Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Enige om fordelingen i jordbruksforhandlingene

Bondeorganisasjonene og staten har fordelt ramme.

Jordbruket og staten har blitt enige om bruken av budsjettmidlene. – Norges Bondelag brøt årets jordbruksforhandlinger fordi regjeringa ga oss et tilbud som ikke svarte på utfordringene i norsk landbruk. Stortinget har høynet ramma, men den er likevel for lav til at det er rom for nødvendige satsinger, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. (Arkivfoto: Linda Sunde)

Stortingsflertallet bestående av Høyre, FrP og Venstre vedtok 16. juni en jordbruksavtale med ei ramme på 625 millioner kroner.

Samtidig vedtok partiene målprisene som skal gjelde fra 1. juli i år, og de ga partene i jordbruksforhandlingene i oppgave å fordele de resterende midlene.

– Vi er enig med staten om ei fordeling av midlene i tråd med føringene fra Stortinget, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, som har ledet fordelingsforhandlingene fra jordbrukets side.

Beholder målprisen for gris

– Vi har blant annet fått gjennomslag for å beholde målprisen for gris og det generelle beitetilskuddet. Omfordelingseffektene mellom produsentene er redusert, sier Bartnes.

Les mer: – Blir ikke reelle forhandlinger

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) beklager med hensyn til kutt i arealtilskudd sone 1 og 3.

I sluttprotokollen går det fram at det generelle beitetilskuddet blir kutta med 78 kroner per storfe og 17 kroner per småfe. Til sammen utgjør det 92,6 millioner kroner.

– Det har dessverre ikke vært mulig å endre på statens opplegg om å fjerne/redusere arealtilskudd grovfôr i sone 1 og 3. Diskusjonen rundt dette forholdet har endret seg fra å være en faglig diskusjon om og rundt kanaliseringspolitikken til å bli en rein politisk diskusjon uten faglig forankring. Det beklager jeg sterkt, sier leder i NBS, Merete Furuberg, i en pressemelding.

Tilskuddet til dyr på utmarksbeite øker med 200 kroner per storfe og 35 kroner per småfe. Samlet blir det 128,1 millioner kroner.

– Konstruktive forhandlinger

Statens første tilbud i jordbruksoppgjøret hadde en ramme på 410 millioner kroner. Det siste tilbudet fra staten før bruddet i forhandlingene 16. mai var på 550 millioner kroner.

– Jeg er glad for at vi nå får på plass en jordbruksavtale som styrker grunnlaget for matproduksjon i hele landet. Jeg vil takke jordbruket for konstruktive forhandlinger, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) til NRK.

Hos Bondelaget kan du regne på hvilke utslag avtalen gir på ditt bruk.

Flere endringer

Annonse

Sammenlignet med statens opprinnelige tilbud er det blant annet gjort endringer innenfor følgende poster:

* Ny innretning på driftstilskudd til mjølkekyr og ammekyr – med en klar satsøkning

* Økte bevilgninger til investeringsmidler i jordbruket

* Økning i dagsatsen for tilskudd til avløsning ved sjukdom

* Distriktstilskudd bær, mjølk og kjøtt

* Dobling av tilskuddet til drenering

* Økning i tilskudd til veterinære reiser

* Utviklingsmidler til økologisk jordbruk

* Et nytt utviklingsprogram for geitehold.

Les mer: Full forvirring i Stortinget om årets jordbruksoppgjør

Neste artikkel

– Håper Erna kan holde Elvestuen i tøylene