Glade for produksjonsmål

- Jeg syns det er positivt at regjeringen vil styrke distriktsprofilen gjennom produksjonstilleggene, sier leder i Hordaland Bondelag, Clara A. Hveem.

Landbruksmeldinga er veldig konkret på dette området, og det lover bra for de utsatte distriktene i Norge. Meldinga åpner også for mangesysleri, ikke minst for at både heltids- og deltidsbonden fortsatt skal ha en levedyktig framtid, holder Hveem fram.

Det er også bra at regjeringen ser at importvernet er viktig for å kunne gjennomføre landbrukspolitikken. De vil beholde jordbruksforhandlingene, og peker på at markedsregulering er viktig. Samvirket er i den forbindelse en avgjørende faktor. Dette er temaer som jeg setter pris på å høre, sier Clara Hveem.

Men hun mener at landbruksmeldinga er altfor dårlig på jordvern.

- Og så vil de fjerne produksjonskravet for beite og grovfôr for å kunne motta kulturlandskapstilskudd. Dette er stikk i strid med behovet for økt matproduksjon i forhold til befolkningsveksten, sier lederen i Hordaland Bondelag.

Regjeringa har gode mål og visjoner i meldinga, men mangler konkrete forslag på å nå flere av måla.

Mye bra for Troms

Mitt førsteinntrykk er at det er mye bra i den framlagte landbruksmeldinga, sier leder i Troms Bondelag, Asgeir Slåttnes.

Han trekker særlig fram det som står om å bevare et landbruk over hele landet, og ekstra innsats for områder som har slitt i det siste.

- Her er det en del tiltak som kan være med på å øke troen på Troms-landbruket. Dette med at økningen av sjølforsyningen i takt med befolkningsveksten i størst mulig grad skal baseres på grovfôr og beite er riktig. Inntektsutvikling og tetting gapet til andre grupper må imidlertid synliggjøres bedre, sier Asgeir Slåttnes.

Beitepussing en nødløsning

Fylkesleder Kåre Peder Aakre i Nord-Trøndelag Bondelag synes det er positivt med mål om økt produksjon i takt med befolkningsøkning.

- Det er også bra et en skal utnytte handlingsrommet som importvernet gir. Det er et verktøy for å oppnå produksjonsøkningen.

Tilskudd for beitepussing er noe Aakre anser kan være positivt som en kortvarig ordning.

- Det kan være en nødløsning for arealer som gror igjen, men en slik ordning bør ikke strekke seg lenger enn to, tre år. Etter den tid må det være skjedd noe som gjør at en kan ta avling. Grunnlaget for landbruk er at man høster fra naturen. Parkvesenoppgaver skal ikke vi i landbruket drive med.

Aakre liker ambisjonene i meldinga, men synes de konkrete virkemidlene mangler.

- Jordbruksoppgjøret må få til oppgave å fylle meldinga med konkrete virkemidler. Da står inntektsutviklingen sentralt. Det er lagt opp til at den skal ha samme tempo som inntektsutviklinga fra 2006 til 2010, med en vekst på 4000 kroner i året. Med den farten tar det femti år før en har tettet igjen gapet til andre yrkesgrupper. Det er for slapt.

Vagt om inntekt

Mål om økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten gleder Inge Martin Karlsvik (bildet), leder i Møre og Romsdal Bondelag.

- Men jeg skulle ønske at det var tydeliggjort at økningen skal baseres på norske ressurser. Meldinga er dessuten for vag angående bondens inntekt. Jeg tror vi skal klare å få til 20 prosents økning i matproduksjonen, men da kreves det virkemidler, inklusive inntekt, som gjør at de som allerede er i landbruket og de som vil inn i næringa finner landbruk attraktivt. Vi klarer ikke 20 prosent mer matproduksjon med den rasjonaliseringstakta vi har hatt.

Distriktsvise virkemidler med hensyn til både inntektsutvikling og investeringer er interessant, men Karlsvik er skeptisk hvis det innebærer omfordeling fra andre områder.

- Landbrukspolitikken kan tilpasses regionalt, men det må skje innenfor en overordnet nasjonal politikk. Vi bør ikke gå for langt i regionaliseringa av landbrukspolitikken. Det må skje innenfor en ramme av nasjonale føringer, sier Karlsvik.

Friske midler, ikke omfordeling

Einar Myki, leder i Hedmark Bondelag, stiller seg positiv til distriktsretting av landbrukspolitiske virkemidler.

- Det har betydning for fjellandbruket, men vi forutsetter at dette skjer med friske midler, og ikke via omfordeling innenfor næringa. Jordbruket i sentrale strøk har ikke noe å avse.

Myki savner klarere holdninger i rovdyrspørsmålet.

- Det henvises bare til rovdyrforliket, samtidig som det pekes på at en må utnytte beiteressurser. Det kan være vanskelig å få dette til å gå i hop. 

Om jordvern finner Myki mange gode intensjoner, men få virkemidler.

- Det hadde vært på sin plass å stramme opp enda mer ved å se på alternativer til nedbygging. I tillegg burde temaet oppdyrking av erstatningsareal vært med. Du får aldri utlignet arealet tapt jord for den enkelte bonde, men i totalsum spiller erstatningsareal en viktig rolle.

Arealtilskudd for beitepussing er noe han frykter kan gi større arealer der beitet ikke utnyttes.

- Intensjonen er å hindre gjengroing, men dette kan legge føringer for prisen på leiejord. Da kommer det minstepris på jord som strengt tatt burde vært disponert gratis.