Har fått nok av rovdyrgjerder

Bakgrunnen er meldinger om at bjørn og trolig også gaupe har herjet i stor stil innenfor det påkostede rovdyrgjerdet i Skrivilberget-området i Grue Finnskog.

Statssekretæren i Miljøverndepartementet har tidligere uttalt seg svært positivt om inngjerding som forebyggende tiltak i rovdyrkonflikten etter at et gjerde i Osdalen lenger nord i Hedmark har vist seg å holde ulven unna siden 2002.

Myki benekter da heller ikke verken at gjerdet i Osdalen har virket mot ulven eller at gjerder kan ha noe for seg i mindre og oversiktlige områder med mest innmark. Men at det er den endelige løsningen som kan sikre både en rovdyrbestand og en levedyktig beitenæring i utmark avviser han kategorisk.

- Forvaltningens ansvar

- Dette er et av flere eksempler på at rovdyr og beitenæring er og blir en ytterst vanskelig kombinasjon. Skal inngjerding av husdyra bli noe tiltak av betydning, beviser hendelsene i Grue Finnskog for det første at det må til et mye bedre gjerde, sier Myki.

- Og la meg understreke: Det er ikke sauebøndenes skyld om gjerdet er bygd for dårlig. Det er bygd og driftes slik forvaltningen har anvist, legger han til.

- Skal slike gjerder spille noen rolle i alle rovdyrområder med sau, snakker vi dessuten om en helt annen setting enn på Finnskogen, der beitenæringa er bygd ned i seinere år. Da vil en måtte gjerde inn beiteområder som er så store at det blir helt urealistisk. Tenk bare på hvilke konsekvenser det vil ha for fri ferdsel, annet vilt, jakt og friluftsliv, fortsetter bondelagslederen.

LES OGSÅ: HUNDÅLA: - ROVDYRGJERDER HOLDER IKKE

Som et apropos til den økonomiske sida av saken, opplyser han at bare det 11.200 dekar store området i Grue Finnskog og et tilsvarende gjerde rundt 21.700 dekar i Flendalen i fjor og i år har krevd 1,5 millioner kroner årlig i vedlikehold, drift og forskning. Dette nærmer seg dermed en tidel av hele potten til rovdyrforebyggende tiltak i Hedmark på 17 millioner kroner.

Myki ønsker ikke å delta i noen spekulasjoner om hvordan rovdyra er kommet innenfor gjerdet, men han stiller seg fullstendig avvisende til de antydninger fra rovdyrtilhengernes hold i debattene på nettet om at sauebønder sjøl har satt grinder oppe for å framprovosere hendelsene.

- En påstand som er helt borti natta, sier han, forarget.

- Vent med flere gjerder

Spørsmålet som reiser seg etter fallitten for gjerdet på Finnskogen er nå hvilke konsekvenser dette har for den videre rovdyrpolitikken, og Myki har merket seg uttalelser både fra Ap og Sp-politikere om at dette aktualiserer en evaluering av rovdyrgjerder. (Fra SV-hold har det vært stille).

- En slik vurdering er i høyeste grad nødvendig. Det må ikke igangsettes flere byggeprosjekter før vi vet hva som har sviktet og hvor kraftige gjerder som må til, sier Myki.

Han undrer seg imidlertid for sin del på hva slags byggverk som egentlig må til for å holde ute hoppende og klatrende gauper.

Massakrene i Skrivilberget-innhegningen kommer ellers rett i forkant av den varslede revurderinga av bestandsmålet for bjørn og ulv som regjeringa har varslet å åpne for i høst. Myki benytter anledningen til å poengtere viktigheten av at denne revurderinga nå virkelig blir noe av. Til den jobber Hedmark Bondelag sammen med blant andre Småbrukarlaget, skogeierorganisasjonene, Sau og geit og Jeger og Fisk i fylket på å utarbeide en egen felles Hedmark-plattform om hvor bestandsmålene bør ligge.

Konklusjonene om hva en vil gå inn for av eksakte tall er ikke ferdige, men det er ingen bombe at hedmarkingene ønsker å bevare utmarksbeitinga og kommer til å gå inn for reduserte bestandsmål.

- Mye tyder på at rovdyrforvaltningen opererer med sikkerhetsmarginer som gjør at de reelle bestandstallene er høyere enn de oppgir. Noe av utfordringen er at vi har en felles skandinavisk bjørnestamme. Det er ikke våre egne ynglinger som er hovedproblemet, men at vi stadig får hannbjørner poppende inn fra Sverige, sier bondelagslederen i Hedmark.