjonsdag 2011
Bondelagets aksjonsdag 2011 (29 bilder)
NBU Landsstevne 2010
NBU Landsstevne 2010 (29 bilder)
Vestlandet på dagsordenen
Vestlandet på dagsordenen (14 bilder)
Bonde for en dag
Bonde for en dag (9 bilder)

Mest kommenterte

Roar Grødeland vart "Årets unge bonde"

Svineprodusent Roar Grødeland frå Klepp i Rogaland er kåra til «Årets unge bonde 2010».

Markedet forsvant for økopoteter

Et prosjekt skulle sørge for at produksjonen av økologisk potet gikk opp. Men så forsvant markedet.

Nedgangen i talet på geitebruk må stoppast

Det er behov for meir geitemjølk her til lands. Då er det meiningslaust at produsentar som vil konve…

Økovekst i Coop Norge

Coop-butikkene solgte økovarer for 240 millioner kroner i 2010, en vekst på 4 prosent.

Norturas eiere lovpriser NorgesGruppen-avtalen

Nortura-eiere som Bondebladet har vært i kontakt med er svært positive til den nye samarbeidsavtalen…

Mest lest


Tusener kan miste seterretten

Har man ikke husdyr som beiter, faller retten til seter bort etter 20 år, mener Statens landbruksfor…


Krever milliarder fra Monsanto

Monsanto har ulovlig krevd avgift for genmodifiserte frø, har en domstol i Brasil kommet til. Om der…


Økte melkemuligheter – men ikke for alle

Norske melkebønder kan i inneværende kvoteår produsere fem prosent mer enn kvoten tilsier. De som li…


Turfolket tar seg til rette

Det kan høres festlig ut å finne en toppløs dame som ligger og soler seg midt i den modne kornåkeren…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

Leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag takka bøndene for innsatsen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Bøndene oppheva blokkaden av møllene

Transporten av matmjøl får igjen fraktast fritt. - Ein vellukka aksjon, seier leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.

Hilleren leverte landbruksmeldinga attende til staten

- Brudd var det eneste rette

- Melaksjonen rammer bøndene selv

Slakter dyrene i protest

Feil å aksjonere mot bakerne

Traktor og teknikk

Illustrasjonsfoto: Christian Juel Jørgensen

Når giret har låst seg

En leser lurer på hva han kan gjøre når giret for høg/lav og revers har låst seg i høygir. Vår traktorekspert Kjell Mangerud gir råd.

Traktoraksjon langs E6

Problemer med stikkesylinderen på Case-graver

Hvordan manipulere LS-styreporten

Skogsmaskinførere - en utsatt arbeidsgruppe

Det spirer og gror hos Väderstad

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.