Klar for aksjoner ved brudd

Det lover Einar Frogner, som leder Norges Bondelags aksjonsutvalg. Utvalget hadde sitt andre møte tirsdag 2. mars, og har når dette leses, sendt sitt strategiforslag ut til organisasjonens fylkesledere for drøfting i alle fylkeslagsårsmøter. For lukkede dører.

Før han sier noe som helst mer, gjør imidlertid også aksjonsutvalgets leder det klinkende klart at organisasjonens mål primært er en forhandlingsløsning - forutsatt at den går i positiv retning av å tette gapet til andre grupper - og gir betydelige inntekter som grunnlag for investeringer og rekruttering. 

- Når det er sagt, er det likevel klart at det ikke blir noen lette forhandlinger i år. Regjeringa maner til et lavinntektsår i alle vårens oppgjør. Det må også omfatte jordbruket, konstaterer Frogner.

- Det er imidlertid et betydelig trykk i hele organisasjonen.  Det trykket er vi klare til å ta ut hvis vi ikke kommer fram til en avtale. Vi kan ikke utelukke et brudd, og da må vi ha vår beredskap klar i hele organisasjonen. Da vil hvert ledd i organisasjonen være ansvarlig for tiltak på sitt nivå, fortsetter han Kamp om opinionen 

Det ligger i sakens natur at aksjonsutvalget ikke forhåndsinformerer om alle sine tiltaksplaner verken i Bondebladet eller andre medier, men litt av sløret er Frogner villig til å lette på i medlemsbladet.

 Den første fasen etter et brudd vil handle om å markere sterk uenighet med Staten, både overfor Staten sjøl, storsamfunnet og opinionen gjennom mediene og andre kanaler. Noe mer å hente i årets oppgjør vil det ikke være. Da vil oppgjøret på grunn av landbrukets spesielle forhandlingsinstitutt gå til Stortinget med Statens tilbud som resultat.

- Perspektivet vil derfor være å berede grunnen for å komme sterkere tilbake på lang sikt, gjennom å vinne forståelse for vår sak. Skal vi ha bønder og produsere mat her i landet, må vi ha vilkår for det, sier Frogner.

Lynkjapp infoflyt

I denne krigen om å vinne opinionskampen står Bondelagets organisasjonsapparat overfor en helt annen situasjon enn ved de tidligere bruddene en har erfaring fra i nyere tid.

- Dagens informasjonsflyt går mye fortere enn både 1996 og i 2000, og synet på hva som er aktuelle aksjonsformer har også forandret seg. Det er i det hele tatt ikke all verdens erfaringer vi kan dra veksler på fra tidligere brudd, anser han.

Ulike tiltak rundt i landet

- Det vil kunne bli forskjellige typer tiltak etter hvor i organisasjonen og hvor i kongeriket vi befinner oss. Noe vil være spontant; noe vil være planlagt, sier Frogner.

 - Du sa det er et betydelig trykk ute i organisasjonen. Hvordan opplever aksjonsutvalget stemninga?

- Jeg har hatt mange - veldig mange - henvendelser fra kjente og ukjente etter at jeg ble oppnevnt til leder av aksjonsutvalget, og det har ikke manglet på ideer til aksjonsformer.

De har svingt fra den ene ytterkanten til den andre, og noe av våre diskusjoner i utvalget har handlet om å finne det rette balansepunktet mellom de militante og de mer fredelige virkemidlene som lanseres. Jeg kan i alle fall si så mye som at vårt forslag ikke befinner seg på noen av ytterkantene. Det blir noe mellom der, sier Frogner.

  - Skjønner eget beste

  - Hvor går grensa for når en aksjonsform blir så drastisk at den slår mot aksjonistene?

- Det avhenger av om en lykkes med å kombinere aksjonsform og budskapet som må følge med slik at bøndene går styrket ut og Staten sitter igjen som taper. Her vet vi at mye sannsynligvis vil handle om å knekke Statens retorikk om at bønder ikke skjønner sitt eget beste. Dette vil Staten være god til med et stort apparat å spille på - og det vil bli kjørt rått.

Men det kan fort slå tilbake..., sier Einar Frogner.

- Ikke minst fordi det er vi som sitter på de beste argumentene - og på maten, tilføyer han.