- Dramatisk forbud for Nordlandsbønder

Landbruks- og matdepartementet har sendt ut på høring et forslag om endring av forskriften for nydyrking av myr. Dette fordi stans i nydyrking av myr anses som et effektivt tiltak for å redusere utslipp av CO2 fra landbruket.

Mulighetene på myrjord

Anders Ole Bergum i Bø i Vesterålen driver melk- og kjøttproduksjon, og han mener dette kan bli dramatisk for landbruket i hans region. Her er mye av jordbruket basert på bruk av myr, og det er knapt med skogarealer å dyrke opp.

- Landskapet her er en smal strandstripe langs vannet og så bærer det rett til fjells. Hvis dette nydyrkingsforbudet blir gjennomført, blir det momentant stopp for utviklinga i landbruket, for utviklingsmulighetene ligger på myr. Om grovfôrbasert drift skal bli enda mer grovfôrbasert for å redusere bruken av kraftfôr, kreves det mer areal. Skal man redusere bruk av kunstgjødsel og transport, må det dyrkes mer i lokalmiljøet.

2-3 tonn per dekar

Fylkesmannen i Nordland har satt i gang en konsekvensanalyse for å utrede hva som kan bli følgene hvis forbudet trer i kraft.

- Tankene bak et slikt forbud er jo ikke noe nytt, men vi trodde det hadde dødd hen. Så plutselig faller det ned som lyn fra klar himmel til tross for at det er mange detaljer som må klargjøres.

Bioforsk har beregnet det årlige CO2-utslippet fra dyrket myr til mellom 2 og 3 tonn per dekar, noe som er mellom 20-40 ganger større enn CO2-utslippet i mineraljord. Nedbrytingen vil fortsette til hele torvlaget er brutt ned, eller til dyrkingen har opphørt og grunnvannet er hevet til opprinnelig nivå.

Det finnes betydelige arealer av dyrkbar myr i Norge. Av det arealet som er klassifisert som potensiell dyrkbar jord i økonomisk kartverk utgjør myr cirka 30 prosent eller cirka 2,5 millioner dekar.

30 cm med torv

Bergum går ut fra at det blir brukt tid på ordentlige utredninger, selv om høringsfristen ikke er lenger unna enn 30. april. I høringsbrevet står det at det ikke er gjennomført en helhetlig analyse av samfunnskostnadene av tiltaket, men kostnaden antas å være lav.

- Det er jeg ikke enig i. For oss i nordlandslandbruket vil kostnaden være høy.

Etter departementets mening bør forbudet mot nydyrking av myr ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å sikre klimahensyn. Fordi omdanningsperioden med høyt CO2-utslipp varierer avhengig av tykkelsen på myra, bør derfor forbudet bare gjelde for myr slik dette er definert av Norsk institutt for skog og landskap: areal med myrvegetasjon og med minst 30 centimeter tjukt torvlag.

- De som har mulighet til å dyrke opp myr, gjør det for å få bedre arrondering. Etter hvert som gårder legges ned, blir det mye kjøring langs veg for dem om driver jorda videre, på mange småflekker. Men å få redusert denne enorme transporten må være i alles interesse.

Unge hopper av

En ting er at et nydyrkingsforbud svekker utviklingsmulighetene til eksisterende gårdbrukere i regionen. En annen ting er at rekrutteringen til næringa får et skudd for baugen.

-  En hører allerede fra ungdom som er under landbruksutdanning og som har tenkt å ta over gårder, at de vurderer å hoppe av fra hele gårdbrukertilværelsen. Vi har et sårbart jordbruk her oppe, og rekruttering er et nøkkelord ettersom de fleste aktive gårdbrukere er mellom 50 og 60 år. Et forbud mot nydyrking vil sette stopp for all utvikling og det vil bli vanskelig å få overdratt gårdene. Gårdsdrift som kunne vært utviklet blir i stedet avviklet.