Importkvotene øker

Ifølge EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EU annethvert år gå gjennom vilkårene for handel med basis landbruksvarer. Hensikten er å øke handelen. Nå har EU og Norge blitt enige om en ny avtale.

- Utgangspunktet for Norge i forhandlingene har vært at vi fortsatt skal ha et sterkt importvern. Vi har først og fremst gitt EU toll-lettelser der dette er fordelaktig for norsk næringsmiddelindustri. Samtidig åpner den nye avtalen for noe mer import av matspesialiteter. Avtalen er etter min oppfatning godt forankret i norsk landbrukspolitikk selv om den også kan innebære noen utfordringer, sier landbruksminister Lars Peder Brekk.

- Ubalansert

Norges Bondelag er derimot langt fra fornøyd.

- Dette er en ubalansert avtale som slett ikke tar hensyn til likhetsprinsippet i artikkel 19 i EØS. Dette er noe som EU trer ned over hodene på oss. Bare økningen i osteimporten tilsvarer melkeproduksjonen på mer enn 200 melkebruk i Norge, sier generalsekretær Per Skorge (bildet) i Norges Bondelag.

- Regjeringen sier de er opptatt av å tilrettelegge for norsk næringsliv, men resultatet av disse forhandlingene går klart i motsatt retning. Det kan ikke være slik at hver gang det forhandles med EU eller WTO skal norsk landbruk komme negativt ut, sier Skorge.

Kvotene inn til Norge

For ost økes den tollfrie importkvoten fra 4500 tonn til 7200 tonn. Importkvotene for storfe, kylling og gris blir på henholdsvis 900, 800 og 600 tonn. Kvotene for skinker, pølser, kjøttboller og andebryst har også økt noe.

Norge har også gitt EU toll-lettelser eller importkvoter på enkelte innsatsvarer til konserverings- og fôrindustrien.

Kvotene ut fra Norge

Norge kan til gjengjeld eksportere mer til EU: Den tollfrie eksporten av ost øker fra 4 000 tonn til 7 200 tonn.

Vi får også tollfrihet eller tollfrie kvoter for vegetabilske oljer, bær, snacks, kattemat, hundemat, tran og juletrær. Ifølge landbruksdepartementets hjemmeside er det realistisk at norske bedrifter skal kunne utnytte disse kvotene.

De andre kvotene er det derimot urealistisk at vi skal få nytte av, på grunn av det høye kostnadsnivået vårt.

Seksdobbel import

EØS-avtalen bygger på at handelen skal utvikle seg til fordel for begge parter. Norges Bondelag peker på en undersøkelse foretatt av Landbruket Utredningskontor som viser hvordan handelen har utviklet seg i praksis mellom Norge og EU.

Fra 1992 til 2007 økte mat-importen til Norge fra 6,6 milliarder kroner til 20 milliarder kroner.  Eksporten økte derimot bare fra 2,1 til 3,2 milliarder kroner.

- Importen av matvarer fra EU er allerede seks ganger større enn eksporten motsatt vei. Denne ensidigheten blir forsterket gjennom den nye avtalen, og vil påføre norske matprodusenter ytterligere utfordringer i forhold til inntjening og marked, sier Bondelagets generalsekretær, Per Skorge.