Bygdeungdommen på banen for landbrukssamvirket

Landbrukssamvirkets bedrifter er gode på produkter og markedsføring av disse. Men de må bli bedre i å markedsføre seg sjøl som de ideelle organisasjonene de egentlig ér. Landbrukssamvirket har et godt omdømme hos forbrukeren - men omdømmet ville nok ha blitt enda bedre om forbrukeren virkelig hadde visst hva formålet bak samvirket er, i motsetning til eksempelvis Q-meieriene, som drives av internasjonal storkapital.

Dette sier bygdepolitisk nestleder Anders Klaseie i Norges Bygdeungdomslag.

Representantskapet har nylig vedtatt en resolusjon, med mål om å få flere unge bønder til å slutte opp om landbrukssamvirket.

Anders Klaseie holder fram at ungdom er en nøkkelgruppe i en slik tilnærming. Dagens unge blir stadig mer bevisste på hva de spiser, og hvor maten kommer fra. Dette bør landbrukssamvirket utnytte i langt større grad. De har de beste argumentene på sin side; det handler bare om å få dem ut. Når du er femti, feit og ferdig, er du temmelig uforanderlig i matveien, så her gjelder det å få tak i ungdommen, slår Klaseie fast.

Forbannet

- Jeg blir så forbannet når jeg ser Q-meieriene markedsføre seg med «smått er godt». For det første så er de eid av storkapital, og for det andre henter de kun melk hos de største produsentene og de som driver nærmest meierianlegget. Da er det bare meieriet som er «smått», men for forbrukerne må det da vel være det samme om melka er kjørt igjennom et stort eller et lite meieri. Det må være produksjonen hos bonden som er viktigst, samt muligheten for at alle kan drive landbruk for å utnytte ressursene i hele landet, sier Klaseie.

Han peker videre på at sammenlignbar reklame stadig griper mer om seg. - Hva om samvirket hadde kjørt kampanjer der de turte å spille på samvirkeverdiene, og sammenlikne med de andre kapitalbaserte bedriftene på en god måte. Vi må få finne fram igjen selveste samvirketanken! Og når du spiser produkter fra landbrukssamvirket, så skal du føle en herlig ettersmak av levende bygder!

Kommunikasjon

Ifølge Anders Klaseie er kommunikasjonsutfordringene enda større innad i samvirket - mellom bedrift og eier. - Det kan virke som om den dominerende tanken i landbrukssamvirket lenge har vært: «Hva kan du gjøre for ditt samvirke?» I stedet skulle det ha vært: «Hva kan samvirket gjøre for deg?» Dette gjelder spesielt mot nye bønder som trenger rådgivning, og som ikke har samvirketankegangen under huden.

- I sin evige jakt på rasjonaliseringsgevinst og markedsmakt, har landbrukssamvirket kommet bort fra sine eiere. Bøndene har nærmest passive blitt vitne til at deres organisasjoner har gått seg bort i dårlig styrte rasjonaliseringsprosesser med temmelig magert utbytte. Og en kan da heller ikke forvente at dagens eiergenerasjon husker den egentlige grunnen til at landbrukssamvirket oppsto, og at de står last og brast uansett resultat. Nå er tiden inne for å finne tilbake til røttene. Hver enkelt eier i landbrukssamvirket må igjen føle stoltheten og viktigheten av å eie organisasjoner som letter bondens hverdag, heter det i resolusjonen fra Norges Bygdeungdomslag.

- Sjøl om slakteriet og meieriet nå ligger 20 mil unna, så skal landbrukssamvirket være til stede som om de fortsatt lå 2 kilometer unna. For den bruker- og eiergenerasjon som nå er på vei inn i norsk landbruk, må samvirket være et selvsagt valg. Kommunikasjon er igjen nøkkelen. Landbrukssamvirket må satse langt mer aktivt på konstruktiv dialog, spesielt med nye eiere.

- Med andre ord: Når samvirket nå skal «slanke» seg, så må de ikke «slanke» kontakten ut til bøndene - og særlig ikke til de unge! Rådgiverne må få tid til å være med inn på en kaffekopp og vise sitt ansikt, slår Anders Klaseie fast.

Skuespill

Klaseie mener de ikke-samvirkeorganiserte aktørene ofte er flinkere til å følge opp produsentene. - De kjører nesten et slags skuespill på at de representerer lokalmiljøet, at de gir bedre pris og for eksempel tar imot større gris. Saken er at de private må betale mer enn samvirket i konkurranseutsatte områder, for ellers hadde jo alle levert til samvirket. Men sjøl om de private betaler en bedre pris, så er målet deres lavest mulig pris til bonden på lang sikt og større økonomisk overskudd til seg sjøl. Samvirkets mål er best mulig pris til bonden hele tiden, framholder Klaseie.

Han mener at landbrukssamvirket dessverre nok må gå til skrittet å betale en høyere pris til produsenter i konkurranseutsatte områder, for å få tak i de største produsentene og sikre volum for å opperettholde rasjonell drift.

Trenger de unge bøndene

- Bygdeungdom i 2010 er høyt utdannede, reflekterte og ofte utradisjonelle mennesker. Samvirket trenger sårt disse egenskapene for å fornye en struktur preget av gammel vane, utvanning av fagkunnskap, og en dose god gammeldags maktarroganse, sier Anders Klaseie.

- Norges Bygdeungdomslag stiller også spørsmål om dagens styremedlemmer i landbrukssamvirket er proffe nok til å kunne gå ut og forhandle med representanter for de store kjedene - som kan spillet i forhandlinger og kjenner hverandre fra Handelshøgskolen eller BI. Når man skal representere et konsern som omsetter for mange milliarder kroner, så hjelper det lite at man er en god agronom, slår Klaseie fast.

Garantist

- Landbrukssamvirket har i 70 år har vært en garantist for at norske bønder skal få best mulig betalt for varene sine. Samvirket har hatt stor oppslutning blant sine medlemmer, og det har vært en selvfølge at de aller fleste norske bønder har valgt å levere sine varer dit framfor til ikke-samvirkebaserte aktører. Imidlertid er denne selvfølgeligheten i ferd med å forvitre. Den norske bonden svikter sitt landbrukssamvirke til fordel for andre aktører i stadig større grad, motivert av mulighetene for økt råvarepris på kort sikt, og i skuffelse over at de tillitsvalgte ikke har gjort jobben sin. Samtidig presser dagligvarehandelen på for å øke sitt grunnlag for ytterligere inntjening, gjennom å få kontroll med alle ledd i verdikjeden fra fjøsdøra til kortautomaten.

- Vi i Norges Bygdeungdomslag ser med uro på denne utviklingen. For oss - for organisasjonen for ungdom på bygda - er landbrukssamvirket en garantist for levende bygder. Samvirket er til for bønder og bygdefolk over hele landet - ikke bare de som er lettest tilgjengelige for Rema-Reitan. Dermed genererer samvirket mange av de arbeidsplassene som er så viktige for at ungdom skal velge bygda framfor byen. Men, landbrukssamvirket må gire opp for å komme seg tilbake i posisjon. Det er bare samvirket selv som kan snu utviklingen - og det viktigste samvirket kan gjøre er å bli bedre på kommunikasjon, mot sine kunder, og spesielt mot sine eiere, sier Anders Klaseie på vegne av hele Norges Bygdeungdomslag.