FARESIGNAL: Det er bekymringsfullt at de unge har en slik inngang til samvirke, mener styreleder i Nortura Sveinung Svebestad. (Foto: Pernille Mengshoel)

Leverer like gjerne til AS som til samvirke

Bare én av seks ferske bønder mener det har betydning om den de leverer til er et samvirke eller aksjeselskap – selv om de fleste mener samvirke er viktig.

 Bare 16 prosent av bøndene som har tatt over de siste fem årene, mener det har betydning om mottakeren deres er et aksjeselskap eller et samvirke, så lenge de får avsetning for produktene sine.

Det viser en ny undersøkelse fra Landbrukets Utredningskontor.

- Det er grunn til sterk bekymring at de unge har en slik inngang, slik situasjonen er nå, sier Sveinung Svebestad, styreleder i Nortura.

- Vi har aldri vært mer utsatt enn nå i forhold til å sikre oss makt i varekjeden. Og det er bare én måte for enkeltprodusenter å få makt på, og det er ved å organisere seg og stå samla, sier han.

Kan ikke stole på lojalitet

Hanne Eldby, administrerende direktør i Landbrukets Utredningskontor, har stått for undersøkelsen og laget rapporten sammen med Erlend Nyhammer.

Hun forteller at hun stusset over den lave andelen som mener det har betydning om mottaker er samvirke eller ikke.

- Jeg hadde regna med at lojaliteten var sterkere, erkjenner hun.

Dette betyr at samvirkene ikke kan stole på medlemmenes lojalitet, konkluderer hun.

- Samvirke må levere for at bøndene skal fortsette å levere produktene sine til dem, sier Eldby.

Spøker for politikken vår

Svebestad forteller at de har merket tendensen over tid.

- Samvirkebevisstheten blant unge er ikke så høy. Det er ingen plass de lærer om samvirke, slik det var før. Samtidig er det foruroligende, sier Svebestad.

- Dette betyr at når produsentene velger hvor de vil levere sine leveranser, vil de økonomiske motivene overstyre andre argumenter. De gjør ikke en strategisk vurdering for hvilken samarbeidspartner de skal velge. Det er ikke tvil om at hvis samvirket svekkes over tid, spøker det for hele den norske landbruksmodellen. Forståelsen mellom jordbruksforhandlinger, pris og samvirke sitt ansvar må være nærmest fraværende når man kan komme fram til et slikt svar, sier Norturalederen.

Gratispassasjerer

En annen påstand i undersøkelsen er at samvirkene gjør en viktig jobb for å sikre best mulig vilkår for bøndene.

Her er svarfordelingen en helt annen.

57 prosent en enige i påstanden, og bare 18 prosent er uenige.

- Her kommer paradokset tydelig fram, sier Sveinung Svebestad.

- Dette er unge bønder. Mange bønder i etableringsfasen er økonomisk presset. Derfor overskygger det økonomiske argumentet det meste. Så selv om de vet at samvirke er avgjørende for å sikre gode vilkår, velger de likevel å være gratispassasjerer. Og når spørsmålet er stilt slik at de er sikret avsetning, blir deler av behovet for samvirke nøytralisert gjennom spørsmålsstillingen. Men det blir litt som å pisse i buksa. Det varmer i begynnelsen, men kan bli veldig kaldt etter hvert, sier Svebestad.

- Ikke vært flinke nok

Rundt 95 prosent av melkebøndene leverer til Tine.

Men bare 28 prosent av melkebøndene i undersøkelsen sier at det har betydning om mottakeren er et AS eller et samvirke.

- Jeg hadde trodd det var høyere. Tallene viser at vi ikke har vært flinke nok til å få fram hva samvirke er og betyr. Det må vi ta inn over oss, sier styreleder Trond Reierstad.

- Dette er framtidsbøndene som snakker. Det er viktig at de ser verdien av samvirke.

Halvparten endret mening

I 2001 og 2005 utførte LU eierundersøkelser for Tine. Et av spørsmålene i dem var identisk det samme som ble stilt i den nye undersøkelsen.

Men resultatet var et ganske annet.

I 2005 hadde andelen som var uenige i at det ikke hadde betydning om mottakeren er et AS eller et samvirkeselskap vokst til 57 prosent, og hele 40 prosent valgte svaralternativet «helt uenig».

Mens i den ferske undersøkelsen er bare 28 prosent av melkebøndene uenige i at det ikke har betydning.

- Det er stor forskjell, kommenterer Reierstad.

- Kommer endringen av at fem år er gått, eller av at undersøkelsen deres gikk ut til alle aldersgrupper, mens den nye kun gikk til ferske bønder?

- Utvannede kunnskaper

- Jeg tror det er en kombinasjon. Mange vet fra historien at samvirke har vært veldig viktig for å ha økonomi i produksjonen. Det er viktig å stå sammen i markedet. Men tiden går, og historiekunnskapene blir vannet ut. Da er det viktig å jobbe med eierformen. Vi må fortelle medlemmene hva som er viktig med den, sier Reierstad.

Tallene er bekymringsfulle, mener han.

- Vi må stå sammen ute i markedet. Én og én er vi sjanseløse, sier han.

Reierstad tror bøndene har mer bruk for samvirke nå enn før.

- Det er så få kjøpere av produktene våre nå. Hvis vi ikke står sammen, blir vi fort feid av banen, sier han.

- Viktig prisdanner

De to viktigste tingene med samvirke er avsetning for produktene og prisdannelse, mener Tinelederen.

I spørsmålsstillingen er det forutsatt at bøndene har avsetning for produktene.

Men Reierstad vil ha mer oppmerksomhet rundt samvirket sin rolle som prisdanner i markedet.

En Q-leverandør som får noen øre ekstra per liter, er helt avhengig av at Tine er sterk nok til å klare å få en høy pris, forklarer han. Ellers blir de ekstra ørene lagt oppå en lavere sum.

- Med et sterkt samvirke, får alle høyere pris. Blir samvirkene for svake, blir hele prisbildet lavere, sier Reierstad.

 

 

 

28 kommentarer til denne artikkelen

Hvorfor er dere så skråsikre på at dette er eneste vei, og å velge AS er den sikre veien til undergang blandt bøndene. Er ikke dette ren synsing fra samvirkefolk som får sin høye og sannsynligvis ufortjente lønn av samvirke. Hvorfor ikke lytte til de som faktisk ikke tror på denne modellen lenger? Hvis dere har rett, hvordan kan så mange ta feil. Hvem er idiotene her. Jeg synes at dette er et fantastisk innlegg i debatten: "Men det blir litt som å pisse i buksa. Det varmer i begynnelsen, men kan bli veldig kaldt etter hvert, sier Svebestad". Selv har jeg levert all slakt til private slakterier og jeg er superfornøyd. Styringssett og modeller står for fall. Kommunismen har vist tydlige svakhetsstegn, det samme har samvirkeformen. Når vi i tillegg ser hvordan virksomheter som nortura råtner fra innsiden må det være fornuftig å være kritisk. I tillegg er jeg overbevist om at konkurranse er skjerpende, noe både kjøttpriser og melkepriser fra AS gir.  

Hvorfor skråsikker - 13.12.2010 14:47

Samvirke er selv skyld i at leverandører snur rygen til, alle leverandører som har andre meninger som ledelsen straffes økonomisk på mange måter slik at kritikken skal stoppe. Ledelsen og øvrige medarbeidere gjør det som på kort sikt tjener dem, på lengre sikt snur bøndene ryggen til. Når Tine yder slik behandling at bønder systematisk kjøp Synøve ost da har Samvirke drite i eget reir. Det er og flere som har redusert melkproduksjon og noen er sluttet av samme grund. Slakteri der skyv di ut avhenting av slaktedyr så langt at leveranser er sent til A/S det er tilstrekkelig å pek på tidligere bondelagsleder. SAMVIRK ØDELEGG NORSK LANDBRUK.  

Oddvar - 13.12.2010 15:12

Slaktesamvirke har etter den økonomiske nedturen som ledelsen prøvde å gi bøndene skylden for, lagt seg på en slags trussel, skremme, forskjellsbehandling og utpressingstaktikk for å holde på medlemmene. I tillegg betaler de bonden dårligere enn konkurrentene. At de nå forklarer sviktende oppsluttning med at de unge gardsbrukerne ikke forstår og ikke har gjort leksa si i forhold til å lære hva samvirke står for, viser en holdning som følger samme stø og arrogante stil som da bøndene fikk skylden for skandaløs drift. Det foresvever ikke ledelsen at de unge kanskje nettopp har satt seg grundig inn i samvirketanken og funnet ut at dagens utgave av samvirke, slett ikke er i samsvar med intensjonene og at det er ledelsen i slaktesamvirke som burde lese leksa om samvirke? 

Ola-Jørn Tilrem - 13.12.2010 15:58

Samvirke har seg sjølve å takka for det uføre ein no er oppe i,men det skal heller ikkje leggjast skjul på at både bondelaget og landbruksdepartementet har "hjelpt" til.Det hjelper lite å skulda på kunnskapsmangel om samvirke hjå dei unge,når samvirke sjølv forlet samvirke.I eit AS er det eigarane som stiller krav til styret og administrasjon.I samvirke er det eigarane/bøndene det blir stilt krav til. 

arvid jøssang - 13.12.2010 17:15

Det ser ut som alle som leverer til AS har et indre sinne til samvirket som mottaker for de har blitt dårlig behandlet med inmelding osv. Jeg mener vi som bønder må heve oss over denne kranglingen om hvem som er best som mottaker og ta makten tilbake, for det er vi som har makten så lenge vi har tollvern etter min mening. Men så lenge vi bare skal krangle om hvor vi skal levere så utnytter de 4 kjeder dette for alt det er verdt og vi taper penger fra år til år. Husk at i forbindelse med jordbruksoppgjørene er det KUN samvirket som leverer inn innspill om høyere produsentpriser, resten vil ha prisen ned. Vi må slutte og krangle og stå sammen!!!  

Kai Petter Flesjå - 13.12.2010 18:06

SA og AS er snart det samme, bare se i Danmark DANICH CROWN er også et samvirkeslakteri : Nå vurderer de å gå på BØRS med selskapet ? Det viser at det er den mest effektive selskapsformen som vinner frem til slutt. SA er for tungvindt å drive, og det skapes ordninger som ikke tjener bonden. (FRAMTUNG) Mye ledelse og tull, lite drift. Det har vi alle vært vitne til igjenom våres kjære Gilde/Nortura igjenom mange år. 

truls - 13.12.2010 18:36

Samvirke,eller privat ?.Dersom trenden fortsetter,er det ikke lenge før spørsmålet blir Coop,Rema eller Norgesgruppen? Hver og en må selvsagt sjøl avgjøre,men spørsmålet man bør stille seg,er hvem har en strategi,eller for den saks skyld ; ideologi,som man er tjent med ? I andre sammenhenger ynder vi å si at å produsere mat er ikke det samme som å klippe hår,eller lage spiker.Vi bør være rimelig sikker på at vi har langsiktig avsetning på våre produkter - ikke bare neste måned,men også neste generasjon. Samvirket har den strategi,å ta ut jordbruksavtalepriser,med høyest mulig pris til leverandør - som også helst er eier også.Som eier får man også del i verdiskapninga frem til butikk. Private,(KLF) har som uttalt målsetning leverandørpris lik nabolanda - men konkuransen mot samvirke tvinger dem til å gi litt bedre pris enn samvirket. Jeg er ikke i tvil; Over tid tjener vi på å stå i samvirket .  

Endre Østbø - 13.12.2010 19:20

Endre Østbø har jo poenget ellers er innleggene fortatt usaklige i i formen. KLF uttaler jo hvert oppgjør at produsent pris må ned. Det er de prisledende som setter pris bare se fohroldet Q meieriet og Tine.  

Øivind Gurandsrud - 13.12.2010 20:26

Q bønder sier de har ikke råd til å la være å levere melka til Q meieriet som gir 14 øre mer for literen. I fjor ga Tine 27 øre i etterbetaling. De hadde ingen fått dersom Tine ikke ga dem. Har Q bøndene råd til å miste 27 øre? Sikkert ikke, og man bør ikke ta det som en selvfølge at samvirke leverer resultat. Et sterkt samvirke er viktig for alle bøndene, samme hvor de leverer melk, egg eller kjøtt. De fleste som velger å skumme fløten hos andre, er nok enig, men det er fristende å ta kortsiktig gevinst så lenge inntjeninga er så lav som den er. Det er jo nettop derfor det er så viktig å styrke inntjeninga vår. Et solid samvirke kan bidra til dette via gode tilførsler, god drift og ikke minst, makt i forhandlinger.  

Siri Rasmussen Lea - 13.12.2010 20:39

Her kommer ett sitat fra en svensk kollega: "Alle tjener penger på kjøttet idag bortsett fra primærprodusenten.Samvirkeslakten er historie, og idag leverer vi til AS som har helt andre interesser enn avregningspris til bonden. Selvfølgelig skal slakteriene tjene penger. Men det duger ikke at vi som kjøttprodusenter får det som blir til overs når alle andre har dekt sine kostnader.Misslykkes slakteriene i sitt salgsarbeid kan de alltids senke prisen til bonden.Hvor mange selskap kan fritt justere sine innkjøpspriser? Vi har mistet herredømmet over våre dyr. Vi er blitt utmanøvrert av våre forretningsforbindelser som utnytter våre lange omløpsperioder som vi har i storfekjøttproduksjonen." Dette er fasiten for den som lurer på det. Så kan man jo velge å reise til helvete på første klasse, og ta med seg alle på turistklassen til samme sted. I Norge er det markedsdekning og vel så det på alle kjøttslag av innenlandsk produksjon. I Sverige er den på 45%. Konkurransen om slaktene er like stor i begge land. Men i Norge er det en aktør som har som eneste oppgave å skaffe høyest mulig pris til bonden. Det er mulig det gjør noe med viljen og evnen til å produsere kjøtt. 

Erlend Røhnebæk - 13.12.2010 21:18

Øyvind Gurandsrud skriv:"Endre Østbø har jo poenget ellers er innleggene fortsatt usaklige i formen.KLF uttaler jo hvert oppggjør at produsentpris må ned". Spørsmåla blir då:Kva poeng har E.Østbø som me andre ikkje får tak i?Det er vel ikkje slik at innlegg som ikkje minner om ekko frå ein samvirkeadministrasjon skal reknast som usaklege? Til slutt:Ein treng ikkje gå til KLF for å finna røyster som vil ha produsentprisen ned.Det har konsernsjefen i Nortura snakka om lenge utan å bli irettesett av styreleiar. 

arvid jøssang - 14.12.2010 09:54

Poenget jeg har - og du ikke,er at skal vi være sterke i markedet,må vi stå sammen.Lar vi kjedene drive med splitt og herskstrategi,taper vi ikke bare markedsandeler,men vi vil på sikt ikke klare å holde prisene oppe.Jordbruksavtalen og konkuranseloven gir oss noen muligheter,som vi ikke får nyttet fullt ut slik som nå.En ting skal jeg gi kritikkerene medhold i : Vi har sjøl skylda for at det har blitt slik.Det er også bare vi som kan forandre på det.Men kritikkerene får visst ikke med seg,at det er vi i full gang med. En annen ting en stor del av dem som i undersøkelsen leverer til andre har rett i,er at sjøl de er avhengig av et sterkt Nortura.Spørsmålet til dem,må jo da bli ; Henger dette på greip ? 

Endre Østbø - 14.12.2010 11:51

Det eneste som får opp prisen til bonden, konkuranse Samvirke, A/S Den 1/1 2010 ble kvoten på 2700 tonn minst utviklet inportert, dette er første gang dette har forekommet. Vi tok bare 300 tonn sier Nortura resten er tatt inn av A/S virkeligheten er en ganske annen, Nortura og Norturas heleide døtre tok 1650 tonn av kvoten på 2700 tonn. Så kan alle undersøke vor mye Nortura inporterte nå sist det var overproduksjon på storfekjøtt. Samvirke ble startet for å få nesskongene redusert og bort, vår tids nesskonger di har stasjon i samvirkebedriftene. 

forarget bonde - 14.12.2010 21:38

Du som er så forarget: Den importkvoten må vi ta til landet uansett om vi trenger den eller ikke. At Nortura da tenker forretning og vil ha tak i sin del av det og ikke gi alt til konkurrentene vitner om at det er interesse for å tjene penger også i samvirke. Det beste var om denne kvoten ble fordelt utover året, så kunne vi tatt det inn når det ikke var overskudd på storfe, men det er det SLF som styrer. 

Siri Rasmussen Lea - 14.12.2010 23:28

Det er ingen plass dei lærer om samvirke seier Herr Svebestad.Var innom eit "konkursmonument"på Jedderen med kvote på 75000 liter.Begge dei unge bøndene var i fjøset.Den eine fekk telefon fråPrima Jæren,dei opplyste at neste veke gjekk prisen opp på storfe.Bonden var raskt oppe med kalkulatoren,fann fort ut kva han tjente på å levera stutane veka etter.Begge bøndene er søner av rotekte samvirkebønder som har sloss for samvirke heile sit liv.Dei unge bøndene blei grundig opplærde kva samvirke stod for.Med gjeld oppetter øyrene,har dei opplevd at idologi ikkje er god nok betaling når renter og avdrag skal betalast. 

Tore Egil Berge - 15.12.2010 08:57

Rasmussen - Det må være være utrolig godt å sitte på riktig side av bordet. Det må imidlertid være vanskelig å forsvare alle argumenter og alltid ha det rette svaret. Har det virkelig aldri dette slått deg: "fy ... her har samvirkeorganisasjonen vært på ville veier" - Her har vi til de grader tatt feil og det er ikke usannsynlig at as og private virksomheter er et korrektiv på elendig ledelse og ikke minst et byråkrati hvor samvirkebyråkrater og representanter ødelegger for fellesskapet, spiser av lasset. Kroneksemplet er når ledelsen i Nortura etter å kjørt hele virksomheten ned med flagget til topps tigger penger. De som ikke betaler mer penger har selvsagt ikke skjønt noen ting? Hva med isteden å kvitte seg med ledelsen, kvitte seg med de valgte representatene som virkelig har ødelagt store verdier? De som bygde seg opp store lønninger økte byråkratiet, så hvor dette gikk, men lot virksomheten gå ned. Er samvirkeformen døende, og er det kun de som kan sko seg på det, dvs som får lønn av samvirke som er de sterke forsvarerne? 

Rassmus på loffen - 15.12.2010 09:34

Takk, du på loffen. Jeg er helt enig i at mye har vært galt, særlig i slakterisamvirke. Er veldig glad for at Nortura fikk ekstern hjelp når ryddingen skulle starte, slik at ingen kan si at ledere fikk sitte å beskytte hverandre. Er helt enig i at konkurranse er skjerpende og at vi trenger de private aktørene for politisk vilje også. Men jeg ser ennå ikke noen alternativ som vil jobbe for å sikre bøndene inntjening. Når Nortura måtte sette ned prisen med 2% gjorde Prima og Fatland det også. De hadde ikke økonomiske problem. Heldigvis fikk vi dem igjen i form av egenkapital i det minste. Det har ikke Prima og Fatland bøndene fått... 

Siri Rasmussen Lea - 15.12.2010 09:54

Siri, at du er en del av heiajengen det vet jeg, men du svarer på noe helt annet en det jeg sier. Vorfår sier Nortura at di har inportert 300 t når di i virkeliheten har innportert 1650 t en halv sannhet er en hel løgn. Du sier ingenting om vor mye Nortura inporterte sist det var overproduksjon av storfe. Nortura legg ned 3 slakteri her i landet og kjøp seg inn i slakteri i Afrika, er dette for å fremme Norsk produksjon. 

forarget - 15.12.2010 10:39

Det Nortura gjør,når det gjelder import,er å sikre at vi ,Nortura eierene, får en andel av fortjenesten som importen medfører. Importen er bestemt av regjeringen,etter påtrykk fra KLF.Den kommer enten vi vi eller ikke.Spørsmålet er,om vi vil ha kontroll med det eller ei... Det har i alle år blitt importert,både kvote og i tillegg.Det som er nytt,er at vi også tjener på det.Underskuddet av storfe ser ut til å vedvare.Da ser jeg det som en fordel,at vi importerer fra land som Namibia istedenfor EU og Amerika. 

Endre Østbø - 15.12.2010 11:28

Gradvis gjennom de to-tre siste tiår har samvirke skiftet ham. Protestene fra bønder som så at de opprinnelige verdiene ble undergravet, ble filtrerte bort gjennom å redusere medlemsinnflytelsen til et "skinndemokrati". Årsmøtene gjennom tiår har vært forutsigbare i form av direktører som malte fanden på veggen akkopagnert av gråtkvalt påminning om de harde 30 årene, hver gang det kom et knyst fra salen om at samvirkeverdiene stod for fall. Mer samstemte reaksjoner ble definert som "støy fra medlemsmassen" og ignorert. Maktstrukturer som blir så mektiga at de ikke påvirkes av andre, utvikler etter hvert selvdestruktive gevekster som de til slutt snubler i. Jeg har ikke tenkt å gjøre meg til spåmann, men den mangeårige frustrasjon som vi ser utslag av nå om dagen tror jeg det vil være uklokt å avfeie som "støy fra medlemsmassen". Sanden er i ferd med å renne ut av timeglasset, den renner i samvirkets disfavør og den renner fort. Det er bare en vei tilbake til fremtiden for samvirke. Det må lønne seg for bonden å være medlem. Jeg skal si det slik at direktørene som bestemmer også får det med seg : Råvareprisen må opp til et nivå som ligger over det som konkurentene betaler, hvis samvirke skal ha håp om å holde på, og igjen øke råvaretilførslene. 

Ola-Jørn Tilrem - 15.12.2010 11:44

Timeglasset er snudd ! Hvor fort sanden renner tilbake,er opp til oss - både nåværende og fraværende Nortura eiere.Nortura er blitt mere offensivt. Det er tydelig,både i undersøkelsen denne artikkelen bygger på,og i andre sammenhenger,at også andre enn Nortura leverandørene mener det er viktig at markedsreguleringen fungerer.De fleste innser at det er Nortura som setter prisnivå.Hvor er da logikken ?Svekkes Nortura,svekkes prisnivået generelt. Det synest som om mange ikke bare pisser i buksa for å holde varmen.De forventer også at Nortura skal tørke opp,og holde dem varme etterpå ! 

Endre Østbø - 15.12.2010 14:09

Den pissingen som foregår er stort sett den som blir rettet oppover ryggen til direktørene Østbø. La meg tippe at lojaliteten du får tilbake vil være det du ber om. Lavere utbetalingspris til bonden. 

Ola-Jørn Tilrem - 15.12.2010 15:40

Siri Lea og Endre Østbø har ikke redegjort for inporten sist det var overproduksjon på storfe, men det blir antageli for avslørende. Nortura inporterte så mye at di hevdet overproduksjon, med den følge at di tjente i begge ender, ned med prisen til bonden og reguleringsavgift i andre enden. Jeg skal ikke på dette stadium gjengi det en bonde på Helgeland sa om denne handling fra Nortura sin side. 

forarget - 16.12.2010 15:44

Importen vert gjort av andre om ikkje Nortura tek den. Og den importkvoten vert tekjen inn om det er overprodusjon eller ikkje. Så å seia att Notura importerar sjølv med overprodusjon er vell ikkje annerledes enn om andre gjorde det? Samvirket skal og vera ei bedrift med gevinst.Ikkje alltid det er gevinst der heller som hos fleire andre aktørar på den private sida. Syns tanken om lansiktighet er ganske fraverande hos mange om dagen. Kansje den private aktøren betalar betre akkurat nå, men gjer han det over tid? Og til det eksempelet om Prima Jæren. Det er nok ei god bedrift. Det tvilar eg ikkje på.Men kor langt reiser dei for og hente dyr hos leverandørar som kunne tenkje seg og levere dit?  

Erik inge Bakka - 16.12.2010 16:28

Du som er så forarget at du glemmer å presentere deg: Jeg føler ikke at jeg skylder noen noe redegjørelse i samvirkedebatten. Jeg er temmelig klar på hva jeg mener og hvorfor. Jeg ser ikke på meg selv som heiagjeng, men som eier i en bedrift der jeg har nærmere 100 tusen stående i egenkapital. De har jeg tenkt å få avkastning på. Hadde syns debatten var kjekkere å delta i dersom det kom opp forslag til alternativ som bonden er bedre tjent med på sikt. Lett å kritisere ordninger, men lite konstruktivt spør du meg.  

Siri Rasmussen Lea - 16.12.2010 17:57

Kjøt-import er politisk bestemt og dermed også "politisk korrekt".Det betyr ikkje at det er rett at dette skal vera eit satsingsområde for Nortura.Når det gjeld norsk kjøt så kan Nortura eller dei private til ei kvar tid gå ut og garantera kvaliteten overfor kundane,men kan importkjøtet garanterast på same måten? Har nokon eit godt svar? 

Arvid jøssang - 17.12.2010 09:50

Som markedsregulator må Nortura av og til importere kjøtt.Derfor er må Nortura ha kontakt og kanal for import.Jeg mener også at det er klokt å styre mest mulig av importen til Afrika,istedenfor å importere fra I-land.Når det ikke er underskudd i Norge,er det bedre for oss (Nortura eierene) at mest mulig av det kjøttet som blir importert pga kvoter og handelsavtaler,går gjennom Nortura.Da har de som planlegger best oversikt.I tillegg for Norturas eiere overskuddet av denne handelen,istedenfor en eller annen handelsmann.Når det gjelder kvaliteten,så selges ikke dette kjøttet med Nortra logo. Det går nok til annen kjøttindustri og restaurant.Hva de kaller det,må du spørre dem om.De har kjøpt det som importkjøtt. 

Endre Østbø - 17.12.2010 14:24

Import kjøt er lovpålagt merka som importert. Det som vert solgt gjennom Nortura vert seld under eige merkenavn og merka som importert.  

Erik Inge Bakka - 17.12.2010 15:41

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
 
Bildegalleri Sann imydlå tædene

Sann imydlå tædene

Landsstevnet til Norges Bygdeungdomslag 2011 på Nærland på Jæren.

Gallerier

Vis alle
Bondelagets aksjonsdag 2011
Bondelagets aksjonsdag 2011 (29 bilder)
NBU Landsstevne 2010
NBU Landsstevne 2010 (29 bilder)
Vestlandet på dagsordenen
Vestlandet på dagsordenen (14 bilder)
Bonde for en dag
Bonde for en dag (9 bilder)

Mest kommenterte

Roar Grødeland vart "Årets unge bonde"

Svineprodusent Roar Grødeland frå Klepp i Rogaland er kåra til «Årets unge bonde 2010».

Markedet forsvant for økopoteter

Et prosjekt skulle sørge for at produksjonen av økologisk potet gikk opp. Men så forsvant markedet.

Nedgangen i talet på geitebruk må stoppast

Det er behov for meir geitemjølk her til lands. Då er det meiningslaust at produsentar som vil konve…

Økovekst i Coop Norge

Coop-butikkene solgte økovarer for 240 millioner kroner i 2010, en vekst på 4 prosent.

Mest lest


Tusener kan miste seterretten

Har man ikke husdyr som beiter, faller retten til seter bort etter 20 år, mener Statens landbruksfor…


Krever milliarder fra Monsanto

Monsanto har ulovlig krevd avgift for genmodifiserte frø, har en domstol i Brasil kommet til. Om der…


Økte melkemuligheter – men ikke for alle

Norske melkebønder kan i inneværende kvoteår produsere fem prosent mer enn kvoten tilsier. De som li…


Turfolket tar seg til rette

Det kan høres festlig ut å finne en toppløs dame som ligger og soler seg midt i den modne kornåkeren…


Nye trusler mot tomatproduksjonen

Mattilsynet har påvist omfattende smitte av pospiviroider i flere importerte sendinger av prydplante…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

Leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag takka bøndene for innsatsen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Bøndene oppheva blokkaden av møllene

Transporten av matmjøl får igjen fraktast fritt. - Ein vellukka aksjon, seier leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.

Hilleren leverte landbruksmeldinga attende til staten

- Brudd var det eneste rette

- Melaksjonen rammer bøndene selv

Slakter dyrene i protest

Feil å aksjonere mot bakerne

Traktor og teknikk

Illustrasjonsfoto: Christian Juel Jørgensen

Når giret har låst seg

En leser lurer på hva han kan gjøre når giret for høg/lav og revers har låst seg i høygir. Vår traktorekspert Kjell Mangerud gir råd.

Traktoraksjon langs E6

Problemer med stikkesylinderen på Case-graver

Hvordan manipulere LS-styreporten

Skogsmaskinførere - en utsatt arbeidsgruppe

Det spirer og gror hos Väderstad

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.