Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha jordvern inn i Grunnloven

Å verne matjorda er å ta vare på vår viktigste ressurs for å sikre kommende slekter mat, mener stortingsrepresentant for KrF Dagfinn Høybråten. Nå foreslår han endringer i Grunnloven for å sikre et strengere jordvern.

– Rammevilkårene må bli strammere fra statens side når det gjelder jordvern, og det må nok kommunene forberede seg på vil skje. Det må i framtiden ikke kunne gå an å ta korteste vei over et dyrket jorde, sa Dagfinn Høybråten i et intervju med Bondebladet nr 4.

Nå har Høybråten tatt initiativ til å ta jordvern inn i Grunnloven for å få til strengere vern. Rigmor Andersen Eide (KrF) er forslagsstiller sammen med den tidligere KrF-lederen.

– Det er også aktuelt å invitere kolleger fra andre partier til å være med å fremme forslaget, sier Høybråten og legger til:

– Myndighetenes praktisering av jordlova må ta utgangspunkt i at det dreier seg om forvaltning av folkets framtidige eksistensgrunnlag. Forvaltning av loven må derfor følge opp prinsippene i miljøvernbestemmelsen i Grunnloven § 110 b.

Full støtte i partiet

– Er det full enighet om dette i KrF?

– Ja, vi har diskutert dette grundig, og det er full enighet om å fremme forslaget, sier Høybråten.

Planen er å fremme forslaget i løpet av vårsesjonen. – I henhold til Grunnloven, må forslaget fremmes før vårsesjonen er omme i juni. Det vil da bli behandlet i neste stortingsperiode, altså etter 2013.

– Grunnlovsendringene må vedtas med et 2/3 flertall, regner du og partiet med å oppnå dette?

Endringer i Grunnloven

Forslag til grunnlovsendringer må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. Forslagene blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode. Endringer i Grunnloven behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen og vedtas i Stortinget i plenum. Grunnlovsendringene må vedtas med et 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes. Grunnlovsforslagene legges frem som et dokument for Stortinget (Dokument nr. 12).

Grunnloven § 110 b slik den lyder i dag:

«Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.

For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen.

Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.»

Forslag til ny lovtekst, første avsnitt, fra Dagfinn Høybråten og KrF:

«Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer, herunder Madjordressourcer, skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.»

– Jeg tror tiden arbeider for denne saken. Vi reiser nå en interpellasjonsdebatt i Stortinget parallellt med grunnlovsendringen som kommer opp allerede 22. mars. KrF har også klare krav til skjerpet jordvern i arbeidet med Landbruksmeldingen under ledelse av Rigmor Andersen Eide. Jeg vil hevde at jordvernet virkelig hører hjemme i Grunnloven. Det handler om generasjonsansvar og lange linjer i forvalterskap av naturressursene.

Sterk signaleffekt

Annonse

– Du har tidligere sagt at vi har en dramatisk utbygging på matjord, ikke minst i Rogaland, og at vi ikke har sterke nok juridiske virkemidler knytta til matjorda. Mange kommuner velger å ta matjord til utbygging av boliger. Men vil ikke disse endringene også gjøre det mye vanskeligere å bygge ut veger og jernbane, noe som er høyt prioritert i mange områder av landet?

– Grunnlovsbestemmelsen i seg selv vil ikke endre myndighet og ansvar i dagens jordvernlovgivning. Men den vil gi en betydelig signaleffekt. 

– Vil eventuelle endringer i Grunnloven være nok til å stoppe den dramatiske nedbyggingen av matjorda her i landet?

– Nei. Det må følges opp av forslag til vernebestemmelse i jordloven og andre tiltak. Dette er blant de tingene vi vil ta opp i interpellasjonsdebatten senere denne måneden.

Svært positivt signal

– Det er veldig bra at Dagfinn Høybråten og KrF engasjerer seg så sterkt i jordvern. Vi støtter dette fullt ut, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge. Han mener eventuelle endringer i Grunnloven vil gi sterkere føringer for andre lover, som for eksempel Plan- og bygningsloven og Jordloven.

– Det er klart at dette er et viktig bidrag for å få til et strengere jordvern. Jordvern handler om å sikre matjord og matproduksjon for framtidige generasjoner, sier Skorge, og fortsetter:

– Det er et veldig stort engasjement rundt jordvern for tida, både i næringa og blant folk flest. Det er jo nesten ikke et bondelagsmøte uten at jordvern står på dagsordenen. Jeg tror det blir lett å få med seg folk til å støtte dette forslaget, forslaget tar pulsen på en trend som er veldig aktuell.

Neste artikkel