Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forventer kraftig inntektsnedgang

Den norske bonden kan forvente en inntektsnedgang på 14 500 kroner fra 2016. Inntektsgapet til andre grupper er ventet å øke med 40 000 kroner.

Utgangspunktet for årets jordbruksforhandlinger er krevende, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes og småbrukarlagsleder Merete Furuberg i kjølvannet av de ferske tallene fra Budsjettnemnda. Her er de to under overleveringen av jordbrukets krav til jordbruksoppgjøret i 2017. Foto: Stian Eide

Torsdag la Budsjettnemnda fram grunnlagstall for årets jordbruksoppgjør. Oversikten viser at den norske bonden kan forvente en inntektsnedgang på 14 500 kroner fra 2016 til 2018.

– Det er alvorlig for framtida til norsk matproduksjon, og gir et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger, skriver Norges Bondelag i en pressemelding.

Tallenes talle er slik:

* Fra 2016 til 2017 gikk vederlaget ned med 6 500 kroner i snitt.

* Etter de såkalte fordelingsforhandlingene etter Stortingets behandling av fjorårets oppgjør, ble det forutsatt at inntektsnivået skulle øke med om lag 13 000 kroner fra 2017 til 2018. Men de nye tallene fra Budsjettnemnda viser at det stikk motsatte har skjedd: Vederlaget er ventet å gå ned med ytterligere 8000 korner. Da er snittvederlaget i jordbruket på 354 900 kroner.

Budsjettnemndas tall er prognoser. Men det er disse tallene som legges til grunn for hvert års jordbruksoppgjør. Bondelagsleder Lars Petter Bartnes ser svært alvorlig på de nye tallene.

Lønnsgapet øker

– Inntektene til bonden går ned, mens resten av samfunnet drar fra. Det gir et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger. Framtida til norsk landbruk avhenger av at unge bønder tør å satse på trygg og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Det lykkes vi ikke med dersom inntektene til bonden sakker akterut, sier Bartnes i pressemeldingen.

Skulle prognosen slå til, vil inntektsgapet mellom jordbruket og resten av samfunnet øke med over 40 000 kroner per årsverk fra 2016 til 2018.

Annonse

Den forventa inntektsnedgangen for bonden skyldes både kostnadsøkninger, en presset markedssituasjon innenfor de fleste produksjoner, ingen volumvekst i norsk matproduksjonen, og tilnærmet ingen prisvekst i markedet som bonden har fått utbytte av, påpeker Bondelaget og Småbrukarlaget.

Verst for fjørfe og korn/svin-bruk

Oversikten fra Budsjettnemnda inneholder også tall på vederlag for de såkalte referansebrukene. Størst nedgang i inntekten fra 2016 til 2018 har det vært for referansebruk innen fjørfekjøtt/planteprodukter (ned 178 300 kroner) og korn/svin (ned 145 100 kroner. Gjelder for 331 dekar korn pluss 23 avlssvin i Trøndelag).

Innenfor melkeproduksjonen, ser man at de mellomstore og store gårdsbrukene i alle landsdeler må forvente inntektsnedgang fra 2016 til 2018.

Ikke minst for kornbonden er det et gjennomgående lavt inntektsnivå.

– Det bidrar til at kornarealet i Norge er på vei ned. Dette er alvorlig for norsk selvforsyning, og blir et av flere viktige tema i årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes.

Krevende for de fleste produksjoner

Småbrukarlaget trekker særlig fram den pressede markedssituasjonen for både sau/lam, gris, egg og delvis også slaktekylling.

– Dette begrenser jordbrukets muligheter til å ta ut de markedsinntekter som en produksjon i balanse kunne bidratt til. Håndteringen av denne markedssituasjonen er umiddelbart den viktigste oppgaven for jordbruket nå framover. Dagens situasjon viser med all tydelighet behovet for effektive reguleringstiltak både på produksjons- og markedssiden, uttaler småbrukarlagsleder Merete Furuberg i en pressemelding.

Jordbrukets krav vil bli overlevert rundt 26. april. Etter planen, skal jordbruksoppgjøret landes innen 17. mai.

Neste artikkel

Per Skorge går fra Bondelaget til Skogeierforbundet