Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil betale kornbøndene for beredskapslager

Ap og Sp vil slå to fluer i en smekk, og få både bedre beredskap og kornøkonomi. Ola Skinnes er kornbonde, og understreker at det ikke kan gjøres på dugnad.

Kornsilo: Ola Skinnes driver korn i samdrift, og fikk bygget ny korntørke og kornlager i fjor. (Foto: Stian Eide)

Stortingsflertallet vil ha beredskapslagring av korn, men foreløpig er mye uklart. Det eneste regjeringen har fått beskjed om er å lege fram en melding innen utgangen av 2019. Hvor lang tid vi skal ha lager for, og hvordan det skal organiseres, er enda ikke klart. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har likevel klare oppfatninger om hvordan det bør gjøres.

– Jeg mener vi må ha en kombinasjon av noen store sentrale lagre og en del mindre desentraliserte. Å lagre kornet kan bli en god inntekt for en del bønder, sier Geir Pollestad (Sp).

– Vil det si at dersom en kornbonde skal bygge kornlager, så kan han bygge såpass stort at han også kan lagre noe korn for staten?

– Det tror jeg hadde vært fornuftig. Legger vi alt kornet i en silo, er det mulig å bombe den. Det skaper også inntekter til gården, ved å ta ansvar for fellesskapet.

Ap og Sp enige

På spørsmål om hvordan Arbeiderpartiet vil organisere beredskapslagring av korn, svarer Nils Kristen Sandstøen:

– Kornhøsten vi hadde i høst viser at vi trenger en praktisk og forsterket politikk for norsk kornproduksjon. Mange har hatt store utfordringer med at det var så rått. Vi ønsker å legge til rette for at kornbøndene kan investere i korntørker og lagerkapasitet på brukene.

– Det er nettopp det som er den praktiske måten for at vi kan lagre mer korn og få mer sikkerhet, ved at vi lagrer det desentralisert. Regjeringen kommer til å måtte legge fram en sak om beredskapslagring av korn. Vi får se hva slags utforming det får, men vi vil kjempe for at i hvert fall deler av kornet bør lagres ute på brukene, sier Sandtrøen.

Bygget silo

Ola Skinnes driver 2000 mål korn i samdrift i Røyken, og fikk nytt kornlager bygget ferdig i fjor sommer. I de to nye siloene har han plass til 1000 tonn hvete, og han har også noe lagringskapasitet i et bygg fra 2014.

Totalt har Skinnes 1500 kubikk meter lagringskapasitet.

– Ville det vært interessant for deg å lagre korn for staten?

– Alt har en pris. Hvis det er økonomisk interessant, er det klart jeg ville gjort det. Å bygge kornlager hjemme, og slippe å kjøre til Drammen når det er masse trafikk, det effektiviserer mye. Du kan bruke treskeværet til å treske, i stedet for å sitte i kø, sier Skinnes.

Kinderegg

Sandtrøen mener det ikke er noe i veien for at penger brukt på å styrke beredskapen, også bidrar til andre ting.

– Vi mener denne politikken både gir arbeidsplasser og sikkerhet i Norge. Bondebladet hadde en spennende sak i høst om behovet for korntørker og lager, hvor en bonde i Odelan ikke fikk støtte til lager. Vi ser for oss å oppnå tre ting på en gang: Arbeidsplasser, sikkerhet gjennom beredskapslagring og styrket kornproduksjon, sier han.

Ap-politikeren mener at å styrke kornproduksjonen på denne måten, også vil kunne ha positiv effekt på landbrukspolitikken.

Annonse

– Det som er viktig i den sammenhengen er å styrke matproduksjonen på egne ressurser. Vi får tilbakemelding om at det er nødvendig å styrke mulighetene for kornprodusentene til å investere i tørke og lager. Denne saken her vil bli godt tatt imot. Det vil også sette retning for den videre landbrukspolitikken i perioden vi er inne i, mener Sandtrøen.

Trenger flere lagre

Dersom det skal lagres mer korn på gårdene, må flere bygge korntørker og lagre slik Ola Skinnes gjorde i Røyken. Lagerkapasiteten der er bygget for å passe til arealet han driver i samdrift.

– Hva skal til for at du skulle bygget ekstra lagerkapasitet for å kunne lagre korn for staten, i tillegg til det du trenger selv?

– Si du har en nedbetalingstid på disse siloene på ti-femten år, og så har du kostnadene. Jeg vil kanskje si ti år, siden det ikke er helt fast. Du måtte ha en fortjeneste på 15–20 prosent over de årene, svarer Skinnes.

KrF og SV åpne

Torgeir Knag Fylkesnes, landbrukspolitisk talsperson i SV, sier de ikke har noen klare oppfatninger av hvordan beredskapslagring bør utformes.

– Nei, det har vi egentlig ingen veldig bastante meninger om. Vår primære linje er at nå må en slik ordning på plass, så kan vi være med å justere det regjeringen kommer tilbake med, sier Fylkes­nes.

Han er åpen for at kornlagring ned på gårdsnivå kan være en god idé.

– Det kan hende, det handler om beredskap og sikkerhet i bred forstand. En slik ordning bør ikke være veldig sårbar, så jeg oppfatter at vi forslagskamerater ikke ønsker alt kornet på et sted, sier Fylkesnes.

Heller ikke Reiten i KrF er avvisende til tanken.

– Det er selvsagt en måte å se det på som kan være fornuftig. Vi har hatt beredskapslagring før, men det er en stund siden. Det kan være et utgangspunkt å se på hvordan det ble gjort da, men også ta høyde for at verden har endret seg, sier han.

Krav til tørke og lager

Lars Fredrik Stuve, adm. dir. i Norske Felleskjøp, er positiv til ideen om å spre beredskapslagring på gårder.

– Det tror jeg hadde vært fornuftig. Det skaper også en interessant tilleggseffekt ved at det blir mulig for flere å delta i verdiskapningen videre i verdikjeden, ved å ta ansvar for fellesskapet. Det vil imidlertid stille krav til gode anlegg som kan tørke og lagre kornet på en sikker måte, sier Stuve.

Han mener endringer i klimaet taler for at vi uansett må kunne lagre mer korn i Norge.

– Slik som klimaet har utviklet seg, med store nedbørsmengder på kort tid, er det behov for mer lagerkapasitet i Norge. Kombinasjonen av noen store lagre og noe lagerkapasitet på den enkelte gård, er interessant. Det har ikke vært prioritert penger til det på svært lang tid. Investeringsmidler fra Innovasjon Norge går stort sett til melkebruk og i liten grad til kornlager på den enkelte gård. Når det nå nærmer seg overproduksjon i nær sagt alle produksjoner, ville det være fornuftig å investere noe mer i kornsektoren enn tilfellet er i dag, sier Stuve.

Neste artikkel

Taper inntekstkampen