Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha jordvern inn i Grunnloven

Å verne matjorda er å ta vare på vår viktigste ressurs for å sikre kommende slekter mat, mener stortingsrepresentant for KrF Dagfinn Høybråten. Nå foreslår han endringer i Grunnloven for å sikre et strengere jordvern.

Karl Erik Berge
Publisert: 15.03.12 00:00

– Rammevilkårene må bli strammere fra statens side når det gjelder jordvern, og det må nok kommunene forberede seg på vil skje. Det må i framtiden ikke kunne gå an å ta korteste vei over et dyrket jorde, sa Dagfinn Høybråten i et intervju med Bondebladet nr 4.

Nå har Høybråten tatt initiativ til å ta jordvern inn i Grunnloven for å få til strengere vern. Rigmor Andersen Eide (KrF) er forslagsstiller sammen med den tidligere KrF-lederen.

– Det er også aktuelt å invitere kolleger fra andre partier til å være med å fremme forslaget, sier Høybråten og legger til:

– Myndighetenes praktisering av jordlova må ta utgangspunkt i at det dreier seg om forvaltning av folkets framtidige eksistensgrunnlag. Forvaltning av loven må derfor følge opp prinsippene i miljøvernbestemmelsen i Grunnloven § 110 b.

Full støtte i partiet

– Er det full enighet om dette i KrF?

– Ja, vi har diskutert dette grundig, og det er full enighet om å fremme forslaget, sier Høybråten.

Planen er å fremme forslaget i løpet av vårsesjonen. – I henhold til Grunnloven, må forslaget fremmes før vårsesjonen er omme i juni. Det vil da bli behandlet i neste stortingsperiode, altså etter 2013.

– Grunnlovsendringene må vedtas med et 2/3 flertall, regner du og partiet med å oppnå dette?

– Jeg tror tiden arbeider for denne saken. Vi reiser nå en interpellasjonsdebatt i Stortinget parallellt med grunnlovsendringen som kommer opp allerede 22. mars. KrF har også klare krav til skjerpet jordvern i arbeidet med Landbruksmeldingen under ledelse av Rigmor Andersen Eide. Jeg vil hevde at jordvernet virkelig hører hjemme i Grunnloven. Det handler om generasjonsansvar og lange linjer i forvalterskap av naturressursene.

Sterk signaleffekt

– Du har tidligere sagt at vi har en dramatisk utbygging på matjord, ikke minst i Rogaland, og at vi ikke har sterke nok juridiske virkemidler knytta til matjorda. Mange kommuner velger å ta matjord til utbygging av boliger. Men vil ikke disse endringene også gjøre det mye vanskeligere å bygge ut veger og jernbane, noe som er høyt prioritert i mange områder av landet?

– Grunnlovsbestemmelsen i seg selv vil ikke endre myndighet og ansvar i dagens jordvernlovgivning. Men den vil gi en betydelig signaleffekt. 

– Vil eventuelle endringer i Grunnloven være nok til å stoppe den dramatiske nedbyggingen av matjorda her i landet?

– Nei. Det må følges opp av forslag til vernebestemmelse i jordloven og andre tiltak. Dette er blant de tingene vi vil ta opp i interpellasjonsdebatten senere denne måneden.

Svært positivt signal

– Det er veldig bra at Dagfinn Høybråten og KrF engasjerer seg så sterkt i jordvern. Vi støtter dette fullt ut, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge. Han mener eventuelle endringer i Grunnloven vil gi sterkere føringer for andre lover, som for eksempel Plan- og bygningsloven og Jordloven.

– Det er klart at dette er et viktig bidrag for å få til et strengere jordvern. Jordvern handler om å sikre matjord og matproduksjon for framtidige generasjoner, sier Skorge, og fortsetter:

– Det er et veldig stort engasjement rundt jordvern for tida, både i næringa og blant folk flest. Det er jo nesten ikke et bondelagsmøte uten at jordvern står på dagsordenen. Jeg tror det blir lett å få med seg folk til å støtte dette forslaget, forslaget tar pulsen på en trend som er veldig aktuell.