Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge skal gi landbruksadgang til giganter som Brasil

Mercosur-landene kan oversvømme det norske markedet, og knapt merke salget. Landbruk blir et svært viktig punkt i forhandlingene. Norges forhandlingsleder letter nå på sløret om hva Norge vil gi.

Storprodusent: Mercosur eksporterer 29 ganger mer storfekjøtt enn Norge produserer. (Foto: Alf Ribeiro)

Det er ingen hvem som helst Norge og Efta skal møte til frihandelsforhandlinger den første uka etter påske. Det setter forhandlerne i en spesiell situasjon.

For Mercosurs landbruk er effektivt og billig, og eksporten gigantisk.

– Mercosurs globale eksport er ekstremt mye større enn hele det norske markedet. De har ikke problem med å dekke hele det norske markedet, hvis de får god nok markedsadgang, sier fagdirektør Magnar Sundfør i Landbruks- og matdepartementet om storfekjøtt.

Han er Norges forhandlingsleder innenfor landbruk.

Må forhandle om jordbruk

Forhandlingene med Mercosur, altså Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay, startet i juni i fjor. Det siste møtet var i Buenos Aires i oktober.

– Da ble man enige om at partene skulle utveksle krav på industrivarer, fisk og jordbruk, og ta sikte på å legge fram tilbud før neste forhandlingsmøte, forteller Magnar Sundfør.

Dette møtet er i Buenos Aires i starten av april.

– Noen sier til meg at Norge og Efta kan forhandle så mye dere vil – men ikke om jordbruksvarer. De ønsker ikke å åpne opp norske markeder. Men skal du inngå handelsavtale, må du forhandle om jordbruksvarer. Slik er bestemmelsene basert på WTOs regelverk. Så det er ikke en aktuell problemstilling. Vil du ikke forhandle om jordbruksvarer, må du si nei til hele avtalen, forteller Sundfør.

Han holdt innlegg på AgriAnalyses internasjonale seminar i februar.

Viste nedsnødde sauer

Dessverre for norske bønder er det nettopp jordbrukseksport Mercosur er spesielt interesserte i.

Nesten halvparten av importen vår fra Mercosur i dag, er landbruksvarer, som soya og kaffe.

Men Mercosur er også storeksportører av blant annet kjøtt, sukker og korn. Dermed blir det vanskelige forhandlinger for Norge.

Efta og Mercosur har så langt hatt innledende møter.

– Alle Efta-landene har redegjort for sin landbrukspolitikk, og forklart om produksjonsforholdene sine, forteller Magnar Sundfør.

– Det er små bruk i Norge, mye vinter og dårlig vær, og brattlendte bruk. Vi har klaget og sytt litt. Island har vist masse bilder av sau i alle mulige fasonger som nesten er snødd ned, for å forklare at vi ikke er veldig konkurransekraftige i forhold til andre land – og spesielt ikke i forhold til Mercosur, sier Sundfør.

Lite industritoll å bytte bort

– Utfordringen er at Norge er en handelsnasjon. Mercosur har toll på 12–13 prosent på industrivarer. Vi ønsker lavere tollsatser, sier forhandlingslederen.

Annonse

Men hva skal Norge gi bort, i bytte? Det er allerede nulltoll på de fleste industriprodukter, inn til landet vårt.

Utenfor jordbruksområdet har vi nulltoll på 95,3 prosent av tollinjene, mens Brasil har det på 4,9 prosent av tollinjene.

Dermed har vi lite å bytte bort.

– Efta-landene har egentlig veldig lite å gi bort på industriområdet. Mange land, og nå Mercosur, har offensive interesser innenfor jordbruksområdet. De mener at for at de skal åpne opp sine markeder på industriområdet, må de få noe igjen på jordbruk. Det er klart det er en utfordring, ut fra at de er veldig konkurransedyktige og har store eksportinteresser, sier Sundfør.

Tilbyr på frukt, bær og grønnsaker

Så hva kan Norge gi bort innenfor landbruk?

– Vi gir konsesjoner på to grupper: Basis jordbruksvarer, som kjøtt, melk og korn, og bearbeidde jordbruksvarer, som yoghurt, pizza, sjokolade, supper og iskrem. I den siste gruppa tilbyr vi som regel de samme tollsatsene som ved import fra EU. Men for basis jordbruksvarer er vi friere. Vi gir tollreduksjoner der vi mener vi kan gjøre det, forteller Sundfør.

– Vi ser på hvor vi har høy selvforsyningsgrad, og hvor vi har mye import. Det er selvfølgelig lettere å tilby Mercosur lavere tollsatser på frukt, bær og grønnsaker. Der er den norske produksjonen mindre. Vi kan i større grad åpne markedene våre. Vi kan gi tollreduksjoner på slutten av norsk sesong, og så videre. Dette er områder der vi liberaliserer en del. Det samme gjør vi på blomster. På bearbeidde jordbruksvarer gir vi en god del tollreduksjoner. Vi prøver i større grad å beskytte melk, kjøtt og korn, som er viktige fra norsk side, sier han.

– Ikke et argument

Thorleif Müller fra Vestfold Bondelag tok ordet på seminaret og bemerket at landbruksministeren har sagt at dersom man skal øke norsk matproduksjon, må det skje på storfekjøtt, korn og grønnsaker og frukt.

– Du sa at siden vi har mye import innenfor grønnsaker, frukt, bær og blomster, kan vi gi mer tollfrie kvoter. At det er svakt tollvern innenfor disse kulturene, er ikke et argument for å gjøre det enda verre. Dette er kulturer der vi kan øke produksjonen, sa han.

– Noe må vi gi, svarte Sundfør.

– Da er det letteste å gi på den type varer. Vi prøver i større grad å beskytte de varene som er enda viktigere, som melk, kjøtt og korn. Jeg mener vi har klart å finne en balanse i Eftas handelsavtaler, og at jordbruket kan leve med de reduksjonene som er gitt, svarte Sundfør.

Nulltoll over bordet

Eftas frihandelsforhandlinger kan ofte stoppe opp, forteller han. Men det pleier ikke være landbruk som er stridstemaet det stopper opp på.

– Vi hadde ikke startet å forhandle med Mercosur, om vi ikke hadde tro på at vi skulle komme i mål, sier Sundfør.

Forhandlingene skjer sammen med de andre Efta-landene: Sveits, Island og Liechtenstein.

– For industrivarer og fisk forhandler vi felles. Alle Efta-landene tilbyr nulltoll. Det gir vi rett over bordet, nærmest med en gang. På jordbruksområdet forhandler vi i litt større grad bilateralt. Vi har ikke felles landbrukspolitikk. Sveits har et større produktspekter som de må beskytte, som vi ikke produserer. Det er en fordel at vi kan gi konsesjoner på sukkervarer og vin, og grønnsaker utenom norsk sesong. Når alle land gir det de kan, får motparten noe større tollreduksjoner, sier Magnar Sundfør, Norges forhandlingsleder innenfor landbruk.

Efta har i dag 27 handelsavtaler.

Neste artikkel

Frykter svekket matproduksjon