Trenger krafttak for brattlendt jordbruk

Siden år 2000 har det forsvunnet 400.000 dekar fulldyrka jord i Norge. En god del av dette er lokalisert til de bratte og frodige liene på Vestlandet.

- Det ble ikke bedre av at Møre og Romsdal fylke i fjor definerte ut brattlendt jord som et kriterium for å få miljøretta driftstilskudd, forteller leder Inge Martin Karlsvik i Møre og Romsdal Bondelag.

- Enkelte bruk med mye bratt jord mista mellom 20.000 og 30.000 kroner i støtte over natta, fortsetter han.

Karlsvik etterlyser nasjonale føringer som gjenreiser tilskuddene til jordbruksdrift i det bratte terrenget.

- Det koster mer å drive brattlendt jord. Samtidig har kulturlandskapet i bratt terreng en særlig høy samfunnsmessig verdi, siden det så å si henger på utstilling, sier Karlsvik.

Krever nasjonalt tillegg

Mandag la ei statlig nedsatt arbeidsgruppe fram en sluttrapport om arealtilskuddene i jordbruket.

I gruppa satt blant annet assisterende generalsekretær John-Petter Løvstad i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Han er enig med Karlsvik i at drift i bratt terreng må oppover på prioriteringslista.

- Vi må få etablert et nasjonalt driftsulempetillegg, sier Løvstad.

Les Løvstads kronikk om avgangen av dyrka jord

- Vi har en enorm utfordring her i landet. På ti år har vi mista 400.000 dekar fulldyrka jord. Samtidig har landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sagt at vi må øke matproduksjonen for å forsyne en økende befolkning, legger han til.

Flere utveier

I den statlige arbeidsgruppa satt også Brita Skallerud og Anders Huus fra Norges Bondelag. De støttet ikke forslaget fra Bonde- og Småbrukarlaget om å lage et nasjonalt driftvansketilskudd i tillegg til det som i dag ligger i de regionale miljøprogrammene.

Hva må til for å stoppe avgangen av fulldyrka jord? Diskuter nederst i saka.

Karlsvik i Møre og Romsdal Bondelag mener det finst flere måter å oppgradere det brattlendte jordbruket på.

- Tilskuddene kan godt komme gjennom de regionale miljøprogrammene, men da må staten si klart at bratt terreng er et miljøkriterium, forteller Karlsvik.

- Like viktig er det at den generelle økonomien i landbruket blir bedre. Da blir det automatisk mer attraktivt å ta vare på den tungdrivne jorda, legger han til.