Store behov for investeringar på mjølkebruka på Jæren

Klagebrevet viser at nevnte jærbønder synes de ikke får nok,selv om de er overprioriterte på landsbasis. Bonde og Småbruker,organ for Norsk Bonde og Småbrukarlag ,har fokusert på underprioriteringen av småbonden i distriktene.. Mange av bøndene som av økonomiske grunner forpakter bort jordveien og reiser ut av bygda, står også i fare for å miste den gjennom evt. skjerping av bo/driveplikten. Bonde og Småbruker nr.6.2005 refererer fylkesladbruksdirektøren i Rogaland,Jo Ola Syrstad,som viser til at omsettelige melkekvoter kan føre til avfolking av bygder om utviklingen fortsetter uten at tiltak settes inn. Han nevner Strand,Hjelmeland og Suldal. Det siteres."Hvis denne utviklinga fortsetter så forsvinner alt til sentral-Jæren. Skal vi gjøre noe med det,så må vi se på mulighetene i distrikta og finne ut hva som må til for å berge produksjonen der,sier han,og sier at samdrifter er en mulighet."Sitat slutt. Men landbruksmyndigheter har hindret utvikling av samdrifter. Nevnte nr. av Bonde og Småbruker viser til årsmøtet i Stjørdal i 2005,hvor landbruksminister Lars Sponheim og bondelagsleder Bjarne Undheim satte foten ned og hindret at regelverket som ikke tillater flere enn 5 deltagere i en samdrift ble myket opp.Etterpå startet fotmarsjen til Geneve.Bønder med små kvoter vet hvor mange de må være for at en samdrift skal være bærekraftig. Det har også vært en avstandsbegrensning på hvor langt man kan bo fra fellesfjøset..Siste tall jeg hørte var 12 km.Det er blitt argumentert med forurensning fra biler som kjører til og fra samdriften,"dekkogdieselbønder". Et noe søkt argument ,da alternativet til samdrift kanskje blir å forpakte bort og ta pendlerjobb som krever bilkjøring. Dessuten har jeg hørt noe om arbeidsfordeling,at bønder i samdrift arbeider på skift med en uke hver i fjøset. Hvorfor opponerer ingen mot fordelingen av jordbruksstøtten,som fordeles slik at storgårdene får mest. I flere år har godseier Løvenskiold toppet lista med over 1 million kr. i støtte. Nærmere 1,4 mill. i 2006 i følge liste i VG den 20.07.07. Støtten beholdes uavkortet også ved godt lønnet attåtjobb. Et øvre tak på hvor mye en gård kan få i støtte,kan frigjøre midler til bruk i distrikter hvor det er mangel på arbeidsplasser. Men det er da viktig at midler øremerkes for økologisk dyrking av poteter og grønnsaker. 

Tror ikke Sonefeldt er helt klar over at Jæren er Norges desidert viktigste og største husdyrområde, og er særdeles viktig for hele landet. Både små og store bruk er det viktig å beholde som levedyktige - og skal man straffes for å ha iver og pågangsmot? Det er altfor lite av sånt her til lands, men på Jæren finner man positive, framgangsrike bønder i hopetall! Men jeg leser mellom linjene at Sonefeldt er en sånn person som ikke tåler at noen skal være store – og som feilaktig tror at alle store er det samme som rikfolk. Vi er bekymret over at den økonomiske situasjonen i landbruket ikke har hatt samme utvikling som andre grupper i samfunnet ellers. Skal det være rom for utvikling på gardsbrukene, må det være en forutsigbar økonomi som er så høy at det går å utvikle gardene, både bygge nye driftsbygninger og vedlikeholde driftsapparatet. Forutsigbar økonomi er nødvendig for at den yngre generasjonen skal tørre satse sin fremtid i landbruket, også på Jæren. Det er soleklart at jærlandbruket må få ta del i investeringsmildlende fra Innovasjon Norge. Her er vi midt i matfatet, og dette er et viktig område for stor produksjon av råvarer til næringsmiddelindustrien i området. Konvensjonelt produsert mat fra området sør i Rogaland har høy kvalitet og har strenge regler både for dyrehold, kvalitetssikring og miljøet. Maten bør markedsføres for den kvaliteten den har. Det er vanskelig å drive økologisk landbruk på Jæren fordi det er så små eiendommer. Økologisk drift krever mye jord der en kan ha vekstskifte. Den største utfordringen for landbruket er ”kampen om matjorda”. Jæren har blitt et attraktivt sted å bo, og matjorda er truet av nedbygging. Andre utfordringer er at det på Jæren er veldig mange driftsbygninger som ble bygget på 70-tallet og derfor er over 40 år. Mange teller på knappene om de skal investere i ny bygning eller trappe ned og få et annet arbeid. Det er også en stor utfordring med problemugras som sprer seg rundt. Det bør føres en politikk som ansvarliggjør både Vegvesenet og bøndene selv. Det er en stor utfordring å ha et intensivt landbruk samtidig som det skal være bærekraftig. En annen utfordring kan være å være sikret tilgang på strøm. Det moderne landbruket har tatt i bruk roboter og høyteknologisk data, og tåler derfor ikke lengre strømbrudd. Bør det utredes om sikkerheten for strømtilgang er god nok? Landbruket på Jæren bør ha god mulighet for å kunne utvikle seg i takt med befolkningsveksten og behovet for mat. Men, det krever at bøndene får mulighet til å investere for framtiden. Med rentestøtte og kapitaltilgang har jærbuen både mot, vilje og drivkraft til å satse. Ikke minst har ungdommene lyst til å satse om de får en mulighet. Med god økonomi på linje med andre i samfunnet, vil jærbuen kunne brødfø en stor andel av landets befolkning. Næringsmiddelindustrien er helt avhengig av leveranse av råvarer for å kunne opprettholde sine arbeidsplasser. Et biogassanlegg kan være ”kluet” for at landbruket fortere kan utvikle seg og samtidig være bærekraftig. Prosjektet med Folkefjøset er spennende. Vi har tro på at den bonden som selv eier jorda han driver og har et lettvint driftsapparat, har store muligheter i fremtiden. Folkefjøset kan gi mulighet for å investere for fremtiden til en overkommelig kostnad. Det er ikke alltid det er de største brukene som har den beste økonomien. Norsk landbruk har hatt tradisjon og er blitt preget av samvirkeprinsippet i lang tid tilbake. Dette har gitt en mengde standardprodukt av høy kvalitet. Den enkelte bonde har ikke markedsført sine egne produkter. Den største lokale spesialiteten vi har på Jæren er den verdenskjente Jarlsberg-osten. Når vi tar alle melkebrukene som leverer melk til produksjon av Jarlsbergost, kommer vi sikkert over 20 % bare på det ene produktet. Jarlsbergost kan sammenlignes med den verdenskjente Pharmesanosten fra Italia. Den er også et samvirkeprodukt på lik linje med vår ost. Jarlsbergosten er altfor lite markedsført som et spesialprodukt, spesielt her i Norge, til den vanlige forbruker. Den blir oppfattet som et vanlig TINE produkt. Ellers har vi Håkylling, Jæren Smak, Iskremgarden og mange andre. Med et godt samarbeid mellom bøndene og Måltidets Hus i Stavanger, kan det komme mange nye produkter fra Jæren.  

Denne saka er endå meir aktuell etter nedturen som Nortura no har opplevd. Eg trur kanskje at Tine er den neste som må spara kraftig inn. Dette ikkje grunna konkurranse her i landet, men på grunn av billig import (pris + toll er nesten lik den norske). Tine og Nortura har mykje til felles med topptung administrasjon, ei altfor stor medlemserviceavdeling og for mange tilitsvaldutval. Når me klagar på feil/ skeiv fordeling av produksjonstilskotspengar, får me alltid tilbake at me er avhengige av distrikta for at landbrukspolitikken skal ha aksept i befolkninga. Når det gjeld drift av landsdekkjande konsern som Nortura og Tine, er det snart på tide at distrikta forstår at dei er avhengige av sentrale strok med effektive produsentar for å få lønsemd i desse.