Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvert femte bruk ubebodd

De minste gårdene utgjør tre av fire eiendommer.

Færre bosatte: Nærmere 64 000 personer har flyttet fra gårdene sine de siste ti årene. Fraflyttingen er størst i Møre og Romsdal. Bildet er tatt fra fjellet Melen med utsikt over Fræna. (Foto: Liv Jorunn D. Sagmo)

De siste ti årene har nærmere 64 000 personer flyttet fra gårdene sine. 30 000 av de rundt 148 000 landbrukseiendommene med bolighus var i 2016 enten fraflyttet eller ble bare brukt som feriebolig, viser ny statistikk fra SSB.

Dermed står hver femte eiendom med bolighus ubebodd per 2016. Slik var det også de to foregående årene.

Flest bosatte på større bruk

Tallene viser også at bosettingen er opprettholdt best på de største eiendommene: Av drøyt 32 000 eiendommer med bolig og mer enn 100 dekar jordbruksareal, var det i fjor «bare» 1 500 eiendommer som ikke var bebodd.

Det tilsvarer 5 prosent, mens 28 prosent av eiendommene med mindre enn 50 dekar jordbruksareal var fraflyttet.

Les mer: Strides om konsesjon til AS

Videre er det store geografiske forskjeller i andelen som er bosatt på en landbrukseiendom. I Oslo og Akershus var mindre enn 2 prosent av befolkningen bosatt på en landbrukseiendom i 2016, mot 20 prosent av befolkningen i Sogn og Fjordane.

På landsbasis er det nå drøyt 7 prosent av befolkningen som bor på en gård.

Bondelaget frykter at nye endringer i konsesjonsregelverket vil gi enda flere ubebodde hus. Priskontrollen faller nå bort for rene skogeiendommer, og i tillegg heves konsesjonsgrensen til 35 dekar jord.

Landbrukseiendom

Per 2016 er det registrert 184 000 landbrukseiendommer i Norge. Av disse er 91 prosent bebygde.

I underkant av 148 000 eiendommer hadde bolighus, og 30 000 av disse eiendommene var enten fraflyttet eller ble bare brukt som feriebolig.

I fjor ble det registrert i underkant av 1 million bygninger på landbrukseiendommene. Det utgjør om lag en fjerdedel av alle bygninger i Norge.

Bondelagets tall viser at seks av ti eiendommer vil fritas priskontroll og boplikt.

Størst nedgang på Vestlandet

«Utviklingen er negativ som resultat av både dagens og forrige regjering»

Fylkesleder Oddvar Mikkelsen i Møre og Romsdal Bondelag
Annonse

Møre og Romsdal er fylket med størst nedgang i bosettingen. I perioden 2006-2015 ble antall bosatte på landbrukseiendom redusert med 5 700.

Fylkesleder Oddvar Mikkelsen i Møre og Romsdal Bondelag mener det ikke lar seg gjøre å stanse denne trenden, men at jordbrukskravets prioritering av Vestlandsjordbruket ville bremset den.

– Det er helt tydelig at Møre og Romsdal har hatt en negativ utvikling som et resultat av både nåværende og forrige regjering, siden vi tradisjonelt har hatt en bruksstruktur som ikke er blitt satset på i senere år. Da blir det mange nedlagte bruk, og mange bruk blir fraflyttet. Fylket har også store avstander og dårlig veistandard. Når folk slutter som bønder og skal over i andre yrker, er det ofte vanskelig å bo på brukene de opprinnelig bodde på. Videre er det litt for mange som ikke ønsker å selge, og som vil beholde bruket i familien. Dermed står brukene ubebodd og blir stående som fritidseiendom, forteller Mikkelsen.

Passer til frukt- og bærdyrking

Fylkeslederen viser til få aktive bruk under konsesjonsgrensen.

– De blir heller ikke omsatt, men blir i familien og brukt som fritidsbolig og eventuelt utleie.

Mikkelsen ser likevel et visst håp for jordbruksdrift på i dag inaktive bruk under konsesjonsgrensen:

– En del eiendommer kan være egnet til frukt- og bærdyrking, med tanke på klimaendringene. Nå er det lite av den næringen her, men deler av fylket har like gode forutsetninger for denne produksjonen som Sogn og Fjordane. Videre er arealavkastningen god, sier han. •

Neste artikkel

Dale: – Overproduksjon jordbrukets eget ansvar