Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Makt i de foldede hender

I forrige stortingsperiode hadde regjeringen flertall om de fikk med seg Venstre. Når Knut Arild Hareide og KrF er på vippen, blir det andre boller.

Knut Arild Hareide og Krf gjorde et dårlig valg, men sitter nå på vippen. Foto: Stian Eide

KrF har gjort et av sine dårligste valg siden krigen, men Knut Arild Hareide rykker likevel opp på Bondebladet og Nationens kåring over landbruksmakt. Grunnen er at regjeringen ikke lenger har flertall med Venstre alene, noe som gir KrF en bedre forhandlingsposisjon når det skal hestehandles. Knut Arild Hareide har før begge de siste valgene sagt at KrF er landbrukets garantist på borgerlig side. Med nesten fire år til neste valg, er han like tydelig på at han vil kjempe landbrukets sak.

– Jeg ønsker å gi de som jobber i norsk landbruk forutsigbarhet og bedre inntekt. Det er et problem at den næringa har et inntektsgap, og det skal vi gjøre noe med. Vi greier det ikke på en-to-tre, men vi kan gi et signal om hvilken retning vi skal. Det er viktig for oss. Arbeiderpartiet har kommet nærmere vår posisjon de siste årene. Det gjør at vår posisjon er blitt styrket, sier Knut Arild Hareide.

Vippepunkt

– Dere har valgt å stå uten samarbeidsavtale med regjeringen i denne perioden. Gjør det at dere er friere til å fremme egen politikk?

– Gjennom de siste fire årene har vi greid å skape et handlingsrom, men det går et skille i landbrukspolitikken. Det så vi senest i jordbruksoppgjøret 2017, da vi fant et alternativt flertall med Ap, SV og Sp. Det var et mindretall våren 2017, men utgjør et flertall nå, sier Hareide.

Han er trygg på at partiet valgte rett i forrige periode, da de valgte å stå utenfor regjering.

– Det var noen fra landbruks-Norge som ba oss gå inn i regjering i forrige periode. Det tror jeg var et dårlig råd. Da ville det blitt de fire partiene som måtte finne løsninger. At vi visste at vi hadde Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre gjorde at vi kunne finne andre flertall. Erna Solberg sa jo når det gjaldt sukkeravgiften at hun konstaterte hva flertallet i Stortinget sa. Slik er det også med landbrukspolitikken, en mindretallsregjering må konstatere hvor flertallet i en del saker ligger.

Ap og landbruket

Juryen som har kåret de 100 mektigste begrunner det med at Hareide nå sitter på vippen, noe som gir ham mulighet til å sørge for at bønders inntektsutvikling i forhold til andre grupper skal måles i kroner, ikke prosent. Hareide har vært tydelig på at det er kroner som gjelder før, og er det også nå.

– Det er vår prinsipielle tilnærming til dette. Det handler om at vi sier at denne næringen skal vi rekruttere folk til. De gjør en utrolig viktig jobb, men vi vet at bunnlinja betyr mye. Vi kan ikke kreve at folk driver landbruk av idealisme. Det må ligge en inntekt i bunn. Vi har sagt vi er villige til å la norsk mat ha en kostnad, vi må betale for det som forbrukere. Det kan bety mer svenskehandel, men vi kan ikke være så redde for svenskehandel, som Trygve Slagsvold Vedum var i sist uke, at vi lar det styre norsk politikk, sier Hareide.

Svaret hans viser derimot en svakhet i juryens begrunnelse: Det er ikke bare KrF som kan vippe flertallet i landbrukspolitikken. Forutsetningen for KrFs makt er at andre opposisjonspartier gir regjeringen flertall.

– Flertallet i en del saker er flyttet, og i en del saker er nok nå det reelle vippepunktet Arbeiderpartiet, sier Hareide.

Jonas Gahr Støre er øverste fra Ap på lista, og han kommer helt nede på 25 plass.

Sentrumskamerater

Annonse

Som et resultat av KrFs dårlige valgresultat, røk partiets landbrukspolitiske talsperson ut av Stortinget. Hareide berømmer hennes innsats gjennom forrige periode.

– Vi tar våre egne initiativ og fører vår egen landbrukspolitikk. Vi var ikke bundet av det i forrige periode heller, men vi var bundet av hva slags flertall det var mulig på skape. Det er ingen tvil om at en som virkelig preget landbrukspolitikken de siste fire årene var Line Henriette Holten (tidligere Hjemdal, red.anm.), sier Hareide.

Line Henriette Holten (Krf) og Pål Farstad (V) preget landbrukspolitkken i forrige stortingsperiode. Ingen av dem kom inn på Stortinget etter valget. Foto: Linda Sunde

– Hvordan er dialogen om landbrukspolitikk mellom dere og Venstre?

– Jeg har snakket godt med Trine Skei Grande om disse spørsmålene i de fire årene som er gått. Pål Farstad gjorde en god jobb, og var kanskje den delen av Venstre som lå nærmest KrF. At nettopp han satt i næringskomiteen, var veldig viktig. Jeg la merke til at da jordbruksoppgjøret ble kommentert, var det ikke han som sto på talerstolen for Venstre. Jeg la også merke til at da konsesjonsøkningen på kylling ble kommentert, var det Listhaug og Sveinung Rotevatn som gjorde det. Han betydde en forskjell, sier Hareide.

Han mener Venstre har beveget seg i KrFs retning de siste fire årene.

– Nå er vi ikke så avhengige av hvor Venstres gruppe lander, men jeg tror også Venstres gruppe har sett at måten KrF preget landbrukspolitikken på i forrige periode var positiv. Jeg opplever at vi står nærmere i landbrukspolitikken enn vi gjorde i valgkampen i 2013. Sammensetningen til Venstres stortingsgruppe etter valget har også preget dem positivt, sier Hareide.

– Det har aldri vært vanskelig for KrF og Senterpartiet og snakke om verken landbrukspolitikk eller distriktspolitikk. Så er det slik at de man elsker, tukter man. Det har aldri vært vanskelig for oss å finne sammen med Senterpartiet. Vi tenker nok i høyere grad enn Senterpartiet behov for fornyelser i landbrukspolitikken, sier han videre.

Vinn eller forsvinn

Selv om KrF har fått en vippeposisjon, er det ikke til å komme fra at de har gjort det dårligste valget siden krigen. De gikk tilbake i samtlige fylker, og om partiet skal overleve som politisk kraft i Norge må noe gjøres.

– Jeg tror mange har gitt oss honnør på det vi gjorde for landbruket, men selv om vi har hatt gjennomslag har vi ikke sørget for det politiske eierskapet til sakene. To partier som gjorde det bra i valget var Senterpartiet og SV. De gikk på mange nederlag, men fikk eierskap til sakene, sier Hareide.

– De har gjort noen samarbeidsavklaringer, som gjør at de kommer tydeligere ut. Det får vi ta med oss, men akkurat nå er det viktigst for KrF å vise velgerne våre at vi jobber for dem, og hva vi står for.

– Jeg tror ikke politikk er noen quickfix. Ved valget for fire år siden satt Senterpartiet ned en kommisjon, fordi de gjorde det så dårlig. De konkluderte med at de risikerte å bli utslettet som et landsdekkende parti. Fire år senere gjør de sitt kanskje beste valg noensinne ut fra forutsetningene. De andre valgene hvor de har gjort det bedre, har det vært EU-avstemning, sier Hareide.

Investerte i bondevenn

Hareide kommer ikke selv fra gård, men føler likevel en sterk tilknytning til landbruket.

– Mine besteforeldre bodde i nærheten av gårder, og fra jeg var seks til tolv-tretten år var noe av det kjekkeste jeg kunne gjøre i sommerferien å stå tidlig opp og være med å melke hos Finn. Han viste en sjelden tålmodighet. Han tok imot meg og to-tre søskenbarn seks-sju uker på rad, og vi fikk være med på melking, måking og til og med kalvefødsel. I ettertid har jeg tenkt på langsiktigheten i det, å være med og sikre en bondevenn på Stortinget 35 år senere. Det gjør at jeg føler meg hjemme når jeg kommer i et melkefjøs. Jeg føler ikke det når jeg kommer til et grisehus, for det har jeg ikke vært med på, forteller Hareide.

Neste artikkel

Dale fortsatt mektigst i landet