Dobla prisen på god potetjord

Overskjønnet i Eidsivating lagmannsrett gjaldt ekspropriasjon av matjord til gang- og sykkelveg langs fylkesvegen Eggelinna i Gran kommune i 2008. Kommunen godtok ikke det første skjønnet i tingretten på Gjøvik og anket. I lagmannsretten fikk kommunen støtte av Statens vegvesen som partshjelper.

Anken ble imidlertid ingen suksess for det offentlige hva angår den av grunneierne som blir mest berørt av inngrepet. Han har fått ekspropriert drøye 3,5 dekar. Arealet brukes til poteter i fire års omløp, der jorda i to år brukes til bygg og ett år til hvete.

Kommunen hevdet i begjæringa om overskjønn at erstatning for dyrket mark ikke kan ha en maksimalverdi over 15 - 20 kroner per kvadratmeter. Lagmannsretten endte altså på det dobbelte.

Det offentlig vant heller ikke fram med sitt syn på at bonden ut fra såkalt tilpasningsplikt i et 30-årsperspektiv kunne ha opprettholdt gardens potetproduksjon på arealet som er igjen.

Lyttet til sakkyndig

Som i mange skjønn spilte de sakkyndige en viktig rolle. Det offentliges sakkyndige i saken var Arild Sunde; grunneierne stilte med Syver Aalstad.

De hadde svært sprikende oppfatninger, men det var dekningsbidragskalkylene til Aalstad retten mente det skal tas utgangspunkt i ved erstatningsfastsettelsen. Retten sier at hans dekningsbidrag på noe over 5.000 kroner per dekar potetjord med litt justering er påregnelig i saken.

- Statens sakkyndige har kommet fram til altfor lave verdier. Hans dekningsbidrag ligger på nivået for ren kornproduksjon, mens potetproduksjon gir en annen lønnsomhet, skriver lagdommer Inger Marie Dons Jensen.

Tall fra garden teller

Hun viser i dommen til at bruksverdi skal fastsettes på bakgrunn av forholdene på de aktuelle eiendommene, og karakteriserer i den forbindelse Sundes beregninger som å bære preg av å være basert på skjematiske opplysninger og gjennomsnittstall.

Aalstad baserte seg derimot på konkrete tall fra den garden saken berører, med bondens opplysninger om avlingsnivå, så vel som regnskaper fra åra 2005 til 2008.

Tallene understøttes av opplysninger om at Gran-bonden har meget god kvalitet på potetene og at hans leveranse av 80 prosent av Kerrs Pink-avlinga til en vestlandsgrossist betales med priser som ligger langt over det en kan få fra store grossister på Østlandet.

Langsiktige priser

Resten av avlinga, som også inneholder sorten Asterix, går til en annen grossist, og med sin gode kvalitet legger retten til grunn at bonden også her må antas å oppnå priser over gjennomsnittet. På denne bakgrunn finner retten at de prisene Aalstad anga, er realistiske i et lengre perspektiv.

Spørsmålet om langsiktighet var et moment i saken, ettersom det fra motparten side ble ansett at Aalstad hadde tatt utgangspunkt i toppår med for optimistiske tall både på kostnads- og inntektssida.

Korndyrkinga på arealet telte også med i verdifastsettelsen. Den skjer med vanning, og her anser retten det påregnelig med et dekningsbidrag i overkant av 1.000 kroner per dekar for hvete og noe over 900 kroner for bygg. Kapitaliseringsrenta ble satt til fem prosent.

Totalt nederlag ble det likevel ikke for kommunen og Vegvesenet i saken. Den gjaldt også flere forhold med andre grunneiere, og det offentlige vant fram på visse mindre punkter, blant annet at erstatningen for midlertidig klausulert areal ble satt ned fra 2,50 til 2,00 kroner for kvadratmeteren.

En grunneier i saken fikk bruksverdien for kornjord uten vanning (til bygg og hvete) fastsatt til 17,50 kroner per kvadratmeter.

Overskjønnet var enstemmig.