Frykter snikvern rundt prioriterte arter

Norges Bondelag har i sommer drøftet de omfattende forslagene til nye forskrifter for prioriterte arter og utvalgte naturtyper, som er sendt på høring fra Direktoratet for naturforvaltning, og forslagene har ført til sterke reaksjoner.

Fylkesleder Bjørn Gimming i Østfold Bondelag er blant de mange som reagerer:

- Geografisk omfang må være begrenset, og restriksjonsnivået er i praksis ikke det samme som for områdevern, slår Bjørn Gimming fast.

Han er helt på linje med det Norges Bondelag påpeker i sine kommentarer til forskriften for prioriterte arter. Gimming mener at flere av artene ikke hører hjemme blant prioriterte arter.

Truet og sårbar natur står sentralt når målet er å stanse tap av naturens mangfold. Naturmangfoldloven gir hjemmel for at det kan fastsettes forskrifter som utpeker arter som prioriterte.

I sitt høringssvar til Direktoratet for naturforvaltning, ber Norges Bondelag om at skillet mellom områdevern og økologiske funksjonsområder blir tydeliggjort.

- Det er helt avgjørende for at man skal lykkes i gjennomføring av den nye naturmangfoldloven, sier Gimming.

- Samtidig krever vi at Direktoratet for naturforvaltning også redegjør nærmere for hvorfor de har valgt ordningen prioriterte arter framfor frivillige avtaler, og juridiske virkemidler som for eksempel gjennom plan- og bygningsloven og områdevern.

Gimming trekker fram at det blir svært vanskelig for grunneierne å forholde seg til bestemmelsene som gjelder for de økologiske funksjonsområdene, uten at områdene er kartfestet.

- Størrelsen på de økologiske funksjonsområdene må reduseres til å gjelde mindre arealer, og disse arealene må bli kartfestet.

Bjørn Gimming og Norges Bondelag viser i denne forbindelse til Stortingets behandling av naturmangfoldloven.

- Det er miljøvernmyndighetene som har hovedansvaret for å finansiere tiltak og aktiviteter for ordningene prioriterte arter og naturtyper. Midler til dette formålet må øke i årene framover, framholder Gimming.

Direktoratet for naturforvaltning forslår disse tolv artene som prioriterte arter:

Fjellrev, rød skogfrue, elvemusling, storsalamander, elvesandjeger, sinoberbille, dverggås, eremitt, honningblom, klippeblåvinge, svarthalespove og dragehode.

I de neste årene vil flere arter bli vurdert med sikte på å bli gitt status som prioritert art.

Bjørn Gimming mener det er unødvendig å sette opp en slik liste. Dette vil båndlegge store arealer for grunneierne, uten at de får noen form for kompensasjon.

- Restriksjonene som foreslås når det gjelder storsalamander vil få store konsekvenser for mange grunneiere. Forslaget innebærer båndlegging av 290 dekar rundt hver dam med storsalamander. Restriksjonene er så strenge at de like gjerne kunne vært knyttet til et verneområde, sier Gimming og legger til:

- Når man i tillegg vet at mange av disse dammene befinner seg på gårdstun eller i kulturlandskapet og trenger aktiv skjøtsel for at bestandene bevares, må man involvere bonden eller grunneier på en helt annen måte enn det som foreslås.

Klippeblåvinge har det vært mye styr med i Gimmings egen kommune, Halden, hvor en enkelt grunneier har fått store restriksjoner på eiendommen sin.

- Når det gjelder klippeblåvinge, må myndighetene vurdere områdevern for å beskytte artens leveområder der det er nødvendig, slik at grunneiers rettigheter sikres bedre.