Telemark og Agder krever mjølkeløft

- Bakgrunnen for felleskravet er at regionen har landets største avgang av mjølkeprodusenter. Samtidig topper den statistikken for andel leiejord, og lønnsomheta er lav, sier de tre fylkeslederne Birte Usland (VA), Åse Ingebjørg Homme (AA) og Kjell A. Sølverød (T). De minner om det generelle politiske målet om et landbruk over hele landet.

- Skal det gis mening, ser vi at det med vår regions topografi og eiendomsstruktur, må sikres kontinuitet og lønnsomhet i mjølkeproduksjonen i hver eneste kommune, sier de tre.

Investeringspakke

I utspillet krever de tre fylkeslaga mer investeringsmidler til hele regionen og spesielt for mjølkesektoren for å stoppe tilbakegangen. Forslaget lyder på en femårig spesialordning for regionen med mulighet til å få 250 000 kroner i tilskudd ut over det sentrale tilskuddstaket; alternativt foreslås at mjølkebruka i Agder/Telemark kan få 30 prosent av utbyggingskostnaden.

Økt ramme for rentestøtte står også på ønskelista.

Denne investeringspakka tenkes kombinert med et prosjekt for å finne nye kostnads- og arbeidseffektive byggeløsninger.

10 000 ekstra per bruk

Videre kreves et ekstra driftstilskudd på kr 10.000 per mjølkebruk for å kompensere for driftsulemper knyttet til små og spredte grasarealer.

Og for ytterligere å stimulere til nyetablering i mjølkeproduksjon foreslås også at nykommere får halv pris på mjølkekvote og at de prioriteres ved søknad om investeringsvirkemidler.

Beitetilskudd

Til slutt tar de tre fylkesbondelaga til orde for en regional forsøksordning med beitetilskudd både på innmark og i utmark med henholdsvis 200 kroner for storfe og 75 kroner for småfe. Her argumenteres det med at økt beiting er avgjørende for ivaretakelse av kulturlandskapet og et viktig tiltak i klimapolitikken. Forsøket vil gi dessuten gi kunnskap om hvilken effekt denne typen tilskudd har på kulturlandskap og klima, og i hvilken grad tilskuddet medfører endring av antall dyr på beite, heter det.

Vedlagt faktura

Sølverød (bildet), Homme og Usland leverer også tall for hva forslagene vil koste:

* Økningen i investeringsmidlene oppgis til 20-25 millioner kroner, et beløp som er basert på 10 større investeringsprosjekter i hvert fylke. Dette vil i så fall utløse totalinvesteringer i størrelsen 75-100 millioner årlig med de ringvirkninger dette har i annet lokalt næringsliv.

* Ekstratilskuddet for mjølk lar seg beregne eksakt til 6,64 millioner ut fra at det er 664 foretak med kvote etter kvotesalget 2009.

* For ordningen med subsidiert kvotesalg til nyetablerere er det satt et delmål om fem nye produsenter årlig - ved kjøp av maksimal kvote på 150 000 liter betyr subsidiene i så fall 262 500 kroner per nyetablerer.

* Beitetilskuddets omfang sies vanskeligere å beregne, men anslås til rundt ti millioner kroner for storfe og fem for småfe årlig.