Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil kjøpe jorde 7,4 mil fra hovedbruket

En bonde fra Toten vil kjøpe et stort jorde i Ullensaker.

Attraktivt: Dette jordet i Ullensaker er på 455 mål, og mangler ikke potensielle kjøpere. Det utgjør nesten all den dyrkede jorda på gården Risebro Vestre. Foto: Stian Eide

Magne Kr. Dyste eier 34 prosent av det familieeide aksjeselskapet Lundstad Grønt AS. De drev i fjor 4100 dekar med jord spredt i fire kommuner i Oppland og Akershus.

Nå vil han kjøpe et jorde på 455 dekar fulldyrka mark. Selskapet leier jorda også i dag, men jordet ligger 7,5 mil unna driftssenteret på Østre Toten.

– Dette legger opp til et dekk og diesel landbruk, og vil endre strukturen i norsk landbruk på en måte vi ikke ønsker, sier Brita Skallerud, nestleder i Norges Bondelag.

Lundstad Grønt har leid og drevet jordet i flere år, og er i dag inne i en tiårig leiekontrakt. Selskapet har vært blant de virkelig store vinnerne i regjeringens landbrukspolitikk:

Fra 2014 til 2015 økte produksjonstilskuddet fra i overkant av en million til nesten to og en halv. Lundstad Grønt var landets nest største mottager av produksjonstilskudd i 2015 og tredje størst med 2,7 millioner i år.

Ettertraktet

Lundstad Grønt er ikke de eneste som er interessert i jorda. Selgeren har en yngre søster som har varslet at hun kan komme til å bruke odelsretten på jorda.

– Min storesøster overtok gården etter min far. Nå vil hun skille jorda fra gården og selge den separat. Da jeg har odel på Risebro Vestre, vurderer jeg å bruke min odelsrett. Jeg ønsker imidlertid at Risebro Vestre skal bestå i sin helhet og ikke splittes opp. Dette på grunn av gårdens historie og min, min far og hans families tilknytning til gården gjennom generasjoner, skriver hun til kommunen.

Også kornbonden Karl Ola Risebrobakken i Ullensaker vil gjerne kjøpe jordet, som ligger bare noen få meter fra gården hans.

I sin kommentar til nabovarslet, som også er sendt til kommunen, skriver han at det aktuelle jordet ville gjøre gården hans drivverdig og bærekraftig. Skulle jorda ende hos ham ville det være omtrent en dobling av den dyrkbare jorda hans.

– Vi betrakter dette som en fin mulighet til å skape en god arbeidsplass for neste generasjon, og å være med på å utvikle landbruksnæringen i Mogreina. I tillegg vil vi nevne at innsatsmidler i forbindelse med produksjon og eventuelt arbeidskraft naturlig vil skaffes til veie fra lokale bedrifter.

Dette er saken:

Lundstad Grønt AS driver i dag det aktuelle jordet som ligger 7,4 km fra driftssenteret.

Einar Kr. Dyste, som eier 34 prosent av Lundstad Grønt, har skrevet kontrakt med eier om kjøp av jordet.

Kommunens administrasjon mente fradeling ikke burde godtas, men ble overstyrt av kommunepolitikerne.

Fylkesmannen stanset fradelingen, men eier har klaget på avgjørelsen.

Fylkesmannen kan enten gjøre om vedtaket sitt eller sende saken videre til Landbruksdirektoratet.

Eierns søster som har odelsrett har gått imot fradelingen. Nabogården har også varslet at de gjerne vil kjøpe jordet.

Lundstad Grønt AS

Selskapet er eid av familien Dyste.

Har de siste to årene vært blant landets største mottagere av produksjonstilskudd.

Omsatte i 2015 for 54 millioner.

Står oppført med 93 ansatte i Proff.no.

Drev i 2015 4100 dekar.

Les også: Her står vi ved et verdivalg for norsk landbruk: Hvem skal eie jorda?

Lokalt eierskap

Brita Skallerud mener det blir feil om jorda ikke skal eies av folk i nærområdet.

– Vi ønsker lokalt eierskap, ikke at folk langt unna kjøper opp jorda uten å være en del av bygda. Verdiene i landbruket skal skapes og eies av dem som bor der, vi ønsker de skal være en del av samfunnet rundt seg, sier hun.

For Skallerud er det viktig å forsvare prinsippet om at jorda skal eies av folk som bor i nærheten.

– I Ullensaker er det ikke fare for at det skal bli lite folk, men mange andre steder i landet er boplikten på gårdene avgjørende for bosettingen, sier nestlederen i Bondelaget.

Stordrift

Bondebladet har ikke lykkes med å få tak i Magne Kr. Dyste, men har snakket med sønnen hans Einar M. Dyste. Han er også styreleder og deleier i Lundstad Grønt.

Einar M. Dyste ser ikke noe problem med å kjøpe jord så langt unna driftssenteret.

– Nei, jeg gjør for så vidt ikke det. For det første er vi avhengige av å drive stort og effektivt for å møte konkurransen fra utlandet. Tollvernet blir mindre for hvert år, for det er satt i en kronesats. Da er vi er avhengig av å kunne drive mer rasjonelt, sier han.

«Vi er avhengige av å drive stort og effektivt for å møte konkurransen fra utlandet»

Einar M. Dyste, styreleder Lundstad Grønt
Annonse

I tillegg trenger de store arealer for å kunne drive jorda på en forsvarlig måte.

– For det andre trenger vi arealer som forsvarer et vekstskifte. Om det skal eies eller leies skal jeg ikke si så mye om, men de som driver med lagringsgrønnsaker i dag er avhengig av ganske store områder for å kunne drive vekstskifte for å unngå sykdommer, sier Einar M. Dyste.

Han understreker at det er hans fars enkeltmanns foretak som skal eie jorda, ikke aksjeselskapet de eier sammen. Mens aksjeselskap kan selges fritt, er jorda som eies av enkeltmanns-foretak kontrollert av konsesjonsloven.

Godt egnet til gulrot

Lundstad Grønt dyrker i dag gulrot på jordet. Norsk Landbruksrådgivning skriver i en uttalelse til Ullensaker kommune at jorda er særlig godt egnet til det.

– Dette spesifikke arealet er jo spesielt egnet for gulrot, det er derfor vi har gått til innkjøp av det. Det gir en sikkerhet for å kunne levere til markedet, at vi kan levere i all slags vær. Denne jorda er av en slik art at vi kan høste i all slags vær uten å få for mye avrenning og jord i veiene. Det er viktig for oss, vi ønsker jo ikke å være til belastning for noen, sier Einar M. Dyste, styreleder og deleier i Lundstad Grønt.

Landbruksrådgivningen skriver også at det er lite av denne type jord på Østre Toten.

– Det er også sikkerhet i å eie i forhold til å leie. Da har vi et mye lengre perspektiv i forhold til å drive jordvedlikehold som kalking og grøfting, sier Dyste.

Einar M. Dyste

Uavklart

Det er ikke klart om fradelingen blir godkjent. Forvaltningen i Ullensaker kommune mente avstanden mellom Lundstad Grønt og Ullensaker ble for lang.

– Hovedutvalg for overordnet planlegging mener avstanden på cirka 75 kilometer mellom omsøkt fradelt areal og driftssenteret i Østre Toten er for lang til at dette blir noen driftsmessig god løsning, skrev administrasjonen da de forberedte saken for kommunepolitikerne.

Kommunepolitikerne valgte likevel å overstyre dem, men fylkesmannen grep inn og stanset fradelingen.

– Driftsmessige gode løsninger forutsetter rasjonelle driftsenheter. Korte avstander mellom de ulike eiendommene/ skiftene med mulighet til å utnytte bygningsmassen og driftsapparatet på en god måte, gir grunnlag for kostnadseffektiv drift som igjen er en forutsetning for rasjonelle driftsenheter, skrev fylkesmannen i avslaget.

Eier har gjennom sin advokat klaget på fylkesmannen, som enten kan gjøre om sitt eget vedtak eller sende saken videre til Landbruksdirektoratet.

Store konsekvenser

Uavhengig av hva du mener om det konkrete oppkjøpet har denne type saker mye å si for hva slags landbruk vi skal ha. I en radius på sju og en halv mil fra Oslo ligger veldig mye av den beste landbruksjorda i landet:

En får med mye av den beste jorda i både Østfold, Buskerud, Vestfold i tillegg til deler av Oppland og Hedmark.

– Da kan du sitte i Oslo og kjøpe den beste jorda i landet, sier Brita Skallerud.

Neste artikkel

– Fatland hindrer verdiskaping for bonden