- Viktig og konfliktdempende tiltak

Bjørke mener Stortingets presisering av hvor mange rovdyr vi skal ha i norsk natur er svært viktig.

- Stortinget har i vedtaket sitt presisert at bestandsmålene ikke skal forstås som et minimum for hvor mange dyr vi skal ha av ulv, bjørn, gaupe og jerv. Bestandsmålene er å betrakte som eksakte og det skal utøves en forvaltning som legger dette prinsippet til grunn. Dette er et svært tydelig signal til Regjeringen om å stramme opp forvaltningen, sier Bjørke til bondelaget.no.

Større lokal innflytelse

Det er positivt at Stortinget sier at rovviltnemndene må får større innflytelse i forvaltningen innenfor bestandsmålene, mener Bondelagslederen.

- Større innflytelse både hva gjelder uttak av rovvilt som dreper mange beitedyr eller har en unormalt nærgående adferd, er etterlyst lenge blant de som til daglig lever med rovdyra tett inn på seg, sier Bjørke og legger til:

- Den nye rovviltpolitikken Stortinget nå har lagt er et godt grunnlag for konfliktdemping og at tapene av beitedyr kan reduseres betydelig. Men det er ingen tvil om at vi hadde håpet på en enda strammere politikk, som ikke minst hadde bidratt til å redusere antallet bjørn ytterligere, og en politikk der vi ikke måtte forhandle med svenskene om forvaltning av grenseulven.

Mange vedtak tidligere

- Dette er positive føringer, utfordringen er at  regjeringen  og Stortinget har vedtatt mange av målsettingene tidligere uten at de er blitt fulgt opp i praktisk politikk, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg i en pressemelding. 

NBS forventer nå at Miljøvernministeren utarbeider en klar instruks for hvordan Direktoratet for naturforvaltning skal følge opp forliket. 

- Dette sammen med  en betydelig økning på Miljøverndepartementets budsjett til forebyggende og konfliktdempende tiltak/omstilling, blir den første testen på verdien av forliket , sier Furuberg.