Heftig stortingsdebatt om leiejord

Vil de nye reglene for driveplikt og jordleie gi et mer aktivt jordbruk eller bare mer byråkrati?

Det var til debatt i Stortinget mandag kveld etter en interpellasjon fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal til landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Se de nye drivepliktreglene i jordlova

Et utdrag fra ordvekslingen mellom Trældal og Brekk er egnet til å kaste lys over det nye regimet:

Torgeir Trældal (Frp):

- Regjeringen har nylig strammet inn driveplikten. Denne er nå gjort til en varig plikt for alle som eier eiendom med jordbruksareal.

- Det er også innført krav om minst ti år lange avtaler når driveplikten skal oppfylles ved utleie. I tillegg kan ikke utleier si opp avtalen underveis. Regelverket innebærer betydelig merarbeid for kommunene, og det svekker eiendomsretten betydelig.

- Vil statsråden ta et initiativ for å myke opp i det byråkratiske regelverket?

Statsråd Lars Peder Brekk (Sp):

- Med virkning fra 1. juli 2009 ble det innført en ny drivepliktsbestemmelse i jordloven. Den slår fast at alt jordbruksareal må drives. Den gamle vanhevdsbestemmelsen innebar at kommunene kunne gripe inn dersom dyrket jord ble vanhevdet. Den lovbestemte driveplikten var da begrenset til fem år, og den gjaldt kun ved erverv av eiendom fra nær slekt.

- Bestemmelser som pålegger jordbruksdrift, har altså eksistert lenge. Det nye er at kommunen kan gripe inn tidligere, og at plikten favner alt jordbruksareal.

- Bortleier av jord har ikke adgang til å si opp en jordleieavtale, som Trældal peker på. Noe annet ville ha undergravd hele hensikten med bestemmelsen, nemlig forutsigbarhet for jordleieren.

- Samtidig skal fritaksmuligheten fange opp tilfellene der det ikke er mulig å oppfylle driveplikten ved enten å drive selv eller leie bort.

- Det er riktig at kommunenes oppgaver vil øke noe, i og med at kommunene skal vurdere og kontrollere om vilkårene for bortleie er oppfylt. Men det er ikke snakk om å forhåndsgodkjenne leiekontrakter. Kontraktene sendes inn til kommunen i etterkant, som så kan fange opp eventuelle brudd på reglene.

Torgeir Trældal:

- Næringen sier selv at man ikke er i stand til å følge opp kontrollen, og at man ikke er i stand til å følge opp fritakssøknadene. Dette medfører altfor mye jobb med de ressursene man har. Dette vil derfor strande i begynnelsen.

- En annan ting er dette: Hvis en gårdeier har gjort avtale med en bonde som bor to mil unna, kan en bonde som bor en mil unna gå til kommunen og etter loven få omgjort avtalen. Dermed kan det offentlig gå inn å overprøve leieforholdet, i og med lovkravet om driftsmessige gode løsninger. Dette strider mot alle prinsipper som jeg mener vi har i Norge.

Statsråd Lars Peder Brekk:

- Vi jobber med å finne en løsning som både ivaretar målsettingene bak driveplikten og fleksibilitet i forhold til tiårsregelen. Dette er nødvendig for blant annet de som er avhengig av vekstskifte. Så i den sammenheng er vi opptatt av å finne de løsningene som Trældal ber om.

- Så vil jeg understreke at driveplikten ikke er unødvendig innskrenkende for den private eiendomsretten. Vi vet at landbruksarealer er en begrenset ressurs i Norge og i resten av verden. Å eie landbruksarealer må derfor innebære visse plikter. Tatt i betrakting overføringsordningene i landbruket, er det ikke urimelig å pålegge eiere en driveplikt som Regjeringen nå har gjort.

Les hele stortingsdebatten om plikter og friheter jordbruket