Regjeringa jobber med en ny landbruksmelding, og har som målsetting at denne skal diskuteres og vedtas i Stortinget i løpet av 2011.

Norges Bondelag har som mål at dette skal være en stortingsmelding som vil få reell politisk og praktisk betydning i flere år framover. Derfor er det viktig at vi legger til rette for en bred debatt i egne rekker rundt viktige landbrukspolitiske spørsmål, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Verdensbildet har endret seg mye siden dagens landbruksmelding ble vedtatt i Stortinget i 1999 - og det er i større grad et internasjonalt fokus på landbrukets rolle for matsikkerhet og energiproduksjon.

- Det norske landbruket har nå en mulighet til å sette søkelyset på viktigheten av økt produksjon i landbruket og landbrukets sentrale rolle som energiprodusent - og samtidig: hva som skal til for at landbruket skal fylle disse rollene, framholder Bjørke.

Norges Bondelag oppfordrer flest mulig til å komme med innspill til den nye landbruksmeldinga.

Bondebladet har kontaktet bønder rundt om i landet, for å høre hva de mener den kommende landbruksmeldinga bør legge vekt på.

Tydelige prioriteringer

- Først og fremst må den nye landbruksmeldinga være framtidsrettet og ta inn over seg de utfordringer vi står ovenfor i dag med tanke på klima, energi og matproduksjon.

Dette sier Torunn Hovde, som driver melkeproduksjon, samt med hest og Inn på tunet, på Sokna i Buskerud. Hovde peker videre på at meldinga må være tydelig i sine prioriteringer, og vise klart veien framover.

- Meldinga bør vise at landbruk er en viktig del av den generelle samfunnsutviklinga. At meldinga viser viktigheten av et landbruk over hele landet og bonden som en nøkkelperson for å løse utfordringer som Norge - og verden - står overfor. Den bør gi bonden optimisme og framtidstro, sier Hovde.

Ifølge Torunn Hovde, må den nye landbruksmeldinga inneholde vektlegging av at maten nordmenn skal spise skal være norsk i størst mulig grad. Den norske modellen med årlig jordbruksavtale er positiv og må bestå!

- Den må også ha på plass samvirkets viktige rolle for bonden og regjeringa, slik at begge parter når sine mål. Og viktigheten av jordvern må være med. Likeens at det bygges opp kompetanse omkring naturressurser i næringa så vel som det offentlige. Bondens bidrag som energiprodusent er av stor betydning. Landbruksmeldinga må også utrede og vise hvor verdiene tar veien i verdikjeden, altså maktbalansen, sier Torunn Hovde.

Kua dør mens graset gror

- Jeg forventer at en nå klarer å holde fokus på de lange linjene vedrørende norsk landbruks ansvar for egen matproduksjon, sett i forhold til de globale utfordringene knytta til mangel på mat, klima - og miljømessige utfordringer.

Dette sier Geir Heggheim, melke-, storfe- og svineprodusent i Strand i Ryfylke.

Samtidig, fortsetter Heggheim, må det gjøres noen helt nødvendige endringer i norsk landbrukspolitikk i et kortere tidsperspektiv - ja, faktisk veldig fort!

- Skal en komme dit hen at en stiller opp og tar ansvar for egen matproduksjon sett i forhold til de globale utfordringene, kan en ikke stelle seg slik at kua dør mens graset gror. Det betyr at norsk landbruk rett og slett ikke kan sultefôres slik som i dag, slår Geir Heggheim fast.

- Landbruket har nå over flere år vært utsatt for en aggressiv kostnadsvekst, uten at vi har vært i stand til å «lempe den over på neste ledd». Hvis landbruket skal ha den profilen jeg mener er helt nødvendig å ha, nemlig et landbruk over hele landet, og med varierende bruksstruktur, så er denne kostnadsspiralen en linje som faktisk er dømt til å ende i fattigdom! Med andre ord; som næring er vi i akutt mangel på inntekter, og noe må gjøres fort!

- Et eksempel på at vi som næring er utsatt for sterke motkrefter, er når vi ser på hvordan importvernet utfordres. Om vi legger til grunn situasjonen i kjøttmarkedet, så utfordres den «hårfine» markedsbalansen hele veien av økt importvolum. Dette må reduseres. Det kan ikke være slik at prisen vi betaler for ikke å kunne eksportere oss ut av en overskuddsituasjon, er å rydde opp i eget marked, og så forstyrres dette til stadighet av nye importkanaler!

På samme måte har vi behov for å redusere handelslekkasjen, og utfra disse to forhold bør en vurdere å senke prisnivået på innsatsfaktorene i kjøttproduksjonen. Det vil kunne stabilisere prisene og gjør norsk kjøttproduksjon mer konkurransedyktig sett i forhold til omverdenen, sier Geir Heggheim.

Han legger videre vekt på at styrkeforholdene i matvarekjedene må kartlegges. Det må etableres åpenhet om innsyn, samt sikre forbrukerinteressene og en tilfredsstillende kontroll. Det er svært viktig at det blir økt oppmerksomhet om fordelingen av marginer mellom dagligvarehandel, industri og primærleddet.

Les synspunkter fra flere bønder i papirutgaven av Bondebladet.