Bare tull med sau på Jæren

Er einig i at det ikkje ser godt ut når sau går på dyrka mark dag ut og dag inn, ein finn desverre enkelte eksempel på det. Då meiner eg jord som er attraktiv for andre driftsformer. Ellers skulle det ha vore mykje meir sau på stader der det ikkje lenger er "drift" og krattskog og ugras tar over. Men å ta tilskuddet frå folk som er interessert i sau og kansje har avgrensa areal må ver feil. Ein må kunna ha sau over alt, og så kan vi oppfordra desse og senda sauene på utmarksbeite i sesongen og dermed oppretthalda kulturlandskapet i dei flotte heiområda våre. 

nok et innspill i nærheten av omfordeling!! kanskje han burde sett litt mer hvordan det ser ut på flatbygdene først. er ikke bare flate jorder tett inntil hverandre på østlandet og jæren heller. blir nok gjengroing her også, og plassere produksjonene forskjellig soner i landet er jeg ikke enig i.er nok ikke mange arealer sau går på innmark hele beitesesongen vil jeg tro, unntatt der det er stor rovdyrplage. men det er en annen diskusjon. kjenner en som har 300 vinterfora sau her på sentrale østlandet. han utnytter elvekanter og skog og kantsoner til beiting, men på dyrka marka går det ikke sau før godt utpå høsten på etterveksten.blir et flott landskap som ellers hadde grodd igjen også her på flate østlandet. 

Skjønner ikke annet enn at dette er et marginalt problem. Å ha sau på innmark i beitesesongen gir jo svært låge beitetilskudd. Derfor vil de aller fleste sauebønder sørge for å ha sauen i utmark så lenge som mulig. Men i starten av sesongen (april-mai) og etter beitesesongen i hei/fjell (sept-nov), så må nødvendigvis sauen gå på innmark. Men det er vel stort sett uttafor vekstsesongen uansett (ihvertfall her øst). Så what's the big problem? 

Ja, det er tull med sau på dyrka mark! Helt enig! Håper avtalepartene fölger oppfordringen og dropper tilskudd til sau på dyrka mark i forbindelse med vårens avtale. Det er bedre å gi mer til områder som trenger større lønnsomhet på sau. Jeg stötter Randaberg-lederen i at dette vil gi större og bedre utnyttelse av landets arealer, ved at produsenter i distrikts-Norge får muligheten til å øke kjøttproduksjonen. Det er helt riktig at mange deler av landet har behov for mer sau eller andre beitedyr, for å kunne gi akseptabel lønnsomhet på gårdsbrukene. Kjell Ingar Bö sier det som jeg skulle sagt det sjöl! Jeg likte også den med rusjtidsavgift på bil under onnene!  

Er enig med Bø i at beitetilskuddet må aukast monaleg, særleg tilskudd til utmarksbeite. Når det gjeld sau på jæren skal ein vere klar over at mykje av sauen på jæren har sommerbeite i Sirdal/setesdalheiane og i Åseral, anslagsvis 50 000 sau/lam. For å skaffe vinterfor og vår/haustbeite til desse trengst det minst 10 000 da dyrka jord og spørsmålet er om bønder i Sirdal/Setesdal har tilgang til så mykje jord. Dei som har litt lokalkunnskap vil forstå at så mykje jord finst ikkje i desse områda og då seier det seg sjølv at skal ein utnytte desse fjellbeita er ein nødt å bruke noko dyrka jord på jæren. Dessuten så trengst det omlag dobbelt så mykje dyrka jord pr sau i Sirdal som på jæren. Så kjære Kjell Ingar Bø det er ikkje dumt med litt bakgrunnskunnskap før ein kjem med bombastiske utspill, kansje for å få litt oppmerksomhet?  

Men hvorfor skal man ha disse 50.000 sauene/lamma på Jæren i det hele tatt? Hvorfor skal man ha sau i Vestfold, Østfold, på Romerike, Hedemarken, Innherred? Hvorfor ha sau på dyrka mark? Det er ikke der den hører hjemme. Kutt derfor ut tilskudd til sau på dyrka mark, og fordel det på distrikter som har behov for mer sau og andre beitedyr, for å øke sysselsettingen og dermed også bosettingen. 

Eg er samd i at dei som ikkje ynskjer å driva med mjølk lenger, må slutta utan å få betalt for det. Så kan kvoten heller gjevast til bønder som vil satsa på mjølkekyr. Kjell Ingar Bø peikar på at du betaler jo ikkje inngangsbillett for å byrja med gris eller fjørfe, eller får pengar når du sluttar. Dette gjeld overalt i samfunnet. Kona mi betaler ikkje inngangsbillett for å laga nissar for julehuset i Drøbak, og fetteren min betaler heller ikkje inngangsbillett for å produsera solbærsaft for eit gardsutsal i distriktet her!  

Jeg er helt enig med resonnementet til dere fjøsnisser. Hvis melkekvotene ikke skal selges lenger, men gis bort til bønder som ikke kan regne og som tror at de klarer å få overskudd over tid i store enheter, så hvorfor ikke. Bøndenes største problem nå er ikke dette, men; Import av forkorn, import av billig arbeidskraft fra østeSuropa, ekstremt høye investeringer og tilslutt lavere og lavere inntekter. Bankene ser at dette er absurd, og hva skjer når den uføretrygdede gamlebonden ikke lenger kan bidra? Hva skjer når polakkene ikke kommer lenger? Bankene vil ikke være med lenger. Jeg har en melkekvote jeg vil selge, men jeg kan være med på argumentet om at dette ikke lenger skal være mulig. Og det er - Ingen kvoter lenger, alt skal være åpent hvem som helst kan bygge et gigant fjøs og forpakte jord. Det er kanskje ikke det dere vil, dere vil egentlig ha kvoter, men ha dem gratis, dere vil ha en slags kontroll og et inkompetent byråkrati, samvirkeorganisasjoner som gjør at dere kan ha en godt betalt binntekt. Ser dere ikke at alt stinker og at dere graver deres egen grav? (sick!) 

Innlegget til "perik" kan ikke tas seriøst så lenge han/hun kaller folk for fjøsnisser og syke (sick), uten å skrive under hvem han/hun er!!! Personen tørr med andre ord ikke å stå for sine meninger. 

Hei Ola Det er kanskje problemet, at de som er uenige og som ikke har tro på en modell som har spilt fallit de siste 20 åra holder seg borte. Men det blir relativt ubehaglig og bortkastet tid å diskutere med mennesker som ikke kan endre verdensbilde eller sine referanserammer; (les antall gårsbruk forsveinner, og det mange eksisterer bare i en "kokelimonkeverden" les proformasamdrifter. Jeg gidder ikke å fronte dette mot hjernevaskede fjøsnisser, men velger rett og slett å selge melkekvoten før noen av dere finner ut at den kan gis bort isteden. God bedring og god påske ola sylte.  

Dette er et spørsmål jeg har tenkt og diskutert ganske lenge faktisk. Det er en del som driver med sau på Jæren, som mange reagerer på ettersom sau ofte er en av de eneste produksjonene man kan drive noenlunde effektivt i distriktene. Jæren er et av landets beste områder innen gras-/surfôrproduksjon, og mange mener at Jæren heller burde være reservert til de surfôrkrevende storfeproduksjonene. At kornproduksjon og husdyrprodukson i stor grad er konsentrerte til hver sin del av landet, skyldes jo også i hovedsak at subsidiering favoriserte de forskjellige produksjonene i hver sin egnete sone. Husdyrproduksjonene fikk/får mindre støtte på Østlandet, ettersom det er store områder som er godt egnet til kornproduksjon, noe som det er vanskelig å finne egnete områder til i andre deler av landet - og som da var logisk å produsere der enn husdyrproduksjoner som har alternative gode områder i landet å produseres i. Denne logikken kan man jo se i denne problemstillingen også. Sauen kan produseres i mange områder der storfeproduksjoner ikke er livskraftige. Det ville jo være logisk å favorisere sau i områdene der jordbruket er egnet og avhengige av sau, mens Jæren heller favoriseres til storfeproduksjonene som det er mer begrensa med gode produksjonsområder til. Men - man kan ikke se svart-hvitt på det heller. Hvis man ser hvilke gardsbruk som legger over til sau, er det oftest gardsbruk som enten er for små eller som har for dårlige forhold til å drive effektivt med storfeproduksjon. Mange av gardene har god jord, men for lite jord til å ha nok slåtteareal og beiteareal til å ha en lønnsom mengde storfe, noe som ofte etterlater sau, gris eller kylling som alternativ. Samtidig må man også huske at Jæren også omfatter større fjellområder. Et eksempel er fra da Høle kommune ble slått sammen med Sandnes kommune, som er en Jær-kommune, og dermed fikk samme subsidiesone som Jæren, når mange av gardene der ikke har mer enn 50 dekar dyrka areal og ellers i stor grad består av fjell og skog. I disse områdene kan man kun drive med sau, og burde i prinsippet ligget i samme subsidiesone som bøndene på motsatt side av fjorden, med like driftsforhold. Og mer sentralt på Jæren, særlig på Høg-Jæren, er det store områder som består av fjell og ulendt terreng. Man skal ikke langt vekk for å finne slike gardsbruk. To naboer av meg driver med sau. Disse drev tidligere med melk, men fant ut at arealet deres var for lite til å ha tilstrekkelig antall dyr til melke- eller storfekjøttproduksjon. Da var sau det beste alternativet hvis man ville utnytte beitearealene. Om ikke sau hadde vært et alternativ, ville nedleggelse antakeligvis blitt konsekvensen. Så, slik jeg ser det, vil det å fjerne subsidiene til sau på Jæren i hovedsak føre til at mange av de mindre eller avsidesliggende gardene vil legge ned. Disse arealene vil da kunne benyttes til storfeproduksjoner på andre garder, avhengige av beliggenhetene. Spørsmålet da er om man er villig til å ofre garder på en plass for å sikre gardene en annen plass? Skal man trekke subsidier fra sau på Jæren til fordel for sau i andre soner, synes jeg at man heller skal se på noen litt mer moderate virkemidler. Eventuelt kunne man satt større begrensninger på hvor mange sau man får subsidiert på gardene, for å hindre svære sauebruk sentralt på Jæren. Eventuelt kunne man satt sterkere begrensninger for hvor mange sau man får subsidiert i kombinasjonsdrifter (f.eks. storfe kombinert med sau, for dermed å favorisere storfeprod.) Eller kanskje bedre; man kunne satt subsidiebegrensninger tilknyttet arealformene garden har tilgjengelige. Det ville tatt hensyn til gardene som har fjellområder eller ulendt terreng, kontra de som bare har dyrka mark. Men det er jo verdt å ta med at naboene mine f.eks. ikke bruker det dyrka arealet til sommerbeite, men kjører sauene sine opp til fjellene i Sirdal. Det er et spørsmål som er mer innviklet enn å si at det er bedre å produsere en ting på en plass og noe annet på en annen. Det vi må huske er at bøndene har vurdert nøye hva slags produksjon de har villet investere i, og hvis forholdene tilsier at sau er den beste produksjonen, så velger de den. Å fjerne subsidiene vil i første rekke legge ned mange gardsbruk, og jeg har aldri støttet ideen om at bønder i et område skal måtte lide til fordel for bønder i et annet område (noe som også gjelder ang. jordbr.vare-import). Å kutte subsidiene til sau på Jæren hadde nok kunnet frigjøre midler til sau i distriktene. Jeg er ikke sikker på hvor mye Jæren får i subsidier på sau, og kan dermed ikke gi noe standpunkt til om ressursene vil kunne være verdt konsekvensene. Jeg er også litt usikker på hvor mye sau det er på Jæren nøyaktig. Man burde i prinsippet foreta en ny vurdering av subsidiesonene på Jæren, f.eks. i Høle-området. Da ville nok en del av saueproduksjonene havna utenfor Jæren. Disse ville da fått mer levelig subsidiestøtte, noe som i prinsippet hadde vært i strid med formålet ved den gitte problemstillingen her, som er å frigjøre flere midler. Personlig mener jeg at Jæren burde være for storfe, og distriktene for sauen. Men å fjerne sauen fra Jæren vil også fjerne mange av de små gardene, innsnevre alternativene til bøndene, skape flere store garder samt noen som ligger brakk. Det lavere antallet sau på markedet kan muligens øke prisene på sau. Men hvis storfe skal favoriseres på Jæren, bør jo subsidiene øke for storfeproduksjonene der også. Det er iallefall logisk. Spørs hvor mye som er til overs å tildele distriktene da. Jeg har forståelse for problemstillingen, men mener at det må mer moderate tiltak til i så fall. Med andre ord; i prinsippet er jeg enig. Jeg mener også at sauen burde være i distriktene i steden for på Jæren. Men jeg kan ikke ennå ta standpunkt til om sauenæringen vil være tjent med å fjerne sauen fra Jæren. Men jeg tviler på at jordbruket generelt er tjent med at antall sau på Jæren vokser (er på sparket usikker om sau er i framvekst på Jæren eller ikke). Hvis man tenker på at man trenger bedre utnyttelse av areal her i landet, så bør man kanskje tenke på at over 2000 dekar fulldyrka areal ble bygd ned for alltid bare på Jæren i 2009! Og det er ikke medregna de dyrkbare arealene! 

Er så enig, så enig - i at det skal finnes produsenter som virkelig ér matprodusenter. Det er så mye "tull" mange får støtte til nå til dags, så dette var jamen et godt ord å bruke i denne sammenhengen også. Tar du deg for eksempel en tur på Bondens Marked i Oslo, så er det slett ikke bønder og bønders tradisjonelle produkter du finner mest av der. Du finner haugevis av honningprodukter, geléer, safter og syltetøy som oftest er en liten bigeskjeft for den ene parten på en gård - eller det er ikke på en gård i det hele tatt. Men statlig støtte kan du være sikker på at de har fått til sin lille geskjeft! For min del kan man gjerne koke både saft og syltetøy og selge det, men det bør ikke støttes over jordbruksoppgjøret. Så derfor er jeg enig: Sørg for at kapitalen blir værende i det tradisjonelle landbruket, og ikke forsvinner ut i alle slags utenforliggende prosjekter som nisjeproduksjoner og lignende. 

Ja, det virker ofte som om det tradisjonelle landbruket ikke skal satses på lenger. Når man skal "vise fram" den norske bonden på for eksempel "Bondens Marked" som nevnes her, så er det ganske riktig alle mulige slags nisjeprodukter som ligger til salgs i bodene. Og jeg har også lagt merke til alle geléene, saftene og syltetøyet. Nå må det tradisjonelle landbruket opp og fram. Ære være dem som vil prøve seg på andre ting - men det behøver ikke støttes økonomisk av statlige midler. Jeg stiller meg også bak dette med å fjerne tilskudd til sau på dyrka mark, og heller gi det til distrikter som kan utnytte fjell- og utmarksbeite. 

Dette er slett ikke et innspill om omfordeling, slik Harald påstår. Det ér virkelig tull med sau på dyrka mark, som for eksempel Jæren, Romerike og andre flate distrikter. Tilskuddet til sau bør gå dit den naturlig hører hjemme og der de trenger mer lønnsomhet på sau. Håper avtalepartene tar dette ad notam nå foran årets forhandlinger. 

Helt enig - det er tull med sau på dyrka mark og dermed er det tull med tilskudd til disse også. La tilskuddet gå til distrikter der sauen kan utnytte naturressursene og bidra til større lønnsomhet på gårdene. Jeg fikk også sansen for å innføre rusjtidsavgift på bil under vår- slått- og høstonna - i hvert fall hvis det skal bli restriksjoner på landbruksmaskinenes ferdsel på offentlig vei i rusjtidene. 

Vel, for å gjenta meg selv, hvis man teoretisk sett hadde redusert eller fjernet tilskuddene for sau, betyr det, kort oppsummert, at surforkrevende produksjoner (storfe) blir foretrukket på Jæren og sau blir foretrukket i distriktene. Men, bøndene på Jæren som har sau driver med det av en grunn, enten fordi gardens forhold tilsier at det er den beste produksjonen eller fordi sau gir best økonomi. Er det ikkje logisk da at de tilskuddene man tar fra sau på Jæren brukes til å forbedre økonomien i de gjenværende "foretrukne" produksjonene, dvs storferelaterte produksjoner på Jæren, for å redusere antallet nedleggelser eller områder som ligger brakke? Garder som driver med sau må jo drive med noe annet isåfall, og de driver jo ikkje med storfekjøtt/melk av nevnte årsaker. Disse må enten legge om drifta eller legge ned, og er det ikkje økonomi i drifta legger de ikkje om. Dessuten; Her er to linker til foto som viser forholdene i Høle/Ims området i Sandnes kommune. Dette er områder som ligger i samme subsidiesone som Jæren: http://www.pbase.com/toreide/image/78069227 . http://www.vagane.com/StoraB/Mot_Ims_Hogsfj.JPG Gardene i disse områdene er små, med lite dyrka jord og sau som eneste eller beste produksjonsalternativ her. Mister disse gardene de lave tilskuddene for sau som de allerede har, mister vi sannsynligvis disse gardene. Å inlemme disse områdene i sonen til nabokommunen Forsand hadde vært det riktige, og rettferdig, men da frigir man ikkje mer midler til sau andre steder akkurat. Eg forstår tanken bak forslaget, men eg anser det ikkje som mulig å fjerne subsidier fra en sone og så forvente at bøndene i den sonen skal greie seg like godt etterpå. For at jordbruket ikkje skal svekkes (mer) på Jæren må de innsparte tilskuddene da brukes på å styrke de gjenværende produksjonene. Men å frigjøre midler som man kan tildele distriktene betrakter eg ikkje som praktisk mulig på denne måten, ikkje uten å få ganske skitne hender isåfall. Er forresten enig i at det er latterlig med rusjtidsforbud mot landbruksmaskiner. Vi jobber i landets viktigste yrke, og da burde det i det minste være mulig for matprodusentene og forbrukerne å ta hensyn til hverandre i trafikken. Ingen som driver med jordbruk ønsker å være et unødvendig hinder i trafikken, og samtidig må traffikantene forstå at det er en grunn til at traktorene er ute på veiene, og det er ikkje fordi det er moro å sitte høyere enn bilistene. 

Ja, det er fullstendig latterlig med rusjtidsforbud mot landbruksmaskiner. Er helt enig med kommentatoren over. Når man som dere jobber i landets viktigste yrke, så burde det så klart være mulig for matprodusentene og forbrukerne å ta hensyn til hverandre i trafikken. Skjønner virkelig ikke folk at det finnes en grunn til at traktorene og maskinene er ute på veiene - at de ikke befinner seg der for moro skyld??????  

Folk er rare! De vet at vi alle må ha mat - men de fordrar ikke å kjøre bak en traktor med redskaper og maskiner på veiene!!!! Som dere sier: Forstår virkelig ikke folk at det er en grunn til at de befinner seg der???? Å nekte dem tilgang til offentlige veier i rusjtiden er helt ute på viddene!!!! Graset må slås og kornet må høstes, potetene må opp av jorda og møkka må spres, enten det er rusjtid eller ikke. 

Så fikk altså sau på dyrka mark tilskudd i år også. Hvorfor dét egentlig? Sauen hører til fjell- og utmarksområdene, og staten og landbruket bør sørge for at småfe stimuleres i større grad i disse områdene, og fjerne all støtte til sau på Jæren og andre sentrale områder med dyrka mark.  

"Forbauset", eg gjentar meg nok litt her; Jæren er ikkje et område fullt av store fjøs og flate marker. Subsidiesonen Jæren defineres etter kommunegrenser, ikkje etter topografiske grenser (terrengform). Svært store områder av kommune som utgjør Jæren er fjellområder, med mange små garder som ikkje er egnet til annet enn sau. Det er noen garder som driver med sau i de "flate" områdene av Jæren og, ja, men disse er vanligvis små garder med for lite jord og/eller dårlig økonomi til å bygge nye driftsbygninger, og dermed driver med sau istedenfor å legge ned. Disse pleier å sende sauene på fjellbeite (Sirdal f.eks.) på sommeren, så den dyrka jorda brukes litt til vårbeite og ellers til grovfôr. Konsekvensen av å fjerne tilskuddene vil øke antall nedleggelser betraktelig. Den eneste måten man da kan begrense antallet nedleggelser er ved å bedre økonomien til storfeproduksjonene på Jæren. Da måtte tilskuddene fra sauen på Jæren gått til storfeproduksjonene, noe eg ikkje trur var tanken bak forslaget om å fjerne støtten til sauen? Hvis økonomien til storfeproduksjon øker kan det hende at gardene legger om produksjonen, eller at gardene blir til tilleggsjord til andre garder om de er sentrale nok... Eg er enig i at sauen hører til i distriktene. Men tilsvarende kunne eg jo vært så drøy og sagt at storfe hører til i "sentrale" områder og foreslått at man fjerner tilskuddene til storfe i distriktene. Ingenting av det nevnte betrakter eg som en god idè. Sauen må stimuleres i større grad i distriktene, den er uvurderlig viktig, noe politikerne må innse og stimulere ved å tilføre friske midler. Å ta disse midlene fra andre bønder er noe bare politikerne tjener på. No offense :-) Eg har større tro på at man skal stimulere ekstra mye de ønskede produksjonene, istedenfor å straffe de "uønskede" produksjonene.  

Sko ikke tro Kjell Ingar Bø hadde satt foten utenfor garden sin. Når det gjelder jæren så består område her faktisk ikke kun av flate områder. Så skal en ha sau bort fra dyrka mark så må en dele jæren opp i soner. Flate områder for seg og kuperte (som det er mye av) for seg. Men det er andre ting som er viktigere om man vil ha opp produksjon av storfe. Det er å innføre tilskudd til nydyrkning igjen og forenkle/fjerne endel av tullelovene som er laga av by folket. Det finnes ingen grund til at det skal være noen begrensninger på dyrkning av jord når det hyles og skrikes om at det er mangel på dyrka jord, eneste grund eg kan se på at det må søkes og dokumenteres hva og hvorfor man vil dyrke er at politikere har ett enormt kontrollbehov. Som bonde blir man regulert opp i mente og det kveler innijativet for å utvikle en gard. For å ta garden her som eksempel, den består av litt i underkant av 60 mål dyrka av totalt 350 mål. Hadde det vert tilskudd på nydyrkning slik det var før i gamle dager så hadde eg dyrka opp minst 100 mål i løpet av ettpar år. Men i dag er dette uaktuelt og derfor i stede for å utvikle garden så avventer eg på bedre tider ved å ha noen sauer og noen ammekyr. Eg kunne og veldig gjerne ha kunnet tenkt meg å starta med melkekyr (om eg hadde dyrka opp 100 mål ekstra) men det er jo økonomisk umulig når en skal (om man får tak i melkekvote) betale like mye for en kvote som en får i betaling for melka i ett år. Så eg er og helt enig i at om en skal få gang på utvikling av garder så må melkekvote reguleringa tilbake til slik den var før da man søkte og ble satt på venteliste til det ble ledig kvote og hvor man fikk kvoten vederlagsfritt. Dette vil ha to funksjoner ene er at dem som skal overta en gard slipper unna den ekstra utgifta og det åpner for mer bærekraftig oppbygging av garder for dem som vil utvikle en gard dem har. En annen ting som det og bør settes spørsmålstekn med er favoritiseringa av "unge bønder" for den favoritiseringa gjør at veldig mange gårder hvor den som overtar er passert 35 år blir hobby garder hvor utviklinga av garden aldri skjer pga. man er annenrangs bonde og mangler den ekstra hjelpa som man burde ha fått likt som dem under 35!!!!! Nei skal man få utvikling og bærekraft i største delen av lanbruket igjen så må mange ting forandres tilbake til slik det var i gamle dager, da ble gardene bygget opp og ikke ned slik som i dag. 

Det er bare tull at Jæren skal ha tilskudd i det hele tatt - enten det gjelder sau eller storfe, gris eller andre produksjoner. Det står en Mercedes på omtrent hver gard, og en annen fin bil til kona på garden. Sønnene og døtrene har også fine biler, eller motorsykler alt etter alder. Og melkeroboter er det på nesten hvert melkebruk. Noen - spesielt Hå - har til og med skiftet ut roboten flere ganger alt etter som det kommer nye og finere modeller. Det er tydelig at pengene florerer!!!! 

Ja, hvorfor i all verden skal Jærbonden ha tilskudd, du Rosenlyng? Ta alt av tilskudd med en gang så slipper vi å jobbe under falske premisser. Og merk deg at jeg sier jobber, for det kan ingen ta fra Jærbonden hvert fall. De har jobbet atskillig flere timer for den Mercedesen enn andre yrkesgrupper må. Og koner og døtre og sønner jobber også for lønna si, enten på eller utenom garden. Vi har heldigvis ikke kommet så langt i landbruket, at det er regulert hva ærlig tjente penger skal brukes til selv om du bor på gard. 

Eg driver gard i Hå, og kjenner til mange gardsbruk i kommunen. Eg ønsker ikkje å virke uhøflig, men påstandene til "Rosenlyng" er milevis ifra realiteten og vitner om manglende kunnskap om jordbruket på Jæren og i Hå. Selv vet eg bare om to som bor på gard som har Mercedeser (eller tilsvarende); begge er tidligere bønder som har lagt ned drifta og jobber som lastebilsjåfører. De fikk fort råd til det. (!) Det finnes sikkert noen andre som og har en fin bil, samt at ektefellen og barna òg har fin bil, men bønder er ikkje så konservative at det er mannen som må stå for hele inntekten. Eg kjenner til noen tilfeller der ektefellen til bonden er i en godt betalt stilling, og bruker av inntektene sine på hus, bil og gard. Angående melkebruk, så må eg passere ganske mange melkebruk før eg finner et melkebruk som har en melkerobot, og det er sjeldent at det ikkje er samdrifter. De aller fleste gardene består av båsfjøs fra 70-årene med noen titalls melkekyr med gamle melkeanlegg, med lange arbeidsdager, lite lønn og barn med manglende interesse til å ta over drifta. Dersom en finner en gard med mange kyr, melkerobot og bønder med Mercedes, så er eg overbevist om at det dreier seg om ei samdrift av flere garder der bøndene har jobb utenom garden for å få orden på økonomien. Det er tydelig at pengene florerer hvis du jobber som lastebilsjåfør, grøftearbeider, snekker e.l.!!! Men for all del, det kan jo hende at Rosenlyng har sett en gard der tilstandene er som vedkommende beskriver, men det er usannsynlig at all økonomien kommer fra gardsdrifta, og dersom det er det så kan det umulig være mer enn engangstilfeller, noe som tyder på at Rosenlyng uttrykker en dramatisk generalisering av hvordan jordbruket fungerer heromkring. Tenk hvor mange færre problem det hadde vært i næringen dersom jordbruket faktisk hadde vært i nærheten av hvordan Rosenlyng beskriver det :P Sålenge norske bønder skal fortsette å produsere verdens billigste mat, er subsidier avgjørende, og Jæren er ikkje noe unntak. 

Dessuten, at en bonde skulle kunne bytte ut en melkerobot, et arbeidsredskap til et millionbeløp, bare på grunnlag av at det finnes en "nyere og finere modell", betrakter eg som ekstremt usannsynlig. Eg har hørt om noen få tilfeller der noen har byttet melkerobot, men da har det vært bønder/samdrifter som har byttet inn en gammel melkerobot-modell mot en ny pga at de gamle har vist seg teknisk upålitelige og dyre å vedlikeholde. Ingen bedrift kan eksistere om de bytter ut driftsmidlene sine av absurde grunner som at det er en "ny og finere modell" ute, særlig i en så økonomisk presset næring som jordbruket. 

Kjell Ingar Bø er å treffa på Agrovisjon 2010. Då kan du jo ta diskusjonen opp med han direkte, du Ingve Berntsen og de andre som har reagert på utsegna hans om at det berre er tull med sau på Jæren. Sjølv om mange vil oppfatta Kjell Ingar som ganske konservativ når det gjeld livet som sådan, så er han likevel temmeleg radikal når det gjeld ymse landbrukspolitiske oppfatningar, viser det seg. Personleg held eg med han i det han forfektar i denne artkkelen.  

Det er mat vi skal leve av, sier Kjell Ingar Bø, leder i Randaberg Bondelag, i ovenstående sak. Jeg er enig med ham i at det nettopp derfor må sørges for at kapitalen blir værende i det tradisjonelle landbruket - og ikke forsvinner ut i alle slags utenforliggende prosjekter som nisjeproduksjoner og liknende. Det er forstemmende å se at offentlige penger sløses bort på lama og struts, og på mer eller mindre vellykkede Gardsmat-produkter - og ikke å forglemme all den såkalle kunsten som ikke er kunst i det hele tatt. Oftest dreier det seg om gjenstander laget av keramikk, porselen og glass for at kona på gården skal ha noe å gjøre. Og når vi går på Bondens Marked, så er det stort sett geléer, honningprodukter og ulike former for saft vi ser, og spekepølser. Så derfor: La disse produsentene gjerne få prøve seg, men ikke med våre skattepenger! De må gå til det tradisjonelle landbruket som produserer den maten vi tross alt skal leve av og har størst behov for! 

Det nærmer seg 2011, og i januar begynner de fleste lokallaga i Bondelaget å jobbe med hvilke utspill de skal gi til jordbruksavtalepartene i forbindelse med den kommende jordbruksavtalen. Kjell Ingar Bø, sjøl lokallagsleder i Bondelaget, vil fjerne tilskudd til sau på eksempelvis flat-Jæren, og i stedet gi mer til områder som trenger større lønnsomhet på sau. Dette er jeg helt enig i, og oppfordrer lokal- og fylkeslag landet å gi innspill om dette til jordbruksavtalepartene. Vi må stimulere til at sauen - og geita - gir større lønnsomhet i distrikter som passer for småfe og - som Bø påpeker: Trenger større lønnsomhet på sau. Dette kan gjøres ved å fjerne tilskudd til sau både på Jæren og det sentrale Østlandet. Det er ikke bare tull med sau på Jæren; det er tull med sau i Vestfold, Østfold og på Romerike også!!! 

Et lite innspill på Manger sitt inspill her. Her på Jæren trengs det også bedre lønnsomhet i en rekke næringer, som f.eks. storfeproduksjonene, som passer godt på Jæren. Er det derfor riktig at Jærbøndene skal kreve at bønder i f.eks. Hordaland eller Telemark skal miste tilskuddene sine for å bedre økonomien? Jeg mener at dette forslaget legger opp til å be et stort antall bønder på fjellgårder, i områder som offisiellt kalles Jæren, om å legge ned fordi politikerne da slipper å tilføre friske midler til distriktene! Er det riktig å gjøre slikt?? Eg er sikker på at de fleste politikerne vil klappe i hendene for et slikt forslag, men eg kan garantere at det siste vi trenger er en slik jordbrukspolitikk. Og eg ønsker heller ikke at Jordbruksavtalen skal legge opp til omfordeling av tilskudd, noe vi desverre allerede har sett tendenser til. Når bønder som har investert i garden sin plutselig risikerer å miste tilskuddene, hvor mange andre vil da tørre å investere i jordbruket?? Eg er enig i at distriktene trenger større lønnsomhet på sau, akkurat som de fleste andre jordbruksnæringene i hele landet, men eg mener at det ikke må foregå på bekostning av andre bønder!  

Jeg har tidligere nevnt mange forskjellige faktorer som kan ligge til grunn for at bønder driver med sau i "sentrale" områder. Men jeg vil likevel trekke frem igjen det at folk som driver med sau gjerne foretrekker dette på grunn av at det er det som lønner seg bedre enn andre produksjoner på den aktuelle garden. Skal vi praktisere en politikk som reduserer "uønskede" produksjoner i områder ved å gjøre de mindre lønnsomme, eller skal vi praktisere en politikk som gjør at de "ønska" produksjonene i området blir mer lønnsomme? I mine øyne er det første alternativet, som ble demonstrert mot grisebønder på Jæren ved siste jordbruksforhandling, en oppskrift til å ødelegge norsk jordbruk. Det andre alternativet er derimot betraktelig mer utfordrende å gjennomføre, men det er ikke en utfordring vi må være motvillige til å ta eller vike ifra! Heller gulrot enn pisk mener nå eg. 

I'm irmpessed! You've managed the almost impossible. 

YRBEr7 , [url=http://ugxciiuiflvw.com/]ugxciiuiflvw[/url], [link=http://kbgqzkqhsjpi.com/]kbgqzkqhsjpi[/link], http://zaouxedndkua.com/