Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny EU-minister lover å jobbe for norske landbruksinteresser

Marit Berger Røsland er ny europaminister.

Hun har vokst opp på et kornbruk i Fet kommune på Romerike, og ble tidlig vant til å diskutere med EU-motstandere. Nå har 39-åringen blitt Norges nye EØS- og EU-minister.

– Det er mye å sette seg inn i, men jeg har en fordel i å ha jobbet i Utenriksdepartementet ett år fra før. Nå blir det imidlertid en ny hverdag med nye oppgaver her i UD, sier Marit Berger Røsland (H) til Bondebladet.

Røsland kan skilte med en tung politisk CV. Hun har vært statssekretær i tre ulike departementer: Først i Statsministerens kontor, seinere i Justis- og beredskapsdepartementet og UD.

På begynnelsen av 2000-tallet jobbet Røsland blant annet som politisk sekretær for Oslos daværende ordfører. Hun er utdannet jurist.

Kjenner landbruket fra oppveksten

Landbruket har store forventninger til at statsråden skal stå opp for norske landbruksinteresser i EU, og sikre at norsk næringsliv lykkes. Tollvernet er intet ukjent begrep for statsråden.

– Jeg var politisk rådgiver for utenriksminister Jan Petersen tidlig på 2000-tallet. Da reiste vi Asia rundt og fortalte om de vanskelige produksjonsforholdene for norsk landbruk. Dette gjorde vi for å berede grunnen for bevaring av tollvern. Jeg kjenner landbruket fra oppveksten, og er innforstått med at produksjonsforholdene, klimaet og rammebetingelsene er viktig, sier Røsland.

Allerede i oppveksten havnet hun i diskusjoner om landbrukspolitikk.

– Jeg har vokst opp på gård. Om jordbruksavtalen var god nok, var et stort tema rundt kjøkkenbordet da jeg vokste opp.

– Vil vektlegge landbruksinteresser

Brexit blir et stort og viktig ansvarsområde for Røsland. Storbritannia skal ut av det indre marked, som også Norge er en del av.

– Derfor er vi, økonomisk sett, like berørt av Brexit som et hvilket som helst EU-land. EU forhandler med Storbritannia, men vi er opptatt av å være tett på begge parter for å posisjonere oss videre. God forvaltning av EØS-avtalen er viktig for oss. Vi skal implementere et nytt regelverk, men også følge med på det som kommer – slik at vi ivaretar norske interesser, utdyper statsråden.

Annonse

Men landbruket – og opposisjonen – er kritisk til regjeringens innsats på nettopp dette området. I vår, under de såkalte artikkel 19-forhandlingene, ga regjeringen økninger i EUs tollfrikvote.

Økningen som da ble gitt i ostekvoter til EU, tilsvarer produksjonen på rundt 70 gjennomsnittlige melkebruk. I tillegg ble kvoten på import av storfekjøtt tredoblet. På toppen av det hele skal eksportstøtten til Jarlsbergost fases ut i 2020.

Samlet er dette ventet å gjøre 9 prosent av den norskproduserte melka overflødig i 2020. Bondelagets beregninger viser et årlig inntektstap for norsk landbruk på 230 millioner kroner. Og som omtalt, har regjeringen – selv om Stortinget ba om det – i statsbudsjettet ikke fremmet kompenserende tiltak verken for utfasingen av eksportstøtten eller økt tollfrikvote fra EU.

– Norge importerer en del landbruksvarer gjennom artikkel 19. Vil Storbritannias uttreden av EU føre til at EUs importkvote blir mindre?

– Det er for tidlig å si ennå. Konsekvensene Brexit vil få for artikkel 19, er noe vi må drøfte når rammene og betingelsene for Storbritannias uttreden av EU er kjent. Men vi vil legge vekt på å ivareta norske landbruksinteresser i en slik sammenheng.

Hun viser til at partene fortsatt ikke engang har begynt å snakke om det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia.

Interessekamp

Norsk landbruk, og Sp, er klokkeklar på at Norge ikke har noe som helst å gi på landbruksfronten i videre handelsforhandlinger med EU. En balansegang, mener Røsland.

– Vi har vært opptatt av å finne løsninger som legger til rette for handel – og som i tillegg ivaretar landbruket. Det har vært kvoteøkninger for produkter der Norge alt importerer fra EU. Avtalen som ble inngått i vår, har et smalere produktomfang enn den forrige avtalen regjeringen fremforhandlet. Resultatet av avtalen er godt forankret i norsk landbrukspolitikk.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) har tidligere uttalt at potensialet i norsk importvern er oppbrukt og at det, uavhengig av regjering, vil bli en gradvis liberalisering av handelen med mat. Dette på grunn av EØS-avtalen.

– Vi vil i framtidige handelsforhandlinger legge vekt på det norske landbrukets beskyttelsesbehov. Samtidig er det vanskelig for oss i det internasjonale bildet å bevege oss mot et høyere importvern. Ja, osteimporten fra EU øker, men konsumet øker mer enn dobbelt så mye. Og den største økningen i forbruket kan tilskrives økt produksjon på norsk side, sier Røsland.

Neste artikkel

Ingen ny godkjenning av glyfosat