Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mindre rovviltskader når problemdyr tas

Jerv, bjørn og gaupe skaper kjempetrøbbel for sauenæringa i Nordland. – Lisensjakt og uttak av problemdyr letter på trykket, sier Trond Bjørkås i Vefsn.

Tapstallene går kraftig ned når ynglinger er tatt ut i et område, sier Trond Bjørkås, bonde i Vefsn. (Foto: Lars Olav Haug)

Trond Bjørkås (34) kjenner mange som har vært hardt rammet. Han er leder av rovviltutvalget i Nordland Bondelag, og mener at dette er en viktig og utfordrende del av landbrukspolitikken.

– Det er jerv og gaupe som er hovedproblemet, men ørn skaper også mye hodebry. Når ørn tar lam, er det vanskelig å dokumentere, fordi den tar med seg alt. Andre rovdyr etterlater seg kadaver om ikke annet. Vi har heller ingen god politikk for å holde ørnebestanden nede, sier Trond Bjørkås.

Nordland er et av de beste beitedistriktene, med like mye sau som Sogn og Fjordane, i tillegg til mye rein.

Samtidig skal Nordland har ansvaret for 25 prosent av den nasjonale jervbestanden med ti ynglende jerv, samt ti ynglende gauper og en bjørneyngling.

Det er derfor et mål for Nordland Bondelag å få redusert bestandsmåla for de store rovdyra, samt ørn, i fylket.

Mindre tap ved uttak

– Nordland er langt og smalt, og ynglingene dekker hele fylket. I snitt har jerven ligget over bestandsmålet for ynglinger siste tre år. Det er gjennomført lisensjakt, og i tillegg er jerv tatt ut i vinterjakt. Dette har hjulpet godt, tapstallene går kraftig ned når ynglinger er tatt ut i et område.

– Bestandsmålet er ikke nådd for gaupe, men både lisensjakt og ekstraordinært uttak av problemdyr har hjulpet utrolig godt på tapstallene. I Grane var det en bjørn i fjor, og da den ble tatt ut var problemet borte. Bjørn er blitt et mindre problem fordi Nord-Sverige tar unna, sier Bjørkås.

Han mener ikke at rovdyra skal utryddes, og viser til Stortingets vedtatte todelte målsetting om at det både skal være rovvilt og beitenæring i utmarka. Det viktigste er å holde bestanden under bestandsmålet og samtidig ta ut problemdyr.

– Ingen klager på at de mister et lam eller to, men når flokkene raseres er reaksjonene sterke. Gaupa plukker lam på våren, og ved sanking kan det hende at halvparten mangler. Forvaltningen krever at tap skal dokumenteres med ferske skader og kadaver. Da blir tapene store, og søknadene om erstatning blir bare delvis imøtekommet. Det foretas betydelige avkortinger som oppfattes som urimelige.

Politikken er problemet

Trond Bjørkås ønsker å bygge tillit og samarbeide med forvaltningen. Han poengterer at det er politikken og bestandsmålene, ikke forvaltningen, som er problemet. Men tilliten er satt på prøve flere ganger, og begge sider har en stor jobb å gjøre med å bygge tillit.

Dokumentasjonskrav er et problemområde fordi bøndene må bruke masse tid på å lete etter døde dyr. Hvis de ikke finner kadavre blir erstatningsbeløpene avkortet, for mange med inntil 50 prosent. Derfor etterlyser Bjørkås mer smidig praktisering av reglene.

– Men utviklingen er positiv i år fordi det er tatt ut mange potensielle skadedyr. Statens Naturoppsyn (SNO) snakker om dokumenterte ynglinger, men de finner garantert ikke alle ynglingene en gang. Jeg er overbevist om at det er mye mer jerv og gaupe enn det som registreres. Jerven vandrer kjempelangt, og det er bare tull at de må ha så høye bestandsmål for at arten ikke skal bli utryddet, sier Bjørkås.

Må fordele byrdene

Han påpeker at fylket er delt inn i prioriterte rovdyrsoner og beitesoner. Hele fastlands-Nordland er gaupesone, men bestanden skal fordeles på hele fylket. Byrdene blir fordelt ved å ta ut problemdyr.

– Mye av grenseområdet mot Sverige er prioritert jervesone. Sommeren 2017 fikk Nordland Bondelag medhold i at det kunne jaktes innenfor jervesonen for å fordele byrdene. Men NOAH klaget og fikk medhold av miljøverndepartementet i at fylkesmannen ikke fikk forvalte bestanden innad i jervesonen. Det vil i praksis si at det kan være masse jerv i en liten del av sonen uten at man får ta ut dyr for å jevne på byrdene.

– Det er skummelt at de som lever oppe i det ikke får være med og bestemme. Rovdyra må forvaltes så det blir levelig i området, poengterer Bjørkås.

Næringa gjør mye

Han berømmer næringa for at tapene går ned. Sauene overvåkes med elektronisk utstyr og droner som gir raskere samling og varsling. Men dette er kostbart utstyr og da blir det viktig med støtte og hjelp fra det offentlige.

Med GPS på alle sauer tror han mye mer skade og kadaver ville blitt oppdaget tidligere.

– Sauenæringa blir stadig mer proff med mer skolering, gode registreringer og deling av dokumentasjon. Bøndene vil ha friske og spreke dyr i avlen, og det gir større og sterkere lam som kaster mer av seg. Flere dyreholdere er også med i organiserte beitelag, det er i det hele tatt mer tilsyn med dyra.

Annonse

I sum gir dette resultater, og Nordland har aldri hatt så få registrerte tap som i år. I skrivende stund er det registrert 20 sau som er tatt av gaupe og åtte tatt av jerv, men fortsatt pågår sanking enkelte steder.

Store kostnader

– Rovviltskadene går ned på grunn av arbeidet som legges ned. Bøndene bruker mye tid og ressurser på beitedyra, og det er gledelig at rovdyrbestanden holdes nede. Men det koster mye, og lavere kostnader hadde gitt mye positivitet i næringa, sier Bjørkås.

– Vi må ikke glemme den belastningen det er for saueeiere å vasse i tarmer og kadaver når de finner døde og halvdøde dyr. Noen gir seg, men de fleste går på videre og bruker større ressurser på beiteholdet, legger han til.

Fra melk til kjøtt

Selv overtok Trond Bjørkås Heimigarn 1. januar 2014. Tidligere jobbet han med IT. Faren Jan Bjørkås er aktiv kårkall (eller «mentor», som han sier selv). Gården er nærmeste nabo til Mosjøen videre gående skole, avdeling Marka, og her har Jan tidligere vært lærer.

Trond overtok et melkebruk med 130 tonn i kvote, og drev med melk ut kvoteåret. Deretter bygde han om både fjøset og plansiloen med spaltegulv for 2,8 millioner og satte inn oksekalver for oppfôring. Han har 200 okser i fjøset, og sender 150 dyr med en gjennomsnittlig slaktevekt på 350 kg til Nortura i året. De fleste kalvene kjøper han fra melkebruk i Vefsn.

– Bøygen er å få tak i kalver. Hittil har det gått bra, men jeg er forberedt på å legge om til ammekyr hvis jeg ikke får tak i kalver. Vi har effektiv fôring med rundballer som kjøres inn og kuttes, og gir kraftfôr seks ganger om dagen. Jeg jobber bevisst for å oppnå best mulig tilvekst, bl.a. ved å optimalisere kvaliteten på grovfôret.

Enkel og effektiv drift

– Driften skal være enkel og effektiv. Jeg kuttet ut melka på grunn av tidsbruken, alternativet hadde vært å bygge om til robotfjøs. Men kjøttproduk­sjonen gir omtrent samme økonomiske utbytte som melk ville gjort, opplyser Trond Bjørkås.

Gjødsla kjører han ut med vogn på tre dager. Han vurderer slangesprederutstyr på sikt, men også det er en økonomisk avveining. – Jeg ville spart to dagers arbeid, men det forsvarer ikke investeringen, sier Marka-bonden.

Trond har også 25 villsau. Mest for å holde beitene nær gården nede, men også til glede for egne og andres barn. De tre grisene og ni hønene på gården setter besøkende barnehagebarn høylytt pris på.

Leiepresser alt

Han har gras på knappe 500 mål, hvorav halvparten er leiejord. To gode slåtter gir rundt regnet 1 800 rundballer. Årets avling ble middels med sen annenslått. Alt leiepresses, og det vil han fortsette med.

Jordene ligger sånn til at de blir presset først, og da får han ønsket kvalitet på graset.

– Beslutningen om å leiepresse skyldes både tid og pris. Kona Monica driver frisørsalong i Mosjøen, og to hjemmeværende gutter i fotballalder (8 og 10) skal kjøres flere dager i uka. I tillegg krever styrevervet i Nordland Bondelag en del tid med reiser og møter.

– Presse, slåmaskin og rive ville kostet en million. Da ville jeg ikke hatt egen lønn for arbeidet i nedbetalingstida. Det er god økonomi å leie pressing, jeg ville ikke tjent mye på å gjøre jobben selv, slår Trond Bjørkås fast.

– I tillegg til ombyggingen av fjøset, er driftsbygningene rustet opp for en million, med 40 prosent støtte fra Innovasjon Norge, i forbindelse med generasjonsskiftet. Jeg prioriterer bygningsmessige investeringer med lang avskrivingstid først, så får maskininvesteringer komme senere, sier han.

Opptatt av rekruttering

Den videregående skolen med naturbrukslinje på Marka ligger noen hundre meter borti veien. Han har gått her selv, og har mange venner blant elevene. Noen av dem jobber som avløsere hos Trond.

Nå bygger fylkeskommunen nytt fjøs på landbruksskolen, og han mener det er et kjempeløft for landbruket at det går ut elever som er oppdatert på teknologien i næringa.

Trond er også NBU-kontakt i Nordland Bondelag, og opptatt av rekruttering. NBU har ett lokallag i fylket i miljøet rundt Kleiva landbruksskole på Sortland.

Særlig ungdom i bynære områder er vanskelige å få med fordi de drar til byen på trening og andre aktiviteter, men nå har fylkesbondelaget startet et treårig rekrutteringsprosjekt for å få med ungdommen.

– Livet er artigere når man engasjerer seg, sier Trond Bjørkås.

Neste artikkel

Sp vil foreslå lavere bestandsmål