Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruksoppgjøret 2018: Her er jordbrukets krav

Bøndene krever 1,83 milliarder.

(Foto: Anders Sandbu)

Bondelaget og Småbrukarlaget ble i går kveld enige om kravet til årets jordbruksoppgjør, og om nå har Lars Petter Bartnes og Merete Furuberg overleverer kravet til staten. Det er på 1,83 milliarder kroner. Innteksøktningen blir ifølge kravet på 25.300 kroner per årsverk.

– Det skal lønne seg å drive matproduksjon med utgangspunkt i jorda, uansett hvor jorda ligger og hvor store jordstykkene er. Det er utgangspunktet for jordbrukets krav. Vi prioriterer tilskuddsordninger som reduserer kostnader, som sikrer bruk av jordressursene, og som investerer i mangfoldet, sier Lars Petter Bartnes.

Her kan du lese jordbrukets krav

Kostnadsvekst og inntektsgap

Kravet er høyt sammenlignet med tidligere år, men svært mye av det skal dekke inn økte kostnader. Hele 1415 millioner kroner skal være nødvendig, bare for å hente inn dette.

– Jeg er svært glad for at et samlet jordbruk i år krever et historisk nytt tilskudd til små og mellomstore melkebruk, prinsipp om innføring av et driftsvansketilskudd og nasjonalt setertilskudd, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag.

Stortinget vedtok ifjor at inntektsgapet til andre grupper skulle tettes. Ifølge Bondelagets tallknuser Anders Huus, som også sitter i budsjetnemnda for jordbruksoppgjøret, er det kun 6000 kroner som er lagt inn for å tette inntektsgapet.

– Jeg har gått gjennom kravene tilbake til 2006, og det er det laveste beløpet landbruket har krevd for å tette inntektsgapet, sier Huus.

Små og mellomstore

Tilskuddet til små og mellomstore melkebruk er et nytt tilskudd som skal gå til bruk med mellom 15 og 30 kyr. Det er omtrent halvparten av alle melkebrukene i Norge. I tillegg vil landbruket ha et såkalt driftsvansketilskudd, som skal hjelpe bønder å holde marginale arealer i bruk.

Det er også geografiske føringer i kravet: Landbruket vil styrke husdyrtilskuddene for melk og ammeku for Sør- og Vestlandet og Nord-Norge.

Annonse

Kravet

Ramma i kravet er på 1830 millioner kroner

Kostnadsdekning utgjør 1415 millioner kroner

Økte målpriser utgjør 198 millioner kroner

Økte overføringer over statsbudsjettet utgjør 1462 millioner kroner

Jordbruksfradraget og frie midler utgjør 170 millioner kroner

Innføre tak på tilskudd

Landbruket krever også at det skal bli lettere å finansiere investeringer på små og mellomstore bruk.

– Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at investeringsvirkemidlene styrkes og brukes på investeringer som er tilpasset ressursgrunnlaget. Ordningene må særlig tilrettelegge for å fornye driftsapparatet på små og mellomstore bruk, står det i kravet.

Mens kravet særlig løfter de små og mellomstore brukene, vil faglaga ha tilbake et tak på tilskuddene. Det vil begrense hvor mye tilskudd de største brukene kan hente ut.

Slik vil landbruket har tak på tilskudd

Tak på husdyrtilskuddet på hhv:

o100 kyr

o 500 storfe

o 250 melkegeit

o 500 sau født foregående år eller tidligere og ammegeit

Tak for arealtilskuddet på hhv:

o 400 dekar grønnsaker

o 100 dekar frukt

o 200 dekar bær

Taket på 100 kyr er svært høyt, og såvidt Bondebladet kan se vil det kun ramme veldig få. De som blir rammet vil heller ikke bli rammet særlig hardt, i og med at de får for de første 100 kuene. Det skal være snakk om totalt inntil en halv million kroner som blir omfordelt. Taket på grønnsaker gjelder et høyere antall produsenter.

Overproduksjon

Både svine- og sauebønder sliter med overproduksjon, og jordbruket krever bedre mulighet til å kunne drive markedsregulering.

– Jordbrukets forhandlingsutvalg vil fremheve viktigheten av å kunne videreutvikle gode markedsbalanseringsmuligheter for å kunne styrke inntektsutviklinga i norsk jordbruk, og nå Stortingets mål om økt norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske arealressurser. I påvente av omsetningsrådets gjennomgang er det særlig viktig å legge til rette for bedre produksjonsregulering innenfor svin og sau, står det i kravet.

– Regjeringa må akseptere næringas rett til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak når det er nødvendig. Det må være en sammenheng mellom ansvaret for overproduksjon og muligheten for å regulere markedet, står det videre.

I fjor ble det som kjent brudd, etter at partene ikke lykkes i å bli enige. Siden den gang har det vært stortingsvalg, og partiene som ønsket å sikre landbruket en inntektsvekst som er minst like høy i kroner som andre grupper har nå flertall. Da var ramma i kravet 1,45 milliarder kroner.

Bondebladet følger saken.

Neste artikkel

– Gir et signal til sauebonden