Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

VIDEO: Den siste praktikanten

Ragnhild Nokevje fikk praktikantplass i siste liten.

Praktikantordningen i landbruket skulle rekruttere ungdom uten bakgrunn fra gård. Ragnhild Nokevje (20 år) fra Skien er en av de siste som får deler av lønna si via Fylkesmannen.

Ordningen ble opprettet for skogbruket i 1989 og senere utvidet til å gjelde landbruket. Men med årene har praktikantstillinger blitt nedprioritert, i tillegg har antall søkere blitt færre.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at søkertallet er redusert fra 178 søkere i 2002, til 19 søkere i 2013.

Mats Petter Sydengen i Landbruksdirektoratet mener å ha en forklaring på dette.

– Siden pengene ble gikk gjennom de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene, og fylkesmennene selv kunne bestemme hva pengene skulle gå til, valgte en stor andel å nedprioritere midler til praktikantplasser, sier Sydengen

1. januar i år var ordningen med praktikant i landbruket historie.

Les mer: Magnus Nideng kjøpte sauer for konfirmasjonspengene

Drømmer om egen gård

Ragnhild Nokevje er oppvokst i et byggefelt i Skien, men helt siden barndommen har hun drømt om å eie en egen gård. I dag er drømmen moderert til å jobbe med storfe.

– Det koster for mye å kjøpe gård. Jeg er egentlig fornøyd så lenge jeg kan jobbe innenfor landbruket. Enten som avløser, eller kanskje på Geno. Jeg er veldig interessert i avl og storfe, og tenker det kunne vært jobben for meg, sier Nokevje.

– Skulle jeg starte som bonde med egen gård, blir det uansett ikke ennå, legger hun til.

Annonse

Les mer: Frislipp av konsesjon og priskontroll kan ramme de unge

Turnus

I hele januar og februar har den unge praktikanten arbeid i Notodden. Der har hun morgen- og kveldsskift, og jobber ti dager i strekk og har fire dager fri.

I vinter rullerte hun mellom fire gårder, med ulike driftsformer, i Skien-traktene. Til våren reiser hun videre til et sauebruk i Seljord.

Det er Nokevje selv som har etablert kontakt med de ulike bøndene.

– Det er verdifullt å være på mange ulike steder. Både ulike fjøs og ulike rutiner. Her kan jeg lære mer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og ta med meg dette videre, sier hun.

Les mer: Karoline ble heltidsbonde som 20-åring

Lærer i praksis

Det meste i det høyteknologiske fjøset i Notodden går automatisk. Fôring, melking og gjødselskraping av spaltegulvet gjøres av roboter. Men Ragnhild lærer mye likevel. Spesielt når det kommer til rutiner og hvordan bonden tenker.

– Jeg kan mye i teorien fra før av, men nå lærer jeg arbeidet i praksis, sier Nokevje.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag