Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU får strengere antibiotikapolitikk

EU-parlamentet og Rådet er enige om mye strengere regler for å behandle dyr med antibiotika.

Nytt regelverk: Italia er et av flere EU-land som har redusert forbruket av antibiotika, men i noen land har det økt. Bildet er fra et gårdsbruk utenfor Bologna i nord-Italia. Foto: Anders Sandbu

Antibiotikabruken til dyr i EU skal kraftig ned. EU-parlamentet og Rådet har blitt enige om nye og langt strengere regler som skal gjelde både for EU-bøndene og dem som vil eksportere kjøtt til EU.

– Dette er et stort steg for folkehelsa, sier Françoise Grossetête, den franske politikeren som er EU-Parlamentets saksordfører i denne saken.

– Takket være denne loven vil vi klare å redusere antibiotikaforbruket på gårdsbruk, noe som er en viktig kilde til resistens som blir overført til mennesker. Antibiotikaresistens truer med å sende helsesystemet vårt tilbake til middelalderen, sier hun i en pressemelding.

– Seier for parlamentet

Ifølge den nye loven, må medisin ikke under noen omstendighet brukes for å forbedre ytelsen eller kompensere for dårlig husdyrhold.

Å gi enkeltdyr antibiotika forebyggende skal kun skje når en veterinær fullt ut forsvarer det, i saker der det er høy risiko for infeksjoner med alvorlige konsekvenser.

De nye EU-standardene skal også gjelde importert mat.

– Dette er en seier for EU-parlamentet. For eksempel må handelspartnerne våre som ønsker å fortsette å eksportere til EU, også avstå fra å bruke antibiotika som vekstfremmende middel, sier Françoise Grossetête.

Regner med protester

EU-parlamentariker Fredrick Federley sier til svenske ATL at de nye reglene er en kjempestort steg framover – og at han regner med høylytte internasjonale protester.

– Men vi kan ikke ha strengere regler i EU om vi fortsetter å pumpe inn mengder med antibiotika i landene utenfor EU. Da flytter vi bare problemet. Uansett hvor kjøttet kommer fra, skal reglene gjelde om det selges i EU, sier han.

Den nye loven krever blant annet at dyr må undersøkes av veterinær før det blir skrevet ut antibiotika.

Selv om antibiotikabruken forventes å reduseres kraftig, inneholder reglene unntak. Blant annet har fjørfebøndene fortsatt mulighet til å gruppebehandle dyr.

Annonse

Reglene skal tre i kraft tidligst i 2021, ifølge ATL.

Norge ikke isolert fra verden

– Dette er utrolig bra, sier Bondelagets generalsekretær Per Skorge om at det kommer strengere regler i EU.

– Selv om Norge kjører sitt løp, er vi avhengig av situasjonen i EU og den store verden når det gjelder utviklingen av multiresistente bakterier. Dette er en oppgave vi må stå sammen om på tvers av landegrensene. Det er viktig at vi fortsetter jobben vår og ligger langt framme. Men vi er også avhengig av at alle tar dette på alvor. Norge er ikke isolert fra verden. Det er viktig at smittepresset reduseres, sier Skorge.

Han peker på grisenæringa, som har hatt utfordringer med MRSA.

– Det er folk som har tatt med seg MRSA til grisen, det er det som har vært problemet. Vi er kjempeglade for at man nå tar et godt steg i EU, og ønsker det velkommen, sier Skorge.

I Norge blir kun 10 prosent av antibiotikaen brukt til dyr, mens 90 prosent blir brukt til mennesker. Lenger sør i Europa er det tvert imot dyrene som bruker mest antibiotika.

Det utgjør en fare: Antibiotikaresistente bakterier er en global helsetrussel, har Verdens helseorganisasjon (WHO) gjentatte ganger advart om.

Antibiotikaforbruket opp i åtte land

Flere EU-land har jobbet hardt for å redusere forbruket. Et av dem er Italia: Landet har kuttet antibiotikabruken til dyr med nesten 30 prosent fra 2010 til 2013, viser en rapport fra European Medicines Agency (EMA).

Men etter denne nedgangen brukte landet fortsatt over 80 ganger mer antibiotika per kilo kjøtt enn Norge.

Utviklingen i EU har totalt sett gått i positiv retning: Den totale omsetningen av antibiotika til produksjonsdyr gikk ned med 13 prosent fra 2011 til 2015, i de 25 landene som rapporterte til EMA i hele perioden.

Men det var stor variasjon innad: Mens 15 land hadde redusert omsetningen med mer enn fem prosent, var det åtte land som tvert imot hadde økt omsetningen med mer enn fem prosent.

Neste artikkel

Hoksrud: – Ingen tvil om at også folk påvirker klimaet