Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nye tall: Mer matjord borte enn innrapportert

Fra 2004 til 2015 tapte Norge 8 100 daa per år.

8 100 dekar jordbruksareal har blitt borte per år. Det er 1 000 dekar mer enn samlet areal innrapportert som omdisponert, og dobbelt så mye som Stortinget har vedtatt skal være årlig maksimum fra 2020. Arkivfoto fra en jordverndemonstrasjon utenfor Stortinget. (Foto: Anders Sandbu)

I perioden fra 2004 til 2015 tapte Norge 8 100 dekar jordbruksareal – årlig. Det tilsvarer i underkant av arealet innenfor Ring 2 i Oslo, eller åtte ganger Midtbyen i Trondheim, skriver Nibio i en pressemelding.

Det er 1 000 dekar mer enn samlet areal innrapportert som omdisponert, og dobbelt så mye som Stortinget har vedtatt skal være årlig maksimum fra 2020.

Et samarbeid mellom SSB og Nibio har nå gjort det mulig å legge fram tall som viser faktisk nedbygging og bruksendring av jordbruksareal de siste ti årene.

Analyse av ulike digitale kartdata ligger til grunn for tallmaterialet som viser status for landet samlet, og fordeling på fylker og kommuner.

Rapporten Nedbygging av jordbruksareal publiseres i dag, og presenteres på nasjonal jordvernkonferanse 7. juni.

16 923 dekar borte i Rogaland

Undersøkelsen viser hvor jordbruksarealet bygges ned, og hva som er formålet med nedbyggingen. Den viser også nedbygd areal fordelt etter nærhet til tettsteder.

Øverst på statistikken ligger Rogaland, med hele 16 923 dekar, mens Hedmark (8781) og Sør-Trøndelag (8429) følger på de neste plassene.

– Statistikken viser at nedbyggingen er størst der hvor det er mest jordbruksareal å ta av, sier Geir-Harald Strand, utredningsleder i Nibio.

Han har vært med i styringsgruppen for samarbeidsprosjektet med SSB.

Nær en fjerdedel av nedbyggingen skjer innenfor tettsteder. Ytterligere en fjerdedel skjer mindre enn en kilometer fra tettsted.

Annonse

– Jordbruksareal i og rundt tettsteder er med andre ord spesielt utsatt, kommenterer Strand videre.

Dette understreker behovet for å øke bevisstheten om jordvern i by- og tettstedsplanlegging.

Jordkvalitet lite vektlagt

Knapt halvparten av det nedbygde jordbruksarealet er blitt jordsmonnkartlagt, det vil si at jorda er kvalitativt vurdert.

– 70 prosent av det nedbygde arealet som det fins kvalitative data for, er av svært god jordkvalitet. Kun fem prosent er av marginal kvalitet, sier Geir-Harald Strand.

– Det viser at det sjelden gjøres en vurdering av jordbruksarealets egnethet til matproduksjon før det bygges ned. Jordbruksareal bygges tilsynelatende ned på grunn av sin beliggenhet, uavhengig av øvrige kvaliteter, legger han til.

Utredningslederen presiserer at det er knyttet usikkerhet til beregningene av faktisk nedbygd areal.

Når metoder og datakilder har tilstrekkelig presisjon, vil det kunne utarbeides årlige tall for faktisk nedbygd jordbruksareal.

– Da blir det også mulig å revidere jordvernmålet, og sette en maksimumsgrense for hvor mye jordbruksareal samfunnet vil tillate at faktisk bygges ned per år, sier han.

LES MER: Mindre matjord bygd ned i 2016

Neste artikkel

Forsker: Behov for ny forvaltning av husdyrgjødsla