Steensnæs leder maktutvalg

Med økt eierskap og innflytelse fra handelen over andre ledd i matvarekjeden ønsker regjeringen å få belyst konsekvensen av dette, for både forbruker og matprodusenter.

- Det er viktig å få gjennomgått hele verdikjeden for mat for å avklare styrkeforholdene. Vi vil unngå at innkjøpssjefene i de fire dagligvarekjedene skal avgjøre pris for forbruker og bonde. Når bøndene opplever fall i sin utbetalingspris, ser vi ikke et lignende fall i prisene i butikk, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Hvor havner pengene?

Han peker også på at merkevareleverandørene ikke vet hvor det blir av pengene som går til felles markedsføring.

- De forsvinner inn i kjedenes irrganger, hevdes det. Spørsmålet er om inntektene fordeles på mange eller om det bare er noen få som sitter igjen med gevinsten.

Brekk kan fortelle om god oppslutning om utredningen, ikke bare fra politisk hold, men fra hele verdikjeden. 

- Det er felles behov for å belyse markedsforholdene, og også handelen er positivt innstilt. Ole Robert Reitan har sagt at han skal åpne bøkene for utvalget.

Utvalgsleder Einar Steensnæs satt på Stortinget for KrF fra 1993 til 2005 og har vært både olje- og energiminister, utdannings- og forskningsminister og kirke- og undervisningsmister. Han går til verket med en pragmatisk holdning og vil avkle politisk retorikk.

- «Hvorfor er matvarene så dyre og hvorfor er vareutvalget så dårlig?» Det er de to spørsmålene den gjengse forbruker er opptatt av, og jeg synes dette utvalget bør kunne bidra til å svare.

Utvalget skal gå bredere og dypere til verks enn Konkurransetilsynet har gjort.

- Det finnes mange forskningsrapporter som vi kan støtte oss på, men hvis dette utvalget skal bidra med noe nytt trenger vi ikke å sette i gang med teoretiske øvelser.

Riktige priser

Da utvalget ble presentert, snakket landbruksminister Brekk om riktige priser til bøndene, ikke gode priser. Hva bøndene kan forvente av utredningsarbeidet, mener Brekk det er for tidlig å gå inn på.

- Landbruket tar stor del i utvalget, men å snakke om forventninger nå er å foregripe utvalgets arbeid. Det er et mål at både pris, kvalitet og mangfold skal være godt. Alle ledd skal ha sin rettmessige del av verdikjeden, sier Brekk.

- Det er en litt for enkel tilnærming å tro at utvalgets resultater automatisk slår positivt ut for bonden. Dette handler heller ikke om å «straffe Reitan». Når et produkt går gjennom verdikjeden, legges prisen på i hvert ledd. Den prosessen skal vi kartlegge. Det kan også være med på å avdekke hvilke inntektsmuligheter bonden har i framtida, sier Steensnæs.

For å lykkes i sitt arbeid må handelskjedene bidra med åpenhet og opplysninger, men Steensnæs er ingen tilhenger av koordinering av informasjonsflyten.

- Jeg håper i stedet at noen kjeder kan gå foran og vise veg, slik at de andre føler at det forventes at også de er åpne.

Kanskje med bakgrunn i et lengre Paris-opphold som UNESCO-ansatt har Steensnæs merket seg at ost er et varesegment som i Norge er begrenset. Men samtidig har han som medlem i Stortingets næringskomité vært på mange nok besøk på gårdsmeierier til å være fullt klar over at norsk ostevariasjon er en realitet. Bare ikke i butikkene.

- Gårdsmeieriene møter hindre for å komme i butikk. Kjedene forlanger store volumer og presser produsenten på pris. Da må i stedet forbrukerne kjøre til gårdsutsalget, men det er en dårlig måte å utnytte mangfoldet i norsk landbruk på.

Bidrar med kompetanse

Utvalgets medlemmer, åtte kvinner og syv menn, har en bred geografisk spredning og bakgrunn fra alle deler av verdikjeden for mat. Juridisk ekspertise, kompetanse innen næringsutvikling, strategi og merkevare, økonomi og statsvitenskap er også ivaretatt.  

- De som er med i utvalget er med i kraft av sin kompetanse, ikke for at de skal forfekte synet til den organisasjonen de måtte tilhøre, sier Per Christian Rålm, seniorrådgiver i landbruksdepartementet.

- Vi har forholdsvis høye matvarepriser i Norge, og det skyldes blant annet importvern og høyt kostnadsnivå. Men det er viktig å utrede om det skyldes begrenset konkurranse også, sier fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud.  

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken ser seg også som en forbrukerminister.

- Jeg er skeptisk til en utvikling der varehandelen driver for mye av verdikjeden. Hvorvidt egne merkevarer er noe som vil tjene forbrukeren på lang sikt, er noe av det jeg håper utvalget kan gi svar på.