Spørsmålene er et par av de heiteste potetene i et notat Norges Bondelag i disse dager sender ut til styremedlemmer, fylkeslag og lokallag for å få fart på engasjementet rundt innholdet i den kommende landbruksmeldinga.

- Det er ikke slik å forstå at dette er standpunkter som er opplest og vedtatt i Norges Bondelag, men det er blant temaene vi ønsker tilbakemeldinga på fra medlemmene som grunnlag for hva organisasjonen skal mene i sine innspill til myndighetene om hva som bør stå i den endelige meldinga, understreker Ole Nikolai Skulberg.

Han er Bondelagets prosjektleder på landbruksmeldinga, og jobber nå på heltid med å påvirke dokumentet som ventelig vil bli helt grunnleggende for landbrukspolitikken i mange år framover.

Klima og mat samme sak

Globale utfordringer for klima og matforsyning er viet god plass i dokumentet som går ut til diskusjon, og Bondelaget trekker også opp den innbyrdes sammenhengen mellom disse to spørsmålene.

En overgang fra fossil til biobasert energi i transport og oppvarming på norske garder handler ikke bare om å berge klimaet i seg sjøl. Som Skulberg påpeker, er prisutviklinga på matvarer nært knyttet til energikostnaden, fordi mesteparten av dagens landbruksproduksjon er svært avhengig av fossilt drivstoff både til produksjon på garden og gjennom framstillinga av innsatsfaktorer som mineralgjødsel og kraftfôr, med mer.

Når tilgangen på olje minker, vil prisen på diesel og andre fossile energikilder stige - og gi høyere kostnader i landbruksproduksjonen og dermed økte priser på mat.

Mulig å kjøre på bioetanol

Bondelagsnotatet går langt i hevde at det er mulig å ta «det store spranget» fra svart til grønn energi ved å sitere Borregaard på at konsernet nå både har kompetanse og teknologi til å forsyne hele Norges bilpark med bioetanol fra norsk trefiber (12 millioner kubikk).

- Dersom landbruket øker sin framtidige bruk av bioenergi, vil ikke dette bare kunne stabilisere egne energikostnader. Det vil også gjøre at næringa sjøl tar del i verdiskapinga på energisektoren, reduserer egne utslipp og resirkulerer naturressurser, sier Skulberg.

INNSPILL: Ole Nikolai Skulberg er bondelagets prosjektleder på landbruksmeldinga og vil ha innspill fra bøndene.

Forutsetningen er imidlertid en betydelig satsing fra myndighetene både innenfor industri, forskning og ikke minst i tilstrekkelige rammevilkår for landbruket til å investere, presiserer han.

- Import gjør sårbar

Et beslektet resonnement om stabile kostnader og priser ligger også inne i diskusjonsgrunnlaget Bondelaget drar opp om framtida for kraftfôrimporten. Fersk lærdom fra finanskrisa er at store internasjonale investorer i slike situasjoner bidrar til å presse råvareprisene opp. Når råvarer til energi- og matvareproduksjon blir investeringsobjekt på verdens børser, blir råvareprisene ustabile og lite forutsigbare.

Skulberg hevder ikke at norsk landbruk noen gang vil kunne gjøre seg helt uavhengig av import til kraftfôr. Men norske bønder må øke produksjonen for å møte befolkningsveksten. Å basere denne økningen på mer råvareimport, vil kunne gjøre norsk landbruk svært sårbart, sier han.

Kaffen i halsen?

- Vi er imidlertid ikke ute etter å styre hva medlemmene skal mene verken på disse punktene eller andre temaer vi tar opp i dokumentet, gjentar Skulberg.

 - Bondelagsmedlemmer har så visst sine egne meninger. Det 12 sider lange dokumentet er ment brukt til kunnskapsoppbygging og inspirasjon, som et grunnlag for diskusjon. Det kan godt være at deler av innholdet får noen til å sette kaffen i halsen. Men hvis det får folk til å la høre fra seg, er hensikten oppnådd, sier Ole Nikolai Skulberg.

Ni hovedspørsmål:

Bondelaget ønsker seg innspill på hele landbrukspolitikken, men notatet som går til organisasjonsapparatet munner ut i følgende ni hovedspørsmål:

 * Hva er målsettinga for landbruket de neste ti åra?

 * Skal landbruket ta initiativ til en strategi for å gjøre landbrukspolitikken uavhengig av fossil energi innen 2030?

 * Hva må til for å stanse arealtapet og bedre tilstanden til det fulldyrka arealet?

 * Hvordan kan «Den norske modellen» styrkes?

 * Hvordan øke lønnsomheten?

 * Hvordan sikre landbruket som en kunnskapsbasert næring?

 * Hvordan skal landbruket jobbe for å styrke norsk næringsmiddelindustri helt fram til forbrukeren?

 * Hvordan bør satsinga på tilleggsnæringer utformes?

 Innspill kan gis på dertil tilrettelagt plass på nettstedet bondelaget.no eller via e-post:

 landbruksmeldinga@bondelaget.no.

 Fristen er 20. april.