TOLLENDRING: En overgang fra kronetoll til prosenttoll vil bidra til å styrke importvernet for melkeprodukter, mener Per Gunnar Skorge. (Foto: Pernille Mengshoel)

Krever prosenttoll for melkeprodukter

Svakt importvern for mange av meieriproduktene og stort behov for å styrke økonomien i melkeproduksjonen, gjør en overgang fra kronetoll til prosenttoll for melk svært nødvendig, mener Norges Bondelag.

Bondelaget ser melkeproduksjon som et fundament i verdiskapningen i norsk landbruk og dessuten en svært viktig distriktspolitisk virksomhet. Økonomien i melkeproduksjonen må bli bedre, og det må skje gjennom økte budsjettmidler alene eller i kombinasjon med økt prisuttak.

- Regjeringen flagger at det skal være trangt i budsjettet. Da gjør vi klart et alternativ for dem på melk, for de sier jo i Soria Moria 2 at de skal videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket. I dagens situasjon med lave melkepriser på verdensmarkedet og følgelig også i EU, stanger vårt prisnivå mot taket i forhold til hva vi har tollbeskyttelse for, sier Per Gunnar Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.

Osteimport et varsel

Derfor må importvernet forbedres, og det mener Bondelaget må skje gjennom en overgang fra kronetoll til prosenttoll.

Beregninger fra Norges Bondelag viser at om importprisene skulle falle ytterligere, vil beskyttelsen fortsatt være bedre med prosenttoll enn med kronetoll. Importprisene må falle til under 1 krone per liter før kronetoll gir bedre beskyttelse enn prosenttoll.

- Vi har i de siste jordbruksoppgjørene ønsket en større andel fra budsjett, mens regjeringen har sagt at vi skal ta ut mer i markedet. Da strammer det seg til samtidig som importvernet gradvis har blitt dårligere, blant annet fordi verdensmarkedsprisene har blitt lavere og dermed gjort import mer potensielt lønnsomt. Går du i butikkene, ser du at importproduktene på for eksempel ost og yoghurt er i stadig større antall, og det er et praktisk bevis på at importvernet ikke er sterkt nok, sier Skorge.

Ikke effektive nok

Norges Bondelag mener at det norske markedet for meieriprodukter i dag har tollsatser som i realiteten ikke er effektive for å regulere importen. Det skaper fare for å bli utfordret på områder av stor betydning for norsk melke- og landbrukspolitikk før man kommer i en posisjon der tilpasning til nye internasjonale handelsbetingelser kommer på dagsordenen.

Ettersom det per i dag ikke foregår import av drikkemelk ser Bondelaget det som viktig å komme slik import i forkjøpet og få til en overgang til prosenttoll umiddelbart.

- Vi har utnyttet mulighetene fullt ut i slik tollvernet praktiseres i dag, og vesentlige grep må gjøres for å kunne heve prisene framover. Det er små muligheter for å øke prisuttaket av norsk melk i markedet uten en overgang til prosenttoll. Prisdifferansen mellom Norge og omverden nå er så stor at kronetollsatsene ikke lenger kan betraktes som effektive for å regulere import av meieriprodukter, sier Skorge.

Ikke i konflikt med avtale

Han mener at en overgang til prosenttoll kan gjøres uten å komme i konflikt med gjeldende WTO-avtale. Norske myndigheter signaliserte dessuten ved inngåelsen av avtalen i 1995 at Norge til enhver tid vil benytte seg av den tollsatsen som er høyest.

Gjeldende WTO-avtale åpner for å bruke enten tollsatser i kroner per enhet eller som prosent av importpris. Så langt har Norge praktisert kroner per enhet for melk og melkeprodukter, selv om Norge står fritt til å benytte den satsen som til enhver tid gir best beskyttelse.

Ved fjorårets jordbruksforhandlinger var overgang til prosenttoll en del av kravet fra faglaga.

I sitt svar viser statens forhandlingsutvalg til at tollvernet blir behandlet i forbindelse med den årlige tollproposisjonen som blir framlagt for Stortinget om høsten. Tollvernet er derfor ikke forhandlingstema under jordbruksoppgjøret.

Vesentlig aktualisert

I tillegg mener utvalget at en overgang ikke kan gjøres uavhengig av forhandlingssituasjonen om ny WTO-avtale. I forbindelse med ønsker om prosenttoll for andre jordbruksvarer har det dessuten blitt hevdet at det er mer administrativt krevende med prosenttoll.

- Verdensmarkedsprisen på melk er betydelig lavere i år enn på samme tid i fjor, og vi ser resultatet av det i form av en økende import av melkeprodukter. Overgang til prosenttoll er derfor vesentlig aktualisert og naturlig å ta opp på nytt i forhandlingene. Og at det skulle være dramatisk forskjell mellom å administrere prosenttoll og kronetoll har jeg problemer med å se, sier Skorge.

Nøkkelord: Jordbruksforhandlinger

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
 
Bildegalleri Sann imydlå tædene

Sann imydlå tædene

Landsstevnet til Norges Bygdeungdomslag 2011 på Nærland på Jæren.

Gallerier

Vis alle
Bondelagets aksjonsdag 2011
Bondelagets aksjonsdag 2011 (29 bilder)
NBU Landsstevne 2010
NBU Landsstevne 2010 (29 bilder)
Vestlandet på dagsordenen
Vestlandet på dagsordenen (14 bilder)
Bonde for en dag
Bonde for en dag (9 bilder)

Mest kommenterte

Roar Grødeland vart "Årets unge bonde"

Svineprodusent Roar Grødeland frå Klepp i Rogaland er kåra til «Årets unge bonde 2010».

Markedet forsvant for økopoteter

Et prosjekt skulle sørge for at produksjonen av økologisk potet gikk opp. Men så forsvant markedet.

Nedgangen i talet på geitebruk må stoppast

Det er behov for meir geitemjølk her til lands. Då er det meiningslaust at produsentar som vil konve…

Økovekst i Coop Norge

Coop-butikkene solgte økovarer for 240 millioner kroner i 2010, en vekst på 4 prosent.

Mest lest


Splittede bønder er kjedenes drøm

Samvirkedirektør Ole-Jakob Ingeborgrud har blitt både provosert og glad over det han har lest i Bond…


Foreslår 1200 kroner per dekar for utsett slått

Fylkesmannen i Rogaland har lagt fram eit konkret forslag til kompensasjon for verditap og ulempe ve…


Vil inspirere til meir lokalmat

Hordaland er eit viktig mat- og reiselivsfylket i landet. No vil Innovasjon Norge og Fylkesmannen lø…


Snakker med utmeldte bønder

Oddbjørn Solum vet mer enn de fleste om hvorfor bønder forlater Bondelaget. Han har personlig ringt …


Gifteringen til rette etter 16 år

Under julebaksten i 1995 mistet Lena Påhlsson i Sverige gifteringen. Nå er den kommet til rette - på…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Gårdsdrift

Sivert Mauset ( t.v) fra Surnadal synes Biffakademiet har vært nyttig, både fordi han har lært mye og fordi han har truffet mange kolleger i samme situasjon. Arkivfoto: Bondelaget

Snart er Sivert CanBiff

Mangel på storfekjøtt skyldes hvertfall ikke kjøttprodusentenes manglende lærelyst. Det er ventelister for å få lov til å bli CanBiff.

Nytt svensk-norsk forskningsprosjekt om utmarksbeite

Går for drømmen om et godt liv som bonde

Svensk metode kan sikre fosfortilgang

Innmarksbeite løste rovdyrproblemet

Nytt sauegulv forenkler renholdet

Næringsutvikling

Frå venstre: Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk, Norge, Jerry Cross, East Malling Research, United Kingdom,Atle Wibe (koordinator),Bioforsk Økologisk, Ilze Priekule, Latvian Plant Protection Research Centre, Latvia, Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse, Anna-Karin Borg-Karlson, KTH, Sverige, Catherine Baroffio, Agroscope Changins-Wädenswil ACW, Switzerland, Lene Sigsgaard, University of Copenhagen, Denmark og Ilze Apenite, Latvian Plant Protection Research Centre, Latvia. Foto: Anita Land, Bioforsk

Skal forske på duftfelle for jordbærsnutebille og hårete engtege

Norge, England, Sverige, Sveits, Danmark og Latvia satsar til saman over 6,5 millionar kroner for å bli kvitt farlege sprøytemiddel i dyrking av jordbær og bringebær.

Landbruket bidrar sterkt til økte eksportinntekter i Danmark

Storfeskolen gir nå studiepoeng

Rekordpriser under årets første pelsauksjon

Skogbruket merker krisen i Europa

Mer meitemark der grønnmassen blir liggende

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.